– Kan få fatale følger

Hvor viktig er det egentlig at pasienter bruker navnebånd?

annettealestrom2
Kvalitetsleder Annette Aleström er fornøyd med at bruken av navnebånd har økt, men er ikke i mål enda.

Det var i august 2013 at en hjertepasient fikk hjertestans og falt om bevisstløs mens han var på vei til en røntgenundersøkelse. Personalet kom raskt til og gjennomførte livreddende behandling, som førte til at pasienten kom gjennom hendelsen uten skade.

Imidlertid manglet pasienten armbåndet som viser identiteten.

Dersom personellet som kom til hadde vært avhengig av identitet og medisinske opplysninger om pasienten for å kunne gi riktig hjelp, kunne dette satt pasienten i en livsfarlig situasjon. I dette tilfellet gikk det likevel bra, samtidig som det understreker viktigheten av at alle pasienter alltid har navnebånd.

Viktigste sjekkpunktet
Annette Aleström er kvalitetsleder i Klinikk for radiologi og nukleærmedisin og har siden september 2013 jobbet mye for å heve sikkerheten rundt identifisering og pasienter og prøver – og mer konkret bruken av navnebånd.

– Man risikerer først og fremst at det kan være en annen pasient eller at det tas feil prøver, enten ved det tas prøve av en annen pasient enn den som står på henvisningen i rekvisisjonen. Spesielt med tanke på blodtransfusjon, hvor det kan få fatale følger hvis en pasient får feil blod. Navnebåndet er jo det viktigste sjekkpunktet her, forteller Aleström.

I tillegg til blodtransfusjon er det særlig etter operasjon at manglende ID-bånd er spesielt kritisk. Da er pasienten gjerne ikke i stand til å kommunisere, og ofte vil flere yrkesgrupper utføre undersøkelser og behandlingstiltak kort tid etter ankomst på enten postoperativ eller intensiv avdeling.

Aleström er tydelig på at OUS – pasientomfang tatt i betraktning – burde være spesielt bevisst på pasienten-ID og bruk av navnebånd.

Naturlig del av innskrivningssamtalen
Hun initierte kampanjen «Vet du ikke hvem jeg er?» i 2013. Avdeling for radiologi og nukleærmedisin på Rikshospitalet og Ullevål (ARN RH/UL) og Avdeling for medisinsk biokjemi ved Rikshospitalet og Radiumhospitalet (MBK RH/RA) gjennomførte den gang prevalensmålinger av antall pasienter uten navnebånd før og etter kampanjen. Som tabellen viser har det vært en merkbar forbedring i bruken av navnebånd.

tabell

Relatert til navnebånd har det også nylig blitt gjennomført en pilot med håndholdte skannere som skal kunne lese navnebåndene. Erfaringene fra piloten tilsier at skannerne var litt for store, og i påvente av et kompatibelt trådløst nettverk vil disse ikke tas i bruk av sykehuset enda.

– Vi er fornøyd med forbedringene, men når det gjelder pasientsikkerhet er man aldri helt i mål. Hensikten med navnebåndene er å minimere stegene hvor menneskelig feil kan oppstå, avslutter Aleström.

 

Besøk standen til Sikker ID

Sikker ID har stand rundt om på sykehusene i OUS i løpet av pasientsikkerhetsuka. Tirsdag 15. november finner du de i sentralblokka på Ullevål.

Program for pasientsikkerhetsuka (pdf)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: