Ikke såre enkelt å forebygge trykksår

I uke 34 har OUS fokus på forebygging av trykksår. Det har Ida Marie Bredesen ved FoU, Ortopedi, forsket på og jobbet med i en årrekke. Ortopedisk sengepost 1 ser viktigheten av å jobbe med dette tett på daglig. De deler gjerne nyttig kunnskap.

Ida Marie Bredesen har alltid syntes sår er gøy. Hun liker å se på dem og grave i dem. Hun har vært med i Trykksårutvalget ved Ullevål Sykehus siden 1998. Hun jobbet med sykehusomfattende prevalenser i 2012. Hun disputerte i 2017. Og selv om hun fortsatt syns sår er gøy har hun med tiden skiftet fokus fra å grave i dem til å jobbe for å forebygge dem.

Ikke såre enkelt

Ida,450px– Alle sår er forskjellige. Det gjør det vanskelig å utvikle teknologi som passer til alt. Det jobbes mye med «Smart Materials» nå for tiden; med madrasser som har innebygde sensorer som måler trykk, med drakter som kan gjøre det samme. Det finnes forebyggende bandasjer. Utfordringen er å finne høyteknologi som kan overleve både dekontaminatorer og sykehushverdagen for øvrig, sier Bredesen (bildet).

Hun tror likevel det kan være mye å hente på å se på en del medisinsk teknisk utstyr som i mange tilfeller har forblitt uforandret i mange tiår. Hvordan gjennomsnittskropper ser ut har ikke forblitt like uforandret og det kan være mye å hente på tilpasningsarbeid og på å oppdatere en del av det utstyret vi tar for gitt. Passer et foleykateter designet på 30-tallet til et underliv fra 2018?

Hvordan kan vi forebygge trykksår?

De fleste trykksår kan forebygges ved at det tidlig settes inn tiltak, men dårlige pasienter med mange risikofaktorer kan få trykksår selv med den beste pleie. De vanligste risikofaktorene er redusert bevegelse, altså stillesitting eller ligging, nedsatt blodomløp, for eksempel som følge av diabetes eller røyking, og hudstatus, altså om det finnes nåværende eller tidligere sår. Men også hudfuktighet, alder, blodprøvefunn der for eksempel det finnes at pasienten er blodfattig, ernæring, generell helsetilstand og temperatur kan spille inn. Fordi det er et komplekst samspill av faktorer som øker sannsynligheten for trykksårutvikling er retningslinjen for trykksårforebygging ikke akkurat lett sommerlektyre.

 

Tiltakspakken sier:

  • Vurder alle pasienter for trykksårrisiko ved innleggelse i sykehus og ved første møte med pasient i sykehjem
  • Sikre nødvendig trykkfordelende utstyr/underlag hos alle risikopasienter
  • Undersøk regelmessig huden til alle risikopasienter
  • Sikre stillingsforandring og/eller aktivitet hos alle risikopasienter
  • Kartlegg og vurder ernæringsstatus hos alle risikopasienter
  • Involver pasient og pårørende i planlegging og gjennomføring av trykksårforebyggende tiltak
  • Informer om trykksårrisiko og forebyggende tiltak ved henvisning, utskrivelse og overflytting

 

– Særlig de to siste har med samhandling å gjøre og blir stadig viktigere fordi pasientene ligger kortere på sykehus. Skaden fra trykk kan oppstå i løpet av ti minutter, men det kan ta flere døgn før vi kan se den som sår på huden. Vi rekker ikke alltid å se trykksårene utvikle seg, men de kommer gjerne frem etter utskrivelse, sier Bredesen.

Hvordan settes dette ut i livet?

– Trykksår er et av flere pasientsikkerhetsaspekter vi har jevnlig fokus på, forteller Kirsti Bjørbæk, enhetsleder ved Ortopedisk sengepost 1 og Ida Homme, driftstykepleier ved samme enhet.

–  Noe av det første som skjer når vi får inn en pasient ved ortopedisk sengepost 1 er at pasienten kartlegges for om hen er utsatt for å få trykksår eller om det er fare for at de kan oppstå. På tavlemøte hver morgen går vi gjennom status for hver pasient og setter fargekoder for å fortelle oss om hva som er gjort og hva som må gjøres. For eksempel finnes det fargekoder for de som har fare for trykksår, en annen farge i tillegg signaliserer at det er igangsatt et tiltak, en annen farge sier at det ikke vurderes som sannsynlig at det er risiko for trykksår, mens alle skal etterhvert få en svart prikk, sier Bjørbæk.

Den svarte prikken signaliserer at pasienten og pårørende er informert og involvert i formidlingen av mulige tiltak som kan gjøres for å forhindre trykksår og hva resultatet av kartlegging har vært. På den måten vil vi kunne sikre at pasienten også etter utskrivelse er bevisst på faren og på hvordan man kan forebygge.

– Vi viser også pasienten øvelser som kan gjøres for forebygging, og vi gjør daglig ny evaluering av status og oppdaterer dokumentasjonen. Tilstanden kan ha forandret seg siden siste vurdering og det er viktig å ikke miste fokus, sier Ida.

På Ortopedisk sengepost 1 bruker man i stadig større grad hjelpemidler som Autologic luftmadrasser for de pasientene som har høy risiko eller har kroppstyper som ikke egner seg i standardiserte senger. De bruker Achilles aktivt, og LEAN-metodikk for å evaluere forbedringspotensiale.

For selv om prevalens av trykksår er noenlunde stabil, så er det ikke som følge av mangel på tiltak, fokus og oppfølging. Og det nytter å rette blikket mot en problemstilling. Det betyr så uendelig mye for livskvaliteten til pasientene våre, også når de endelig er skrevet ut.

Trykksår og pasientsikkerhet

Trykksår ble innlemmet i pasientsikkerhetsprogrammet I trygge hender i 2013. En trykksårtiltakspakke ble utviklet i den forbindelse. OUS har som mål at de avdelinger som har pasienter i risiko for trykksår, skal ha implementert denne tiltakspakken innen 31/12-18.

Et trykksår er et område med avgrenset skade på huden og/eller underliggende vev, vanligvis over et benfremspring, som er et resultat av trykk eller trykk i kombinasjon med skjærende krefter. Flere medvirkende faktorer eller konfoundere er også assosiert med trykksår; betydningen av disse faktorer er ennå ikke belyst.

OUS har retningslinje for forebygging av trykksår i E-håndboka

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: