Brukerinvolvering bidrar til koordinert samhandling og pasientsikkerhet

Lilli-Ann-Stensdal-600px
Lilli-Ann Stensdal, nestleder i Brukerutvalget i OUS

– Planlegg utskrivelsen ved innleggelsen. Gi oss forutsigbarhet, sa Lilli-Ann Stensdal, nestleder i Brukerutvalget i OUS under det årlige seminaret med OUS og Oslo kommune.

For femte år på rad møttes Bydelsdirektørene i OUS sektor, Sykehjemsetaten ,Velferdsetaten, Helseetaten i Oslo, Medisinsk klinikk, Klinikk Psykisk helse og avhengighet og Avdeling samhandling ved OUS til felles seminar for å forbedre samarbeidet og overgangene mellom behandlingsstedene og behandlere.

– For å utnytte vår komplementære kunnskap i sykehus og bydel må vi utvikle mer fleksible tjenestetilbud som henger sammen, sier leder for avdeling for samhandling ved OUS, Kari Skredsvig.

Det er overgangene som er utfordringen- det er helt avgjørende med bedre informasjon, både skriftlig og muntlig og ikke minst bedre koordinering av hele tjenestetilbudet. Kunnskap om hverandre er viktig, og det er viktig ikke å love noe på vegne av andre som den andre part ikke kan holde.

Kari-800-px
Kari Skredsvig, leder for avdeling for samhandling ved OUS

– Men den viktigste forutsetningen for og lykkes er sterkere brukerinvolvering både i sykehus og i bydelene, sier Skredsvig, vi må spørre pasientene: Hva er viktig for deg for at du skal mestre livet ditt?

 «Har du sett en bydel så har du ikke sett dem alle»

Alle føler de er spesielle, men det som er spesielt er at de stort sett har ansvar for samme type pasienter. De fleste er multisyke og er over 65 år. Fra 65 årsalder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer. Omtrent 2/3 av helsebudsjettet går med til å behandle den multisyke pasienten.

I samarbeidet med pasientene er Samvalg viktig: helsepersonell og pasient og pårørende skal sammen sette pasienten i stand til å ta et valg som er det beste for pasienten. Og informasjon må gis slik at valg kan tas på reelt grunnlag.

Ikke sløs med livet mitt!

Mange av problemene i et pasientforløp skjer i overgangene. Derfor er det sammenhengende forløpet viktig. Pårørendes roller er viktige og må vurderes inn i et pasientforløp. Den unge pasienten skal også høres- man blir som man blir møtt!

– Gi oss forutsigbarhet. Informer om at det finnes pasientorganisasjoner som kan være til stor hjelp. Følelsen av ikke å være alene er viktig. Jeg har aldri opplevd at noen fagpersoner har fortalt meg om at det finnes pasientorganisasjoner og har erfaring både som pasient og som pårørende, sa Stensdal.

Barn og unge

Også innen barnehabilitering er det behov for å utvikle modeller som sikrer samhandling. Det må bli en tydeligere ansvarsdeling mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten. I barnehabiliteringen blir som regel samhandlingen livslang, og derfor må det bygges flere ambulante team som kan komme til brukeren der brukeren er.

Sandra-4
Sandra Scott Nicolaysen, leder av Ungdomsrådet i OUS

– Jeg må vite hva du tenker, jeg trenger å bli møtt, sett og hørt, sa Sandra Scott Nicolaysen, leder for Ungdomsrådet i OUS.

 

Barn og unge er selvstendige individer med egne rettigheter. Alle tiltak som iverksettes må støtte utviklingen til barn og unge. Derfor kan ikke tiltak for voksne innen psykisk helsevern overføres til barn og unge. Det kreves som regel et godt samarbeid mellom Barne -og ungdomspsykiatrien, barnevern, skole, helsestasjoner og fastleger.

Og flere «gullkorn» falt på konferansen:

«Det er lov å gjøre feil, men alle feil skal være nye».
«Ikke lass på med flere personer for å løse problemene»
«Vær tidlig ute og snakk sammen»
«Egendriven til pasienten er den viktigste faktoren for vellykket rehabilitering»
«Sykehuset må ut i bydelene- ambulante team, f.eks rehabiliteringsteam»
«Fastleger og avtalespesialister må med, jo mer arbeid fastlegen gjør innen forebygging, jo mindre blir behovet for egne rehabiliteringsforløp»
«Prioriteringer må baseres på behov og kjennskap til de problemene som skal løses»
«Vi må ha systemer for å møtes ikke bare når det stormer, vi må i større grad bygge felles kultur for å møte utfordringene!»
For å bedre samhandlingen mellom sykehus og bydeler utarbeides det årlige felles handlingsplaner. Vi må slutte å være reaktive, vi må bli proaktive!, var oppfordringen.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: