Kompetanseprogram i sårbehandling

– Du må se hele mennesket, ikke bare såret. Og du må lese såret for å se hva du må gjøre. Mange blir veldig opptatt av bandasjene i stedet for å se hva slags type sår det er og hva det såret trenger, sier sårspesialistene ved plastikkirurgisk avdeling.

Fagsykepleiere på plastikkirurgisk avdeling på Rikshospitalet sengepost og poliklinikk har videreutdanning i sårbehandling. Etter å ha sett at sårbehandlingen i avdelingen var litt ulik fra sykepleier til sykepleier, tok de initiativ til å starte et Kompetanseprogram i sårbehandling: en systematisk opplæring i sårbehandling.

Her ønsket de å standardisere sårbehandlingen og gi økt kunnskap om sår og sårbehandling. Kompetanseprogram i sårbehandling er for nyansatte sykepleier i avdelingen og sykepleierstudenter. Deler av kurset er også tiltenkt LIS legene. Kompetanseprogrammet går over to dager og til nå har ca 35 sykepleiere deltatt.

– Vi har alltid hatt et «mester-svenn» opplæring sårbehandling der en erfaren sykepleier går sammen med en mindre erfaren sykepleier. Men vi savnet å sette dette i system, standardisere observasjoner, bruk av bandasjer og terminologi. I tillegg ønsket vi at sykepleierne skulle få mer kunnskap slik at man kunne begrunne hvorfor man ønsket å bruke den bandasjen fremfor en annen, sier Nina Lindberg, fagutviklingssykepleier.

Nina,-Linda,-Eva
På bildet ser du fra venstre: Nina Lindberg, Linda Ånes Støen og Eva Christiansen

Kurset tar for seg:

  • kirurgiske sår
  • akutte sår som brannskader,
  • nekrotiserende facitter,
  • degloveringsskader,
  • kirurgiske operasjonssår som hudtransplantasjoner, donorsted, lapper, suturlinjer.
  • kroniske sår og kreftsår. Kroniske sår som arterielle og venøse sår, diabetessår.

I tillegg er det fokus på hudens oppbygging, sårhelingsprosessen, hygiene og infeksjon, forutsetninger for sårheling, sårterminologi, ulike bandasjer og skyllemidler.

– God hygiene er viktig, så husk å beskytte både pasienten og deg selv mot bakterier. Hvis pasientene ser oss gjøre ulike ting hver gang en ny sykepleier skal stelle såret, kan det gjøre dem utrygge, sier Linda Årnes Støen, fagsykepleier.

Hvem – hva – hvor i sårbehandling

– Et sårskift må hele pasienten vurderes, ikke bare såret. Sårtilheling påvirkes av ernæring og andre sykdommer. Man må rett og slett vite hva man har foran seg, sier Eva Christiansen som er sårsykepleier og har tatt mastergrad sårbehandling i England.

Gjør en sårvurdering av hvilke vevstyper som finnes på sårbunnen

  • Granulasjonsvev er rød-oransje bringebærtopper som må fylle såret før hudcellene kan krype over.
  • Nekroser er gule eller svarte som er død hud som må fjernes fordi dette kan gi sårinfeksjon.
  • Blottlagt bein eller sener, eller fett som er skjørt vev som må beskyttes og holdes fuktig
  • Sårkantene og huden rundt:se ettertegn til for mye eller lite væsking, eksem, tynn hud, irritasjoner m.m.

Sårbunnsoptimalisering

  • Sårbunnssoptimalisering (Wound bed preparation) består av følgende trinn:
  • fjern dødt vev og rengjørsåret og huden rundt (debridering),
  • bakterie og inflammasjonskontroll
  • reguler fuktighet (et sår skal være balansert fuktig).

Bandasjering

Hvilken bandasje du skal bruke bestemmes etter sårvurderingen og hvordan såret ser ut etter rengjøring. Det er mange ulike bandasjer og som hovedsak velger man ut fra hvor mye såret væsker og om det er infeksjonstegn til stede.

Ved mye væsking velg gjerne skumbandasjer, kanskje kombinert med fiberbandasjer. Disse kommer med silkonheft der det er skjør hud rundt.

Ved infeksjonstegn velg en bandasje med et antibakterielt middel, sølv er det vanligste. Er det enkle sår kan en enkel vaselinbandasje med kompress over være tilstrekkelig.

Skiftefrekvensen bestemmes også av hvor mye en slik bandasje kan romme av sårvæske, om såret er infisert (skiftes oftere) eller om det er mulighet for at bandasjen kan sette seg fast, noe som er uheldig.

Kompresjonsbandasjering brukes på flere og flere indikasjoner:

  • sår på legg,
  • venøse leggsårene
  • hudtransplantasjoner
  • traumer
  • erysipelas
  • lappekirurgi.

Kompresjonsbandasjer skal ikke brukes ved arteriell sykdom i karene og ankel-arm indeks under 0.5, selv om kompresjon viser seg å øke arteriell sirkulasjon også.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: