Vellykket innføring av e-resept og kjernejournal

Innføringen av e-resept og kjernejournal ved Oslo universitetssykehus har vært vellykket. Sykehuset tok i bruk løsningen i september i fjor og i løpet av november hadde alle avdelinger fått tilgang. Løsningene legger til rette for bedre og tryggere pasientbehandling gjennom enklere tilgang til kritisk informasjon. 

kjernejournal_prosjektgruppen

Kjernejournalprosjektet representert ved prosjektleder Erling Wold, delprosjektleder for informasjon og opplæring, Ulla Kiberg, og Lars-Petter Granan, som er konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved OUS og fagansvarlig i prosjektet.

Alle helseforetak i Helse Sør-Øst har tatt i bruk e-resept og frem til sommeren vil de resterende fire helseforetakene, Vestre Viken, Sykehuset i Vestfold, Sykehuset i Østfold og Sykehuset i Telemark, også ta i bruk kjernejournal. Prosjektet ved OUS ble avviklet ved nyttår etter vellykket implementering.

– Innføringen av e-resept og kjernejournal har vært et viktig steg for å gi en enda tryggere pasientbehandling samt å legge til rette for at helsepersonell, særlig leger i klinikken, sykepleiere og jordmødre, skal ha enkel tilgang til kritisk og relevant informasjon om pasienten, forteller prosjektleder, Erling Wold.

– Sammen gir løsningene en rekke gevinster, og vil kunne gi store fordeler ved utbredt bruk, sier han.

Enklere tilgang til kritisk informasjon
Gjennom e-resept kan helsepersonell bidra til blant annet tryggere legemiddelbruk, unngå dobbeltforskrivning og uheldige interaksjoner. Det vil også være svært vanskelig å forfalske resepter når de sendes elektronisk og det vil være enklere å få full oversikt over legemiddelbruk. I tillegg forenkles søknadsprosesser slik at man sparer tid.

Kjernejournal er en samling av utvalgt helseinformasjon som kan være kritisk i akuttmedisinske situasjoner. Dette kan f.eks. være informasjon om alvorlige allergier, implantater eller sykdom. Kjernejournalen skal sørge for at informasjon som er essensiell for medisinske vurderinger, beslutninger og behandlinger (inkl. det å avstå fra behandling) i akuttkjeden alltid er tilgjengelig for alt behandlende helsepersonell uansett hvor i landet pasienten befinner seg.  Den inneholder også mye informasjon som også finnes i e-resept da medikamentell informasjon også kan være viktig i en akutt situasjon. Det gjelder også andre opplysninger som ikke nødvendigvis er viktige i en akuttsituasjon, men som kan utvikle seg til en dersom de ikke tas hensyn til. Dette kan være enkle ting som for eksempel implantater i kroppen, som gjør at en MR ikke kan utføres.

– Siden det primært kun er leger, inkludert fastleger, som kan registrere kritisk informasjon i kjernejournalen så vil denne aldri bli bedre enn det vi leger selv sørger for å gjøre den. Alle som sitter med informasjon om pasienten en har foran seg som kan være viktige å kjenne til i en akuttmedisinsk situasjon, plikter å registrere denne i kjernejournalen. Det er kun slik vi kan få et felles trygt og godt arbeidsverktøy når den enkelte innbygger har behov for akutt helsehjelp, sier Lars-Petter Granan, konstituert overlege ved Avdeling for smertebehandling ved OUS og fagansvarlig i prosjektet.

Gode erfaringer fra klinikken
Lege i Klinikk Psykisk helse og avhengighet ved OUS, Suleman Akram, har god erfaring med bruk av kjernejournal og benytter seg ofte av oppslagene i sin klinikkhverdag.

– Da jeg jobbet i Helse Vest ble jeg godt kjent med bruk av kjernejournal. Der benyttet vi den hyppig og jeg savnet løsningen da jeg først begynte på OUS. Nå har vi endelig fått den her også, forteller han.

– Kjernejournalen gir et godt oversiktsbilde over informasjon som kan være viktig i pasientbehandlingen. Det være seg faktorer vi må ta hensyn til, hvem som har utført- og hvilken behandling pasienten har mottatt tidligere, pårørende osv., legger han til.

Akram er en av de legene med flest oppslag i kjernejournalen. Han benytter seg dermed ofte av de fordelene e-resept og kjernejournal gir. I sin kliniske hverdag legger han i liten grad inn informasjon i løsningen selv, men er helt avhengig av å kunne hente ut relevant og nødvendig informasjon.

– Jeg synes alle verktøy som kan lette arbeidshverdagen er interessant. Hvilke behov og hvordan man benytter seg av løsningene varierer selvsagt i forhold til hver enkeltes kliniske hverdag. Jeg vil oppfordre alle som kan til å benytte seg av løsningene. Slik sikrer vi helhetlig bruk og at viktig informasjon er tilgjengelig for å forenkle vår hverdag. Spesielt i mottaksprosessen, avslutter han.

Ulike behov
Linda Christina Soilammi er medisinsk operatør og seksjonsleder ved AMK OUS. Ved hennes enhet benyttes kjernejournal noe annerledes enn i klinikken.

– Vi har ikke tid eller anledning til å benytte den til noe annet enn kritisk informasjon fordi  vi jobber under et sterkt tidspress i akutte situasjoner. Oppslagene kan hjelpe oss å gjøre livreddende tiltak frem til ambulanse kommer og hjelp til å sende pasienten til riktig behandlingssted dersom det er avgjørende. Vi kan også være med på å avdekke tilfeller der tilsynelatende ufarlige symptomer kan være kritisk ved diagnoser som står oppført i kjernejournalen. Vi slår også opp på ambulansepersonells vegne for å bistå dem på stedet.  Derfor er vi helt avhengig av å kunne stole på at informasjonen som ligger i kjernejournalen er oppdatert, viktig og relevant, understreker Soilammi.

Bruken av kjernejournal er varierende ved AMK. Hovedsakelig fordi alle oppslag registrerer, med noen dagers forsinkelse, hvem som har gjort oppslagene. For egen sikkerhet er det mange på sentralen som ikke ønsker å bli identifisert da de også slår opp på ambulansepersonells vegne og dermed kan bli dratt inn i anliggende de ikke egentlig er innblandet i. Selv om det ikke har oppstått uønskede situasjoner etter ibrukstagelsen, er det fortsatt stor skepsis blant noen av de ansatte.

– Det er helt klare fordeler ved å benytte seg av oppslag i kjernejournal for oss som jobber på AMK, sier Soilammi.

Prosjektleder Wold forteller at de er klar over utfordringene og bekymringene seksjonen har, og at de sammen har hatt møter med seksjonen der også Direktoratet for e-helse har deltatt.

– Prosjektet har ansvar for innføringen av kjernejournal, foretaket for å ta den i bruk, mens det er Direktoratet for e-helse som står for de juridiske aspektene og ivaretakelsen av disse. Dog har det vært en inngående kommunikasjon mellom prosjektet, AMK og Direktoratet for e-helse når det gjelder akkurat denne saken og vi håper det kan finnes en løsning for å imøtekomme behovene , avslutter han.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: