Ikke alle helter bærer kappe

I årevis har Rasmus, den psykososiale omsorgsmusa, hjulpet barn med å bearbeide inntrykk. Rasmus har overmenneskelige krefter; han blir aldri utbrent og trenger ikke egenmeldingsdager.

Men det er menneskene bak som gjør han magisk…

Stadig flere av oss har opplevd musesyke når vi har jobbet for lenge med datamaskinen og ikke beveget håndleddene riktig. Så det begrepet begynner å bli godt kjent. Ikke alle er kjent med begrepet sykehusmus. En sykehusmus er en helt som hjelper barn med å forstå og tilpasse seg til den skremmende verdenen som vi er så vant med. Og vår sykehusmus, han heter Rasmus.

Tenk deg tilbake til da du var liten. Tenk deg at du møter vårt kliniske og kalde sykehusmiljø for aller første gang. Eller kanskje du har vært inn og ut av upersonlige sykehusrom hele livet. Kanskje du forbinder dem med ubehag og smerte. Tenk deg at mamma og pappa er redde og gråter og alt er uforståelig og stort. Da kan det være godt å ha en skulder å lene seg på.

En mus er kanskje ikke kjent for å ha de bredeste skuldre, men trøst og forståelse, det får du av Rasmus. Han hjelper deg med å forstå hva som skal skje så det ikke er så farlig og nytt lenger. Han kan være pasient, eller lege, en venn eller alle sammen. Han tåler alt du skal tåle og lar deg få se at han tør. Noen ganger tør han ikke, og da må du hjelpe han. Og hele tiden jobber hjernen din på spreng, som oftest uten at du vet det selv, med å bearbeide inntrykk og følelser sånn at du er bedre rustet til det som skal skje med deg på sykehuset. Rasmus er en livredder. Han er uunnværlig.

Historien om da Rasmus ble funnet

Barne- og ungdomsprogrammet på OUS slik vi kjenner det i dag ved Avdeling for barn og unges psykiske helse på sykehus fikk sin spede begynnelse i 2003. Kort tid etter ble tøymusen Rasmus født. Eller funnet, er det vel kanskje riktigere å si. For det var på en gave- og interiørmesse på Lillestrøm han holdt til før han kom til oss.

Ragnhild Hals, leder av Barne- og ungdomsprogrammet ved Oslo universitetssykehus, og Berit Blesvik, førskolelærer ved det som i dag heter BAMS 3, hadde vært på utkikk etter en maskot. Og i de dager var det ikke bare å legge ut en oppfordring til gode ideer på sosiale media. I gamle dager måtte man ringe rundt, til Westerdals og til andre steder der kreative hoder samles. Responsen de fikk var laber.

De hadde en tanke om at en mus kunne være tingen. Det fantes nemlig allerede da en bok som het «Rasmus på sykehus», skrevet av Merete Holmsen, tidligere spesialpedagog og førskolelærer ved Oslo universitetssykehus. Boken fortalte nettopp en slik historie de kunne bruke i arbeidet med barn. Noen ganger er det sånn at kunsten hermer etter livet, andre ganger er det livet som hermer etter kunsten. Og Rasmus måtte bli levende hvis han skulle oppnå sitt fulle potensial som formidler av vanskelige tema for barn og som bearbeidelsesassistent for unge sinn.

Og da de fikk øye på Rasmus på gavemessa på Lillestrøm visste de at det var nettopp han de lette etter. Han hadde det rette uttrykket, den litt pløsete holdningen og det myke ytre som Rasmus måtte ha.

Rasmus gir hjelp, men han må også ha hjelp

Rasmus gir pårørendeinformasjon. Han fyller barnas hverdag med friske aktiviteter, for den friske delen av barnet må stimuleres. Han gir barnepasientene muligheten til å forbinde noe positivt med sykehuset. Han gir enkel og effektiv kommunikasjon i direkte dialog med pasienten. Og det er livsviktig skal man kunne forberede pasienten på behandlingen som venter i en hektisk hverdag på sengeposter og poliklinikker.

Sånn sett er Rasmus en innovatør og en effektiviseringsgenerator. Han fjerner ekstraarbeid og tvangsbruk. Han hindrer senvirkninger. Han driver forebyggende arbeid. Og han hjelper til med å forhindre at pasienten blir traumatisert.

Likevel er ikke Rasmus medisinsk utstyr. Hans arbeid finansieres ved hjelp av gaver og ved hjelp av ildsjeler og dugnadsånd.

– Hadde det vært krav til at alle barn skulle forberedes før behandling, så hadde nok Rasmus blitt definert som medisinsk utstyr.  Med nye retningslinjer i OUS for hvordan barn skal behandles og et stadig fokus på å se hele pasienten kan man kanskje tenke seg at dette kan forandre seg med tiden, sier Ragnhild Hals.

Enn så lenge er det stort sett gaver gitt til Barnestiftelsen som gjør at Rasmus kan fortsette sitt gode virke.

– Det er mulig å øremerke gaver til «Rasmus» for dem som måtte ønske det når de gir donasjoner til stiftelsen. Det er også mulig å Vippse penger til Barnestiftelsen på #98529, sier Benny Winsnes, økonomileder på Barne- og ungdomsklinikken.

Ragnhild-til-artikkel
Rasmus er kjendis og Ragnhild Hals viser frem artikkel fra Magasinet i Dagbladet der Rasmus nylig fikk bred dekning (Foto: Oslo universitetssykehus, Dag Kristiansen)

 

Rasmus Hårfagre samler sykehuset

Det er ingen tvil om at Rasmus skaper engasjement hvor enn han ferdes. Dugnadsånden har grepet de ansatte og det har etter hvert dukket opp mange kostymer og ulike typer bekledning som passer de noe uvante proporsjonene til en sykehusmus.

– Det startet under VM på ski i Oslo.  Noen av sykepleierne på Thorax Intensiv strikket genser til Rasmus som de kunne hekte medaljer på. Siden har det gått sport i det og garderoben til Rasmus inneholder nå bunad, dress, uniformer og mye annet rart, sier Hals.

Som om ikke det var nok med alt det viktige Rasmus gjør for barna på sykehuset, så har han faktisk også vært en pådriver for arbeidet med sammenslåingen av sykehusene. For han startet jo på Rikshospitalet, men i dag er han en viktig medarbeider på alle sykehusene. Han er en felles maskot; en felles identitet. Og akkurat slik han er en inngangsport til dialog med barn og foreldre har han vært en inngangsport til dialog mellom sykehusene.

Rasmus er en drøm å ha som ansatt. Han kan være på jobb både på Rikshospitalet og Ullevål og Aker samtidig. Han blir aldri trett og skal ikke ha ferie. Lønnssamtaler og utviklingssamtaler trenger han ikke. Han er der bare for pasienten. Men det er de ansatte som gir han liv som gjør det mulig for Rasmus å være superhelt. Og det gjør vel egentlig dem til superhelter også?

Ved Oslo universitetssykehus møter barn mange forskjellige yrkesgrupper som jobber sammen med Rasmus for å bidra til at sykehuset er et godt og trygt sted å være (klikk lenken for å se noen av dem)

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: