Verdens sepsisdag

13. september markerer vi verdens sepsisdag. Vi markerer den ved å sette fokus på tidlig oppdagelse. All tid er dyrebar dersom sepsis påvises.

For pasienten

På folkemunne kalles det blodforgiftning; i helsevesenet kalles det sepsis. Sepsis er en alvorlig infeksjon og pasientene blir svært syke. Årsaken er at kroppens infeksjonsforsvar overreagerer på bakterier som har kommet inn i blodet. Dette skader kroppens organer og de svikter.

Sepsis er en av de vanligste dødsårsakene ved norske sykehus. Den kan ramme friske i alle aldre. Men pasienter som er svekket, kanskje som følge av større operasjoner, hjerte- og karsykdommer eller kreft, er særlig utsatte.

Sepsis oppstår ofte hos pasienter med vanlige infeksjoner. Det kan være lungebetennelse eller urinveisinfeksjon. Sepsis kan oppstå etter at du har vært syk i noen dager, men ofte går det så fort at du ikke får med deg at du har fått en infeksjon.

På nettsidene til Midtnorsk senter for sepsisforskning har de en huskeregel du kan bruke dersom du tror du kan ha fått sepsis:

 

Om du tror du kan ha fått sepsis bør du kontakte helsepersonell så fort som mulig. Og har du fått sepsis skal du legges inn straks. Sepsis behandles med antibiotika, oksygen og væske. Noen må legges inn til intensivbehandling.

 

På sykehuset

 

Akuttmottaket ved Ullevål sykehus tar årlig i mot cirka 30.000 pasienter. Av dem har omtrent 250 etablert sepsis og omtrent 500 legges inn med mistanke om sepsis. ­­– Slik sett er sepsis en daglig tilstand ved Akuttmottaket, sier Anders B. Martinsen, medisinsk faglig ansvarlig overlege ved Akuttmottaket.

Etter dagens definisjoner har sepsis en dødelighet på rundt 10 prosent. Hvis pasienten har lavt blodtrykk som ikke bedres med intravenøs væske stiger dødeligheten til 30-40 prosent, og for hver time antibiotikabehandlingen utsettes stiger dødeligheten med fire prosent.

Sepsismottaket ble etablert våren 2017. Sepsisteamet, bestående av lege, sykepleier (fra Akuttmottak) og bioingeniør, utløses når pasienter kommer inn til sykehuset med en infeksjon og qSOFA-score på 2 eller mer. Leger og sykepleiere i mottak kan også utløse sepsismottak dersom det er klinisk mistanke om sepsis uten at kravet om qSOFA-score er oppfylt.

Quick SOFA, eller QSOFA, brukes som risikovurderingsverktøy. Det er en enklere variant av SOFA (Sequential Organ Failure Assessment Score). SOFA brukes for å stille diagnosen sepsis. Men fordi SOFA krever laboratoriesvar, og det å vente på svarene kan forsinke behandling, skal QSOFA brukes for å identifisere dem det haster mest med.

Før sepsisteamet ble etablert fikk 23 prosent av de som hadde en qSOFA-score på 2 eller mer antibiotika innen en time. Etter etableringen er tallet blitt 78 prosent.

– Vi ser at det er overraskende mange pasienter som sendes til sepsismottak basert på skjønn. En stor andel pasienter har ikke høy nok qSOFA-score den første timen etter ankomst, men tilfredsstiller likevel senere sepsiskriteriene. Det er derfor grunn til å anta at qSOFA ikke er sensitiv nok som screeningverktøy, sier Anders B. Martinsen ved akuttmottaket på OUS.

 

Bilde: Anders B. Martinsen som medisinsk fagansvarlig ved akuttmottaket har sepsis som en del av det daglige fokuset. (foto: Dag Kristiansen)

Hyppig tilsyn og vitale parametere

I tillegg til qSOFA bruker sykehuset NEWS som skåringsverktøy. NEWS er utviklet i England og nå implementert ved OUS for tidlig å kunne oppdage forverret tilstand.

Alle som kommer inn i Akuttmottaket får en NEWS-score i triagering. Sykepleiere måler vitale parametere; blodtrykk, puls, respirasjonsfrekvens, temperatur og endringer i bevissthet. Verdiene settes inn i et system og kategoriseres. Kategoriene indikerer hvor ofte nye målinger må tas. De forteller hvor stor risiko NEWS-skåringen sier at pasienten har. NEWS er altså ikke et verktøy for diagnostisering. Og pasienten kan fortsatt være alvorlig syk selv om NEWS-score er lav.

– Man får et øyeblikksbilde. Det sier oss noe om hyppigheten av tilsyn som er nødvendig, sier Martinsen. – NEWS kan også brukes som et kommunikasjonsverktøy. Sykepleierne synes dette gjør samarbeidet med legene lettere. At vi fokuserer mer på vitale parametere er alle tjent med.

I akuttmottaket har de som målsetting at alle pasienter skal få score ved innkomst og ved overføring til sengepost. Og selvsagt hyppigere dersom NEWS indikerer risiko. Informasjonen skal følge med pasienten til neste ledd sånn at de kan følge opp tilsyn.

Bilde: NEWS er et skåringsverktøy som gir indikasjon på hvor hyppige tilsyn pasienten trenger (foto: Dag Kristiansen)

Det finnes artikler med sterke indikasjoner på at høy NEWS-score er assosiert med dårlig utkomme., sier Martinsen. Han poengterer at det alltid er risiko for menneskelige feil ved registrering og ved måling. De som fyller inn verdiene må gjøre dette riktig og verdiene må gi et korrekt bilde av tilstanden.

– All tid man kan kjøpe seg er livsviktig når man mistenker sepsis. Man må få gitt antibiotika så fort som mulig, sier Martinsen. Det er viktig å få tilkalt kvalifisert hjelp så tidlig som mulig.

Martinsen mener NEWS er et fint verktøy fordi fokus på vitale parametere kan øke sannsynligheten for å oppdage forverring av tilstand. Han mener også det er viktig å oppfordre legene til å bruke informasjonen fra sykepleierne aktivt ute på sengepostene. – Legestanden må med skal slike ting få nødvendig bredde, sier Martinsen.

 

 

Pasientsikkerhetsuka ved OUS ønsker å minne om tiltakspakken for tidlig oppdagelse av sepsis fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet.

 

Tiltakene er: 1. Gjør ABCDE-vurdering, sikre frie luftveier, adekvat respirasjon og sirkulasjon 2. Bruk skåringsverktøy for risikovurdering og diagnostisering 3. Ta blodprøver og prøver til mikrobiologi 4. Gi antibiotika 5. Fastsett videre behandling og beslutt rett behandlingsnivå

Reklame