Forbudt å bruke barn som tolk

Fra 1. juli er det forbudt å la barn under 18 år, både barn til de involverte i en sak og andre barn, tolke. Forbudet gjelder tolking på alle språk.   

Til tross for økende fokus på hvor viktig god kommunikasjon er i helsetjenesten og at tolking er en profesjonsutøvelse som krever ferdigheter og kompetanse, oppstår det av og til situasjoner som gjør at barn blir bedt om å tolke voksnes samtaler – også i sykehusene.

Kvalifiserte tolker lønner seg

– Dette er svært uheldig av flere årsaker, sier tolkefaglig rådgiver Jessica P. B. Hansen ved Tolkesentralen. – På den ene siden medfører det en ekstra belastning for barnet som blir sittende med et stort ansvar for sin egen og sin families situasjon. Dette kan være situasjoner som barnet selv ikke helt forstår eller har oversikt over og kanskje heller ikke har ressurser til å bearbeide i etterkant. På den andre siden er ikke det å be barn om å tolke eller formidle beskjeder i sykehusmøter en heldig praksis for pasienten eller for sykehuset heller. Dersom det ikke benyttes kvalifisert tolk i møter med pasienter og pårørende, viser amerikansk forskning at risikoen for gjeninnleggelser øker, risikoen for feildiagnostisering øker, risikoen for feilbehandling øker (1,2,3) og antallet liggedøgn øker (2,3). Å bruke kvalifisert tolk lønner seg altså.

Forbudt ved lov

Fra 1. juli er det, i henhold til forvaltningslovens § 11e forbudt å la barn under 18 år tolke mellom helsepersonell og pasienter eller pårørende. Dette gjelder både barna til de involverte i saken og andre barn under 18 år. Forbudet gjelder tolking på alle språk.

Unntak skal registreres i Achilles

Det kan gjøres unntak dersom det er nødvendig for å unngå tap av liv eller alvorlig helseskade i tillegg til andre nødsituasjoner. Unntak kan også gjøres i tilfeller der det ut fra hensynet til barnet og omstendighetene for øvrig må anses som forsvarlig. Alle tilfeller der det gjøres unntak, skal registreres i Achilles. Dersom det må gjøres unntak, bør barnet også følges opp i etterkant.

 

Mer informasjon

Informasjon om lovendringen blir sendt linjevei i sykehuset.

I tillegg kan du lese mer om kommunikasjon via tolk og viktigheten av å bruke kvalifisert tolk fremfor familiemedlemmer og tospråklige ansatte i OUS’ retningslinje på nivå 1 i eHåndbok, «Tolk og tolketjenester i møte med minoritetsspråklige pasienter».

Helsedirektoratet skriver også om hvorfor det er viktig å bruke kvalifisert tolk fremfor barn og familiemedlemmer, også i tilfeller der pasienten selv kanskje ikke ønsker tolk. Det er helsepersonellets ansvar å forklare hvorfor tolk er nødvendig.

OUS’ egen integrerte tolketjeneste, Tolkesentralen, er behjelpelig med opplæring og informasjon om tolketjenester og kommunikasjon via tolk, og Tolkesentralens rådgivere kan veilede og gi anbefalinger i tilfeller der pasient eller pårørende ønsker at familiemedlemmer skal tolke.

Referanser

  1. Helsedirektoratet, (2011), Veileder om kommunikasjon via tolk
  2. Quan, 2011, The High Costs of Language Barriers in Medical Malpractice
  3. Lindholm, Hargraves, Ferguson, Reed, 2012, Professional Language Interpretation and Inpatient Length of Stay and Readmission Rates

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: