Overdose? 113

I uke 35 har OUS fokus på forebygging av overdoser. Det handler om å gjøre pasienten selv og miljøet rundt i stand til å agere riktig om ulykken skulle inntreffe.

31. august er den internasjonale overdosedagen. Derfor er det på sin plass at OUS retter fokuset på forebygging av overdoser i uke 35. I løpet av uken er det planlagt flere aktiviteter som involverer publikum og ansatte på sykehuset. Blant disse er «Førstehjelp i det fri» der de som vil kan få en fem minutters innføring i livreddende førstehjelp, og visning av filmen «Røverdatter» på Prindsen mottak fredag kveld. «Førstehjelp i det fri» finner du på Jernbanetorget på mandag og Grønland torg på tirsdag fra klokka 15-18. Det er ute blant publikum, gjerne i samspill mellom fagpersoner og pasienter at satsningen skjer.

Det er altså ikke på vaktrommet at tiltak for å forebygge overdoser iverksettes. Forebygging av overdoser er noe man ikke kan løse gjennom tavlemøter eller LEAN-metodikk. Skal du lykkes i dette arbeidet må du snakke med rusmisbrukerne og med de som er rundt dem til daglig. Du kan ikke sitte og vente på at de skal komme til deg. Du må oppsøke dem der de er, prate med dem uten å gjøre ting vanskelig eller komplisert. Det handler om å gjøre mennesker i stand til å kjenne igjen tegnene på overdose og å sette dem i stand til å gjøre de riktige tingene dersom det verste skulle skje.

– Dette er et type arbeid som ikke kan gjøres uten samarbeid. Samhandling med andre institusjoner, særlig Velferdsetaten, er helt nødvendig for å nå ut til alle, sier Sissel Iren Ylvisåker, spesialrådgiver i Kvalitetsseksjonen i Stab Fag, pasientsikkerhet og samhandling.

Pia-og-Anne-LineSissel tipser oss om at det er naturlig å oppsøke Seksjon rus- og avhengighetsbehandling voksen i ARA for å lære mer om hvordan dette settes ut i livet. Og det gjør vi. Der treffer vi konstituert seksjonsleder Pia Lundgren Fuhr og Anne Line Granamo, fagutviklingssykepleier (bildet). Og det er raskt åpenbart at vi har kommet til rett sted.

– Noe av det viktigste vi gjør er undervisning i hjerte-lungeredning. I den settingen setter vi av tid til at pasientene får fortelle om ting som har skjedd med dem tidligere. De får spørre om de har gjort ting riktig. De får bearbeide inntrykk. Også vi kan ta lærdom av det som blir sagt; det er en arena for erfaringsutveksling som går begge veier, sier Granamo.

De gir opplæring i Naloxone (motgifts- nesespray) og deler dem ut til brukerne. Mange gir uttrykk for at det er trygt å ha den i lomma, og kommer gjerne tilbake og får en ny om de mister den.

– Vi er bevisste på at vi ønsker å ta dette opp som tema selv om pasientene vi har hos oss tar sikte på å bli rusfrie. Det er jo det vi jobber mot, sier Fuhr. – Men fokuset kan likevel være på å redde andre i miljøet. Pasientene våre kjenner miljøet, og de kjenner tegnene på overdose. De er viktige brikker i kameratredning.

Skal du forebygge overdoser i et større perspektiv må du ta med ha et helhetlig blikk på pasientens livssituasjon. De må kunne mestre sitt daglige liv. Til det kan det hende de trenger mye hjelp av sosionomer og av både spesialist- og primærhelsetjenesten. Å få en bolig og en meningsfull aktivitet er tross alt noen av de viktigste elementene for å hjelpe en rusmisbruker til å forbli rusfri, og dermed overdosefri, og nøkkelen til et helhetlig perspektiv ligger i det tverrfaglige.

Det er ikke snakk om tverrfaglig samarbeid bare mellom ulike faggrupper internt. Minst like viktig er samarbeidet med primærhelsetjenesten og våre egne somatiske avdelinger. Tiltakspakken er jo allerede integrert i det daglige arbeidet på Seksjon voksen og elles i ARA, men mange somatiske avdelinger ville hatt stor nytte av å jobbe med denne tematikken, sier Ylvisåker.

– Alle trenger egentlig denne kunnskapen, fordi vi berører hverandre i våre liv. Du trenger ikke være rusmisbruker eller kjenne en for å ha nytte av å vite hvordan du kjenner igjen en overdose og hva du skal gjøre, sier Granamo.

Ved Seksjon Voksen evaluerer de selvsagt avvik når de skjer; og de skjer fra tid til annen. De trener også jevnlig. Nå går ting så bra på avdelingen at de må huske på å trene. Det er lite som skjer av hendelser. Og det er jo kjempebra.

Tiltakene i pasientsikkerhetsprogrammet er:

1. Spesialistvurdering innen ett døgn
2. Kriseplan
3. Informasjon (om bl.a. overdosefare og kameratredning, utdeling av 113 kort)
4. Elementer ved utskriving; gjennomgang av evt. kriseplan, samt utdeling av/ påminning om 113- kort. Tilbud om oppfølging etter utskrivelse («time i hånden) for å sikre kritiske elementer ved utskrivelse.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: