Et kompetanseløft for dysfagi gir gevinster

Tekst og foto: Dag Kristiansen

Seksjon for logopedi har lært opp helsepersonell ved Akuttgeriatrisk sengepost i screeningmetoder for å avdekke dysfagi (spise- og svelgevansker). Det har resultert i økt kompetanse, mestringsfølelse og bedre praksis som igjen fører til bedre pasientsikkerhet, mer presise henvisninger og effektiv samhandling. 

Dysfagi, eller spise- og svelgevansker, har stor påvirkning på livskvalitet og helse for pasienten i tillegg til at det har påvirkning på økt liggetid og reinnleggelser. Begrepet «dysfagi» er kanskje ikke et sånt ord som man har på tungespissen og det er vel ikke en del av dagligtalen til de fleste av oss. Derfor er det et viktig arbeid som har blitt nedlagt for å bevisstgjøre behandlere rundt en kjent følgetilstand ved mange ulike diagnoser og som forekommer på svært mange klinikker og avdelinger ved Oslo universitetssykehus.

Fagområdet ligger innenfor logopedifeltet og fordi sykehuslogopedi er et relativt lite fagmiljø i Norge er det viktig å kunne bygge opp tverrfaglig kompetanse og godt samarbeid på tvers av profesjoner. Våren 2017 fikk de utdanningsmidler av OUS. Det gjorde det mulig å gjennomføre et prosjekt der målsettingen var å gi opplæring til pleiepersonell ved akuttgeriatrisk sengepost for å øke kompetanse, kunnskap og ferdigheter i diagnostisering og behandling av dysfagi.

– Da jeg begynte ved Ullevål sykehus for 20 år siden var det lite kjennskap til dysfagi. Med økt kunnskap, blant annet gjennom prosjekter som dette, øker interessen. Vi får mer presise henvisninger og kan bruke ressurser mer effektivt. Gevinstene ser vi både her og i kommunehelsetjenesten. Dette handler også om samhandling, sier Vala Ágústsdóttir, avdelingsleder ved Avdeling for klinisk service ved Medisinsk klinikk.

Samarbeidsprosjekt

Det var et felles ønske fra akuttgeriatrisk sengepost og seksjon for logopedi som ga grobunn for prosjektet. De anslo at av om lag 1000 pasienter årlig vil det være behov for kartlegging av om lag halvparten for å utrede mulig dysfagi. Geriatriske pasienter er berørte av tilstanden, men også nevrologiske pasienter og slagpasienter er kjente grupper som berøres.

Røssland-450px
Marte Røssland forklarer fremgangsmåten for vanntesten (foto: Oslo universitetssykehus, Dag Kristiansen)

 

 

– Vi startet en prosjektgruppe som besto av meg som prosjektleder og to ansatte ved akuttgeriatrisk seksjon, hjelpepleier Anita Medby og sykepleier Nora E Botero-Tandberg. De ble valgt ut fordi de viste interesse for dysfagi, forteller Marte Røssland.

Seksjonens ansatte ble sendt gjennom et opplæringsopplegg som varte i fire måneder.

– De som har gjennomgått opplæringen vil kunne gi opplæring videre til alle nyansatte, og det gjør at kunnskapen kan spres lettere og mer effektivt, sier Røssland.

Prosjektet var godt forankret i og ønsket av ledelsen ved Akuttgeriatrisk sengepost.

Vanntesten

I diagnostisering av dysfagi brukes «vanntesten», og det dreier seg ikke om hvorvidt hekser flyter eller synker. Gradvis gis pasienten teskjevise mengder med vann og man utelukker feilsvelging og ser om muskulær respons er normal. Deltakere i prosjektet fikk både praktisk og teoretisk opplæring; de fikk prøve å svelge både væske og mat i liggende og skeive stillinger.

Før undervisnings- og opplæringsstart gjennomførte pleiepersonalet en spørreundersøkelse for å få kartlagt kunnskapsnivået om dysfagi. Undervisningen foregikk over ca. 4 måneder med fastsatte tider til undervisning, oppgaver og praktiske øvelser. I tillegg gjennomførte alle et e-læringsprogram om dysfagi som er utviklet av logopeder og ligger åpent for alle i Læringsportalen. Etter endt opplæring gjennomførte de på nytt spørreundersøkelse, og resultatene viser økt kompetanse, mestringsfølelse og bedre praksis blant pleiepersonalet. Som så videre fører til økt pasientsikkerhet i praksis.

– Det er all grunn til å tro at undervisningsmodellen bør kunne implementeres ved øvrige enheter på OUS, på kommunalt nivå og på nasjonalt nivå, sier Vala Ágústsdóttir. Videre arbeid vil føre til en Nivå 1-prosedyre og fortsatt bevisstgjøring og spredning av kunnskap. Og det bør så absolutt være svelgelig.

Utdanningsmidler fra FOU

Hvert år lyses det ut midler fra FOU som kan brukes til utdanning ute i klinikkene. Midlene som ble tildelt dette prosjektet ble brukt til å frikjøpe ansatte slik at de kunne delta i undervisningsopplegget uten at det gikk utover driften. På den måten fikk man fristilt kursdeltagerne og opplæringen kunne gjennomføres uten innvirkning på driften. Nye midler lyses ut hvert år og ansatte med gode ideer kan søke om tildeling av disse.

Lenke til video som viser filming av svelg fra Youtube

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: