For femten år siden i Båstad ble en ung gutt kreftsyk. Han døde på Radiumhospitalet kort tid etter. I den lille bygda satte dette sterke spor da den minste av tre brødre gikk bort. Musiker Kjell-Vidar Åhman Teig er storebror og var på Radiumhospitalet hver dag for å følge broren sin. – På oppholdsrommet stod det kaffe der de ansatte bad om en femmer per kopp. Å be om penger skal ikke det fantastiske personalet måtte gjøre! Det var tanken bak den årlige innsamlingsaksjonen ‘Fra Båstad til’. Til nå har de gitt godt over en halv million til kreftsaken ved Oslo universitetssykehus.
Tekst: Margrethe Falch, Kommunikasjonsrådgiver, Oslo universitetssykehus.
Foto: Lobke Marsden og Margrethe Falch, Oslo universitetssykehus.
Ole Halvor Fossum, bandsjef, Jenny Vereide, administrasjon, Fredrik Vangsal, økonomi og Kjell-Vidar Åhman Teig, webansvarlig og ideskaper.
I et støyende samfunnshus i Indre Østfold finner jeg initiativtakerne til innsamlingsaksjonen. Lokalet er fullt av frivillige og bandmedlemmer som gjør seg klar for årets konsert Fra Båstad til.
Kan dere fortelle litt om tanken bak innsamlingsaksjonen?
– Odd-Johnny døde av kreft i 2003. En form for lymfom som begynte i magen og spredte seg til hele kroppen. Han var syk i nesten ett år. Vi var jo på Radiumhospitalet hele tiden omtrent. Odd hadde to pleiere som var hans faste kontakter. Utrolig bra folk. De kom til og med i begravelsen hans. Hvilket jeg har har hørt ikke er så vanlig? Yngve som han ene het tok til og med seg pudlene sine for å hilse på Odd en dag, ettersom de hadde pratet så mye om disse.
Hvem er dere bak innsamlingsaksjonen ‘Fra Båstad til…’?
– Ole Halvor Fossum er bandsjef, Jenny Vereide er ansvarlig for det administrative og kiosken, Fredrik Vangsal har ansvaret for økonomien og drift og jeg er webansvarlig og ideskaper. De viktigste er uansett de frivillige i bygda. Uten dem hadde det ikke vært mulig å gjennomføre aksjonen, sier Kjell-Vidar.
En femmer for en kaffekopp
På oppholdsrommet på Radiumen stod en boks ved kaffekanna men en lapp som Kjell-Vidar husker veldig godt.
– Legg gjerne på en femmer hvis du tar en kopp kaffe til personalet!, stod det på lappen. Jeg tenkte at det er for galt at så bra folk skal måtte be om penger. Det er selvfølgelig helt greit å betale en femmer, men jeg synes ikke de skal behøve å spørre om det. Jeg foreslo for han jeg spilte med på den tiden at neste gang vi spiller på puben skal vi ikke da bare gi pengene til på Radiumhospitalet.
Sånn ble det. Pengene ble sendt til personalet på kreftavdelingen på Radiumhospitalet. Kjell-Vidar fikk nye ideer og luftet ideen med bareier Ole Halvor og Jenny som jobbet der. De ville også være med på innsamling for kreftsaken.
Ole Halvor har også eget band ‘Smalltown Tommy‘ og foreslo at de kunne varme opp på neste spillekveld. Og Jenny kunne ta ansvaret for baren og sørge for att dette fungerte.
Dette ble starten på en dominoeffekt for lokalbandene i Indre Østfold. Et sted der folk kjenner folk og ryktene spres fort. Flere band ville være med for å samle inn penger.
– Vi skjønte jo fort at puben i Båstad ikke ville være stor nok for arrangementet. Derfor flyttet vi det til bygdehuset Folkvang. Det var lurt for på den første konserten hadde vi 13 band og ulike innslag som spilte og opptrådte. Det var stor velvilje fra første stund. Skulle vi betalt for alt dette hadde vi snakket om over 100 000 i utgifter, men alle stilte opp gratis, forteller Ole Halvor.
I følge guttene er det er ikke aktuelt å ha konserten utenfor Båstad selv om det kanskje hadde gjort innsamlingen enda større.
– Denne årlige konserten i lokalmiljøet blir satt stor pris på. Det er et samlende event som folk ser frem til. Det hadde ikke vært det samme om vi arrangerte et annet sted. Vi tenker at vi gjør maksimalt ut av det her og holder på den gode tradisjonen.
Samlet inn over en halv million kroner siden 2012
– I fjor rundet vi milepælen med over en halv million. Nå har vi lagt oss til et håp hvert år om å få inn rundt 100 000. Det kommer jo omtrent 250 personer hver gang. I tillegg har vi svært gode rutiner som gjør at alt er enkelt å gjennomføre. Alle som jobber med konserten fra billettsalg til personell i baren jobber frivillig. Alle inntektene går dermed til kreftsaken for vi skal jo ikke ha no.
De to første årene gikk pengene til personalet. Så begynte de å postere litt mer. Så det er ikke bestemt i forkant hva pengene skal gå til.
– Jeg var i iallfall veldig klar for å gi noe til pasientenes velvære, sier Ole Halvor. – Kanskje at de får reist på kino, spist en middag eller hva enn det måtte være.
I fjor gikk 50 prosent til forskning og resten til pasientene. Vi er veldig stolt over arbeidet som gjøres av alle.
Plass til hele bygda
Båstad er et lite sted. Likevel har dere klart å holde koken år etter år. Hva tror dere årsaken til det er?
– Konserten har skapt stolthet og vært en samlende effekt for ettertanke. Gode rutiner, mange frivillige, god musikk og lokal fest. Har fått mye tilbakemeldinger fra lokale om at de ønsker å holde på dette som en tradisjon, at de bruker det som en minnestund for noen de har mistet. Bygda har de siste årene mistet mange av sine lokale helter. Både ulykker og sykdom har satt sitt preg på de aller fleste og konserten er et fint sted å treffes og minnes. Alle kjenner noen som er berørt av kreft.
Men det er jo den fine musikken som er trekkplasteret alt i alt. Mye lokal musikk med lokale tekster. Litt tidligere på kvelden kommer de som er litt eldre og etter hvert kommer ungdommen.
Her er det plass for hele bygda.
Kan dere trekke frem en spesiell hendelse fra årene med konserter?
– Ja! Da Odd-Johnny døde den 23. Oktober da skulle jeg hjem å sove. Men det fikk jeg ikke til selvfølgelig. Jeg gikk i stua og satte meg ned for å skrive en sang til han. Låta spilte jeg i begravelsen. Sangen heter ’Den tøffeste gutten’. Låta er en av høydepunktene på konserten. Da jeg spilte den på første konsert ble det helt stille i salen. Da sangen var ferdig reiste alle seg og klappet og jeg skjønte at denne låta var noe mange kunne relatere til. Siden alle har opplevd lignende situasjoner. Nå opplever vi hele tiden at folk ikke går hjem før sangen er spilt. De er her til ettertanke og hele konseptet er noe bygda er stolt over.
Den tøffeste gutten
Kan dere trekke frem en spesiell hendelse opp igjennom som er typisk for konserten?
– Det er jo låta til Kjell-Vidar ‘Den tøffeste gutten‘. Det er liksom som Donald og vennene på julaften, sier Ole Halvor.
– Jeg skrev låten da vi hadde sagt farvel til Odd-Johnny på Radiumhospitalet. Han ble bare 24 år gammel. Jeg la meg for å sove, men det gikk ikke. Så jeg satte meg og skrev sangen. Den handler om Odd som er på vei hjem og på sin vandring mot andre siden så besøker han personer som har betydd mye og takker for tiden han fikk. Samt, minnes hyss og ting og tang han har vært med på. Endelig smertefri.
Sangen ble spilt på minnestunden. Deretter havnet den i en en skuff.
– Den ble tatt frem 7 år senere og presentert på ‘Fra Båstad til’. Det var et tøft men også stort øyeblikk.
‘Superheltmasker’ til barn får pengene i år
De får inn omtrent 80 000 på årets konsert.
Hva skal pengene i år gå til og hvorfor?
– Vi fikk tips om et innovasjonsprosjekt på Radiumhospitalet der en stråleterapeut skal lage superhelter av strålemasker. Vi så på videoen hun sendte om lignende prosjekt i England og det var veldig rørende. Og vi følte alle at dette kunne være fint å være med på. Dette er jo veldig konkret og man kanskje kan følge prosjektet i større grad fremover enn hva vi har gjort tidligere. Et enda mer håndfast bevis på at vi gjør noe bra, sier Kjell-Vidar.
Mathilde H. Normann er Fagutviklingsstråleterapeut ved Seksjon for strålebehandling i Kreftklinikken. Hun ble inspirert av et prosjekt i England der de har malt strålemaskene slik at de er blitt superhelter og startet et eget prosjekt her.
– Vi er svært takknemlige for at vårt innovasjonsprosjekt «Strålende masker til Superhelter» har mottatt pengene fra innsamlingsaksjonen. Med disse midlene vil vi undersøke om superheltene som får behandling hos oss, og deres pårørende som følger dem gjennom hele perioden, har glede av personlige masker fremfor våre sykehushvite, sier Mathilde.
Prosjektet er tverrdiagnostisk, og resultatene håper vi vil kunne komme alle barn som skal motta strålebehandling med masker i Norge til gode.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar