Skjerpa tiltak mot spredning av VRE (vankomycinresistente enterokokker)

Skjerping i screeningsrutiner og nøyaktig pasientsporing må til hvis vi skal få bukt med utbruddene av antibiotikaresistente enterokokker som har spredd seg på sykehus både i Norge og Norden den senere tiden.

Det at man må være på vakt mot VRE er for så vidt ikke noe nytt. Spesielt på OUS har vi måttet være på vakt fordi vi har mange sårbare pasientgrupper innlagt. Pasienter som har vært innlagt på sykehus i andre land har vært en kjent risiko lenge, og ved Haukeland sykehus har de slitt med å få bukt med det pågående utbruddet siden 2010. Smittevernsrutinene ved OUS er nå oppdaterte, fordi det også har vært utbrudd av bakterien i flere fylker i Sverige og i Danmark.

Lingaas
Egil Lingaas, Avdelingsoverlege ved Avdeling for smittevern

– For MRSA (meticillinresistente gule stafylokokker) har det vært omfattende prosedyrer i årevis. For både VRE og ESBL (extended spectrum betalactamase) har man vurdert det tilstrekkelig å screene pasienter som har vært innlagt på sykehus utenfor Norden. Det som er nytt nå er at vi for VRE blir nødt til å screene også de som har vært innlagt i Norden, sier Egil Lingaas, avdelingsoverlege ved Avdeling for smittevern.

 

Dersom det oppdages VRE hos en pasient som ikke er isolert, tester vi alle pasienter som ligger og har ligget på poster der pasienten har vært innlagt. Pasienter flyttes stadig oftere, og sommertid og sammenslåing av poster kan øke risikoen for spredning. Da kan vi risikere å finne mellom fem og ti nye.

– Det er svært ressurskrevende å spore mange pasienter for å få oversikt over hvem skal testes og isoleres. Det ville være ressursbesparende å gjøre en grundig jobb med screening på forhånd i stedet, sier Lingaas.

Det presiseres at man skal følge retningslinjene for smittevern ved OUS og ikke fra andre sykehus, siden vi ved OUS må ta hensyn til våre spesielle pasientgrupper

Hva er VRE?

Enterokokker er en gruppe bakterier som finnes i tarmen hos mennesker og dyr. Enkelte stammer av bakterien kan være motstandsdyktige (resistente) mot flere typer antibiotika, men det finnes oftest alternativer som kan brukes for å behandle disse.

Bakteriene skilles ut i avføringen, og kan smitte videre via kontakt med pasienten og pasientens omgivelser. Bakteriene kan overleve i flere uker.

De som smittes blir oftest kun bærere av bakterien. Bare en mindre andel  utvikler sykdom. Ved sykdom får pasienten vanligvis urinveisinfeksjon. I sjeldnere tilfeller kan andre infeksjoner oppstå.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: