
Utgifter til medikamenter er en stor, men nødvendig del av moderne sykehusdrift. Likevel finnes det måter å holde kostnadene bedre under kontroll på, slik forbedringsprosjektet «begrense medikamentkostendene viser i sin seneste rapport. Ledergruppen i OUS har nå gitt sin tilslutning til forslagene prosjektet kommer med, og vil gjennomføre disse i tiden fremover.
Programmet for Forbedring av driften i OUS 2017-2020 har sett på mange måter OUS kan effektivisere og strømlinjeforme driften på. Et viktig delprosjekt har vært gruppen som har sett på hvordan vi kan sørge for at våre utgifter til legemidler ikke blir større enn nødvendig. Slik kan vi til syvende og sist tilby våre pasienter best mulig tjenester til en håndterbar kostnad.
Prosjektet Begrense medikamentkostnader, ledet av seksjonsoverlege Per Wiik Johansen fra Seksjon for legemiddelkomité og – sikkerhet, har forslag til både hvordan OUS kan sikre inntekter og begrense kostnader relatert til kjøp av legemidler. Til sammen foreslås 11 konkrete tiltak.
– Det er et stort potensial for reduserte legemiddelkostnader i OUS ved å sikre god kontroll på ulike deler av dette store og komplekse området, sier Johansen.
Ledergruppen i OUS har gitt sin tilslutning til tiltakene, og vil sørge for at disse gjennomføres i hele sykehuset. Dette er imidlertid et felt i stadig endring og sannhetene er relativt kortlivede. Det gjelder å følge med på hva som skjer og fange opp de endringene som kommer fortløpende. Andre arbeidsgrupper (nasjonalt og regionalt) jobber på ulike deler av dette feltet og deres konklusjoner kan tenkes å påvirke de tiltakene foreslått iOUS sin rapport.
Sikre inntekter
Riktig koding av H-resepter
For å sikre ISF-inntekter til OUS for de dyreste preparatene er det viktig å ha fokus på riktig koding av H-resepter . Dette kan føre til en betydelig reduksjon i sykehusets samlede utgifter til medikamenter.
Etabler nivå 1-prosedyrer for H-resepter
En godt kjent og forankret Nivå1-prosedyre for H-resepter, vil være til god hjelp for klinikere, sykepleiere og sekretærer som skal forskrive, kode, kontrollereog følge opp H-reseptpreparater.
Økt fokus på og kontroll av de mest kostbare legemidlene
De som jobber med legemidler i OUS må samarbeide om å ha kontroll på bruk av de største og dyreste preparatene. Per i dag ser vi at «topp 15»-preparatene utgjør ca 77% av de samlede utgiftene på H-reseptlegemidler. Økt kontroll og samhandling mellom ulike aktører i sykehuset på dette feltet, bl.a. Seksjon for legemiddelkomité og -sikkerhet, sentral økonomistab, kodeansvarlige og klinikkene, vil sikre de største inntektene for sykehuset.
Begrense utgifter
Sikre at anbefalingene fra Legemiddelinnkjøpssamarbeidet (LIS) følges
Viktig at fagmiljø følger opp rett forskrivning i henhold til innkjøpsavtaler, og at man respekterer føringer fra Beslutningsforum. Det skrives prosedyrer for å sikre riktig forskrivning.
Sikre rask innføring av biotilsvarende legemidler når disse kommer på markedet
Sikre rask innføring av biotilsvarende legemidler når disse kommer på markedet. Det vil si at man må trekke tilbake «gamle» resepter via eResept og legge inn nye resepter på nytt og billigere biotilsvarende legemiddel. Sykehusapotekene Oslo (SAO) må gis anledning til å bytte legemidler til infusjon som benyttes i OUS, slik at man sikres at det billigste alternativet benyttes.
Etablere et klinikknettverk som kan samarbeide med medikamentansvarlige
Det bygges opp et nettverk fra klinikkene med fagpersoner og økonomiansvarlige som skal hjelpe til med å sikre implementering og gjennomføring av nødvendige tiltak for å begrense medikament-kostnader.
Følge opp avtalespesialister som forskriver på OUS sine vegne
Det må etableres bedre dialog med andre helseforetak og avtalespesialister som forskriver på OUS’ regning, slik at man er enig om en korrekt praksis. Dette vil sikre at faglige retningslinjer/anbefalinger, beslutninger gitt av Beslutningsforum (BF) og LIS-avtaler overholdes slik at medikamentutgiftene reduseres.
Kontroll og oppfølging av HELFO-rapportene
Seksjon for legemiddelkomité og – sikkerhet, sammen med sentral økonomistab og enkelte klinikere, skal kontrollere rapporter fra HELFO med oversikt over alle H-resepter som er utlevert fra apotekene for å sikre at forskrivninger er gjort i henhold til gjeldende retningslinjer, anbefalinger/beslutninger og LIS-avtaler.
Økt samarbeid med sykehusapotekene
Sykehusapotekene Oslo (SAO) kan være behjelpelig med å si fra når det dukker opp spesielle importsaker der forholdene rundt import og bruk er uklare, samt bidra til å fange opp bruk av legemidler i ulike «gratisprogrammer» som f.eks. «Compassionate use»-bruk (CUP) i OUS.
Forhindre legemiddelmangel gjennom god planlegging
Det er viktig å være mest mulig i forkant ved legemiddelmangler slik at vi i størst mulig grad kan sikre billigste alternativ der det er mulig. Legemiddelmangel ved bruk av dyre uregistrerte preparater blir fort en økonomisk belastning for enkelte klinikker. Tidlig varsel og tiltak ved legemiddelmangel vil sikre at vi får de billigste alternativene. Dette ivaretas i stor grad av «Mangelsenteret» ved OUS (Nasjonalt senter for legemiddelmangel og –beredskap i spesialisthelsetjenesten) som arbeider proaktivt og driver effektiv «legemiddeletterretning» for å fange opp mulige mangler tidligst mulig slik at mulige konsekvensene av ulike mangelsituasjoner kan minimeres. Dette er et kontinuerlig pågående arbeid i sykehuset.
Etablere et permanent utvalg som følger opp arbeidet videre
Prosjektgruppen etableres som et permanent utvalg under legemiddelkomitéen, med ansvar for å følge opp dette store og komplekse feltet. Det er viktig at en fast gruppe har et løpende ansvar for å sørge for at medikamentkostnadene er under best mulig kontroll. Denne gruppen må også sørge for god informasjonsflyt til aktuelt personell i sykehuset slik at forslagene gjennomføres i praksis. Dette utvalget skal overvåke, gi informasjon, arrangere møter, holde kontakt med sykehusnettverket ute i klinikkene og bidra med legemiddelstatistikk til beste for sykehusøkonomien i OUS.
– Det er svært viktig med kontinuerlig fokus på legemiddelkostnadene. En videreføring av prosjektgruppen som et legemiddeløkonomisk underutvalg av legemiddelkomitéen vil bidra til det, avslutter prosjektleder Per Wiik Johansen.
Legg igjen en kommentar