Ønsker involvering fra ansatte rundt nytt sykehus

Administrerende direktør Bjørn Erikstein har forståelse og respekt for at ansatte føler på utrygghet rundt utviklingen av nytt sykehus.

I det videre arbeidet er det viktig å sikre at fagmiljøer ikke ødelegges, og at pasientene ivaretas på en god måte. Derfor ønsker han bred involvering når konseptfasen for Aker og Gaustad starter tidlig neste år.I løpet av november skal det settes opp en egen medvirkningsorganisasjon i OUS.

– Det er viktig nå at både fagpersoner og tillitsvalgte engasjerer seg i dette arbeidet. Fagpersoner, tillitsvalgte og vernetjenesten må være med på å tegne ut hvordan de to nye sykehusene på Aker og Gaustad skal se ut.  I dette arbeidet er jeg opptatt av engasjement for å gi et godt tilbud til pasientene. Hvis det er et godt tilbud til pasientene så er det også et godt sted å jobbe, sier Erikstein.

Avgjørende med godt HSØ-samarbeid
Erikstein legger ikke skjul på at det er noen utfordringer ved at hele prosjektet for «fremtidens OUS» ble overlevert til Helse Sør-Øst allerede før konseptfasen.

– Det stiller krav til oss i forhold til medvirkning. Det er etablert en styringsgruppe for hele prosjektet, og det vil bli etablert prosjektstyringsgrupper for de enkelte byggeprosjektene når man kommer så langt. Som sykehus må vi sørge for at vi klarer å opprettholde nærheten til prosjektet, sier han.

Involvering hele veien
Selv om det er nå det virkelige arbeidet starter, har det vært involvering under hele prosessen, understreker Erikstein.
Frem til prosjektet ble oversendt Helse Sør-Øst var det en intern styringsgruppe med tillitsvalgte og fagpersoner som blant annet så på virksomhetsinnholdet i et lokalsykehus og i Radiumhospitalet.

– Dette har imidlertid skjedd på et litt overordnet nivå. Detaljer tilhører senere faser enn idefasen, sier han
I tillegg til behandling i styringsgruppen ble det gjennomført regelmessig gjennomgang av prosjektet i dialogmøter med tillitsvalgte og verneombud gjennom hele prosessen.

Radiumhospitalet først ut
Veien frem til «fremtidens OUS» har vært lang og det går ennå mange år før alt står ferdig. Radiumhospitalet vil være først ut. Prosjektet er allerede forslått i statsbudsjettet og åpningen av det nye bygget vil trolig skje i 2022 eller litt senere.

– Så må vi, sammen med Helse Sør-Øst, vurdere hvordan vi tar Regional sikkerhetsavdeling (RSA) videre. Her er vi avhengig av å få lånefinansiering. Hvis vi skulle få det i  2019 så er det ikke sikkert det blir så veldig forsinket i forhold til opprinnelige planer om ferdigstillelse i 2022/23.

– Når det gjelder Aker og Gaustad så skal det utredes i en konseptfase, men ambisjonen er jo at første trinn på både Aker og Gaustad skal kunne være klart om cirka 10 år.

Aker og Gaustad utvikles samtidig
Det har vært hevdet at OUS ikke vil ha ressurser til å løfte både Aker og Gaustad, og at dette vil gå på bekostning av en utbygging på Gaustad. Dette tilbakeviser Erikstein. Samtidighet på de to lokasjonene er en forutsetning for å flytte akuttfunksjonene, understreker han.

– De kan ikke flyttes stykkevis og delt. Det må gjøres et trygt og godt flytt som ivaretar akuttfunksjonen og traumefunksjonen på en god måte.

Finansieringen er han ikke bekymret for.

– Vi må jo satse på at overordnede myndigheter ønsker at vi skal kunne drifte et godt sykehus for Oslos befolkning, for hele Helse Sør-Øst, og for hele landet, sier han.

Ullevål  vil ha sykehusaktivitet i lang tid fremover
Erikstein synes også det er viktig å understreke at det kommer til å være på aktivitet på Ullevål i mange år fremover, og at det brukes store summer på å oppgradere bygningsmassen der.

– Vi kommer til å være på Ullevål i lang tid. Det vil måtte være drift på Ullevål etter at byggetrinn 1 på Aker og Gaustad er ferdig. Vi har allerede brukt mange ressurser, rundt en halv milliard kroner, på å utbedre bygningsmassen på Ullevål, og det skal brukes mer.

Årlig investeres store summer både i bygningsmasse og i medisinsk teknisk utstyr i hele OUS. Bare i 2017 er det budsjettert med 500 millioner kroner i nytt medisinske teknisk utstyr, og det totale investeringsbudsjettet er på mer enn 1,5 milliarder kroner.

Trygg utflytting
– Utflytting av funksjoner vil skje på en trygg måte. Hovedformålet må være å ivareta og videreutvikle de tjenestene vi har på Ullevål slik at de blir minst like gode etter at de er flyttet, sier Erikstein.

Fagmiljøet på Ullevål som den siste tiden har mobilisert mot en overflytting av akuttfunksjonene til Gaustad er først og fremst engstelig for en oppsplitting av traume og akuttmiljøet mellom Aker og Gaustad.

– De var jo splittet før da det var akuttmottak på Aker, og det er flere akuttmottak i byen i dag. Vi har en meget god prehospital tjeneste som klarer å triagere pasientene og sende dem til rett sted, sier han.

Mange og gamle bygninger
Erikstein minner om den største og viktigste årsaken til at det må bygges nytt er en enorm stor og gammel bygningsmasse.

– Vi har mellom 900.000 og en million kvadratmeter som vi bruker på pasientbehandling. 270.000 kvadratmeter av disse er vernet eller fredet. Dette betyr at de er gamle og veldig mange av dem er i laveste tilstandsgrad som betyr at det er vanskelig å oppgradere dem til fullverdige sykehuslokaler innenfor dagens krav, sier han.

Dette betyr blant annet at det ikke finnes tekniske mellometasjer. Det er ikke mulig å få på plass enerom med separat bad og toalett på en tilfredsstillende måte. Det er problemer med ventilasjon og problemer med infrastruktur generelt, både på elektro- og på vann og avløp siden

– Pasientene skal ivaretas på best mulig måte. Derfor må vi sørge for at bygningene de møter er moderne, tidsmessige og fleksible slik at vi kan gi god og sikker pasientbehandling i mange år fremover, sier Erikstein.

At noen ansatte er negative tror han skyldes flere ting.  Noen ønsker å være der de alltid har vært, mens andre frykter forringelse av fagmiljøene.

– Jeg tror noen er oppriktig redde for at man skal ødelegge gode fagmiljøer, og det har jeg stor respekt for, det skal og må vi ikke gjøre.

Støttespillere internt og eksternt
Erikstein tror at de fleste ser at bygningsmassen må fornyes. Slike prosesser vil skape usikkerhet og en viss motstand mot endringer.

– Internt opplever jeg at det er mye positivitet til dette. Men det er klart at det også er skepsis fordi ansatte ikke helt vet hvordan dette kommer til å bli. De vet ikke hvor de skal jobbe, og det skaper selvfølgelig litt utrygghet og litt frustrasjon og litt motstand mot det hele.  Det har jeg stor forståelse for.

– Vi må gjøre det vi kan for å opplyse folk slik at de kan være trygge på at vi ikke gjør dette for å redusere antall ansatte. Vi gjør dette for å skape bedre forhold for både pasienter og ansatte i fremtiden, sier han
Og støttespillerne er flere også utenfor huset, forteller Erikstein.

– Helseministeren var tidlig ute og godkjente målbildet. Jeg opplever også at Oslo kommune er interessert i at vi skal utvikle sykehuset langs de hovedlinjene vi har gjort vedtak om. Universitetet i Oslo er også veldig fornøyd med dette. Både Gaustad og Aker vil være flotte steder for universitetet både når det gjelder forskning og utdanning. Dette gjelder også høyskolene. Jeg opplever også at lederne i de andre regionsykehusene ser behovet for å fornye bygningsmassen og infrastrukturen i OUS slik at de får den hjelpen de trenger fra oss. Det har de uttalt ganske tydelig til meg.

Historien og prosessen er viktig å fokusere på

Erkjennelsen av at Oslo universitetssykehus hadde behov for en bygningsmessig oppgradering og samling av like funksjoner startet allerede under forrige direktør Siri Hatlen. Dette har vært en lang prosess som startet allerede i 2010-2011.

– Det er viktig å kjenne historien og prosessen, understreker Erikstein. Det var tidligere direktør Siri Hatlen som satte i gang et arbeid med en arealutviklingsplan, som vi fikk styrebehandlet i mars 2012. Dette var en plan som gikk på hva vi måtte gjøre for å være i dagens sykehus, og hva vi måtte bygge nytt, forteller han.

Sammen med styret ble det besluttet å etablere en idefase. Dette ble bestemt høsten 2012. Denne varte ganske lenge og utredet flere relativt store alternativer; Skulle man samle alt på Gaustad, eller alt på Ullevål? Og hva skulle skje med Radiumhospitalet og med Aker?

Dette ble sendt ut på høring i juni 2014 og det kom inn mange gode høringsinnspill. Blant annet fra Oslo kommune som var veldig opptatt av å se om det var mulig å få på plass et lokalsykehus mer sentralt plassert i byen. Aker ble fort nevnt. Det var også andre aktører som pekte på behovet for et storbysykehus.

Dermed ble videre fremdrift i prosjektet justert og tre forskjellige varianter utredet. I tillegg var Radiumhospitalet og RSA hele tiden med som egne prosjekter.  Ett av alternativene var null-alternativet (ta utgangspunkt i dagens bygninger) som også var utredet gjennom arealutviklingsplanen. I dette nullalternativet ble konklusjonen at man likevel måtte bygge mye nytt, noe som i stor grad var samsvarende med arealutviklingsplanen.

Videre ble det utredet en delt løsning, hvor Ullevål og Rikshospitalet/Gaustad skulle dele på aktivitetene i tillegg til Radiumhospitalet. Et tredje alternativ var Gaustad og Aker, der Ullevål på sikt skulle avvikles.

Styret ved OUS gjorde et vedtak i januar 2016 som ikke var helt tydelig på hvilket hovedalternativ de valgte, men de gikk veldig tungt inn for Radiumhospitalet og RSA. Det ble pekt på flere positive elementer knyttet opp mot den delte løsningen mellom Gaustad og Aker, men bakgrunnen for at de ikke gikk helt tydelig ut og konkluderte var at det var planlagt en vurdering av risiko i byggeperioden for de tre alternativene.

Dermed ble det gjort en risiko og sårbarhetsvurdering gjennom våren 2016 rundt pasientsikkerhet, infrastruktur, gjennomføringsevne og kostnader.  Denne konkluderte med at Aker var det enkleste, Gaustad hadde middels risiko og Ullevål hadde høyest risiko. Styret behandlet denne risikovurderingen i slutten av april 2016 og vedtok enstemmig å sende disse risikovurderingene til Helse Sør-Øst.

 

Reklame