Har fusjonen påvirket pasientsikkerheten?

Stadig færre pasienter dør på sykehus, men nå gjennomgår Nord-Europas største hvert enkelt dødsfall.  

sandkaastad
Trine Sand Kaastad

Tidligere kirurg og avdelingsleder, nå overlege, spesialrådgiver og forsker, Trine Sand Kaastad, har siden 2014 forsket på dødsfall i Oslo universitetssykehus. Forskningen springer ut fra pasientsikkerhetsarbeidet i OUS og det nasjonale Pasientsikkerhetsprogrammet. I OUS dør det 1000 til 1300 pasienter årlig – isolert sett et relativt lavt tall pasientomfang tatt i betraktning.

Men hva ligger egentlig bak disse dødsfallene?

Sand Kaastad benytter, i tillegg til en metode tilbudt gjennom Pasientsikkerhetsprogrammet, et omfattende britisk verktøy for å se om det har vært såkalt «uønskede dødsfall» i Oslo universitetssykehus. Hun har også med seg en ekstern sykepleier og lege i arbeidet.

– Ettersom vi ikke har noe sammenliknbar forskning fra før 2014, så kan jeg ikke svare konkret på om det har blitt bedre eller verre siden fusjonen. Men det er mye å lære av å gå gjennom dødsfallene og at det kan bidra til forbedring som meldes tilbake til avdelingene. Dessuten skal forskningsresultatene brukes som grunnlag for evaluering av den intervensjonen som er i ferd med å implementeres i OUS etter mal fra Mayo Clinic, tilnærmet prospektiv vurdering av alle dødsfall av lokale fagfolk for å lete etter muligheter for forbedringer i helsehjelpen i egen enhet.

Sand Kaastad påpeker at det er mange faktorer som spiller inn. Faktorer man har vært klar over lenge, men som blir ekstra viktig å standardisere i et stort sykehus. Samhandlingsreformen som trådte i kraft i 2012 skulle bedre samarbeidet mellom sykehus og kommune – en ordning hvor det blant annet legges opp til redusert liggetid på sykehus, som også bidrar til at majoriteten dør på sykehjem eller i eget hjem.

Program for pasientsikkerhetsuka (pdf)

 
Etterlyser pasientdialog
Tidligere i sommer kom det frem at rundt halvparten av alle dødsfallene ved Kongsvinger sykehus kunne vært forebygget. Sykehuset benyttet tilsvarende gjennomgang som ved OUS, men Sand Kaastad stiller seg skeptisk til validiteten i funnene.

– Jeg er litt kritisk til disse funnene. For det første ligger det en enorm kompleksitet i målingsverktøyene som gjør det vanskelig å gjøre det konsistent. Hva betyr det at man forebygger et dødsfall? Betyr det for 10 år, noen måneder eller bare noen dager? At vi kan gjøre så mye blir et stadig mer aktuelt dilemma i vår del av verden, men ofte er det like greit for pasienten å akseptere at man heller går inn i en palliativ fase, sier Sand Kaastad.

Hun etterlyser mer og bedre dialog med pasientene før de blir så dårlig at det ikke lenger er forsvarlig å ta opp slike problemstillinger.

– Veldig ofte er det de pårørende som tas inn i den diskusjonen, men i veldig liten grad er det dokumentert at pasienten selv er tatt med på råd. Her ser vi et forbedringsområde.

Arbeidet med kontinuerlig vurdering av dødsfall på sykehuset fra 2015 forventes å bidra til å sikre god fremtidig pasientsikkerhetskultur i årene som kommer.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: