Forverret tilstand må oppdages tidlig

Med fokus på tidlig oppdagelse av forverret tilstand ønsker OUS å rette oppmerksomheten på arbeidet med standardisering av overvåkningen av pasientene inn i skåringssystem.

Det er en utfordring for helsevesenet så tidlig som mulig å kunne oppdage at en pasient er i ferd med å bli sykere og gå inn i et forløp som kan forverre eller true liv og helse. Oppdager vi slike forverringssituasjoner tidligere kan vi sette i gang behandling tidligere. Da kan vi spare pasienten for kanskje unødvendig lidelse. For sykehusets del kan vi kanskje spare liggedøgn, intensivbehandling og bruk av ressurskrevende behandling med bredspektret antibiotika.

Forskjellige fagfelt kan ha forskjellige utfordringer. For akuttmottaket er det viktig å oppdage alvorlig sykdom raskt så man raskt kan sette i gang behandling. Noen postoperativ- og intensivpasienter kompenserer godt slik at de kliniske tegnene på forverring dukker opp sent i forløpet. På poster der pasientene har erkjent sykdom og som allerede har kliniske tegn må forverring skilles fra vanlige svingninger. Det samme gjelder for kvinner i graviditet, fødsel og barsel. For barn kan en forverringssituasjon komme raskt og uventet og tidsrommet for å gjøre grep kan være lite.

Early Warning System

– Forskning har vist at ved å sette sammen overvåkingsdata og se dem under ett får vi et tallmessig uttrykk som er mer følsomt for forverring enn om vi skulle se dataene hver for seg, sier Anders Baalsrud, spesialrådgiver for pasientsikkerhet i Direktørens stab. –Det er dette tidlig oppdagelse dreier seg om; å standardisere overvåkning inn i et skåringssystem. Derfor er «Early Warning Score» tatt i bruk verden over og dokumentasjon av nytten er voksende.

– I norsk helsetjeneste har vi valgt å bruke det britisk National Early Warning Score (NEWS) som verktøy. For svangerskap / barsel og barn brukes henholdsvis ONEWS og PEVS, som har litt annerledes skåringslogikk av fysiologiske årsaker, men prinsippene er de samme som i NEWS sier Baalsrud.

ONEWS ps.jpg

– Sykepleiere utfører skåringene på pasienter og dokumenterer skåringen i pasientjournal. Vår erfaring er at det er høy kvalitet på skåringene og at legene trygt kan tillegge skåringene vekt. Erfaringer fra innføring av NEWS i OUS er blant annet at NEWS bidrar til å gjøre avklaringen av status til en pasient lettere i kommunikasjonen mellom vaktgående personell. Bruk av NEWS er derfor også et trygghetsskapende arbeidsmiljøtiltak, fortsetter Baalsrud.

– Vi mener også at EWS har bidratt til økt overvåkningskunnskap. For eksempel at mangel på feber ikke er et tegn på at en pasient ikke kan ha en infeksjon. Eller at lav temperatur er et sepsistegn. Og at økt respirasjonsfrekvens kan være et svært tidlig tegn på forverring hos en pasient. Det kan ikke observeres ved å se på om pasienten har pustebesvær. Man må telle respirasjonsfrekvensen, sier Baalsrud.

O-NEWS

Tiltakspakkene til pasientsikkerhetskampanjen anbefaler NEWS som verktøy.  Kvinneklinikken tar det i bruk i høst. Men på Kvinneklinikken trengs det to verktøy; et for pasienter, som ikke er gravide, og et for gravide. NEWS kan nemlig ikke brukes på barn og gravide fordi deres normalverdier er annerledes. ONEWS er en variant av NEWS. De er nokså like, med unntak av verdirammene og at ONEWS bruker farger i stedet for tall i klassifiseringen. ONEWS settes i drift ved OUS fra 1. november.

Kort og kurver er allerede på plass og e-læringskurs ligger ute. Det planlegges undervisning i september og oktober for alle. Det betyr 12 samlinger i klasserom med undervisningsopplegg og simulering. Hege Skytte ble ansatt på halv tid i prosjektet fra februar og har laget mye av opplegget. – Vi jobber også med en prosedyre på nivå en som vil være klar i november, sier Skytte, som i den andre halvdelen av hennes tid er jordmor på fødeavdelingen.

– Gravide og fødende defineres vanligvis ikke som pasienter. Vi skal bruke dette verktøyet for å fange opp de tilfellene der man går fra gravid, fødende og barselkvinne, som ikke er en sykdom i seg selv, til å være pasient, sier Hanne Knutsen, rådgiver ved Kvinneklinikken.

Bjørn, Hege, Hanne PS.jpg

Bilde: Hanne Knutsen, Bjørn Busund og Hege Skytte (foto: Dag Kristiansen)

– Dette er en systematisering av ting som allerede gjøres, sier Skytte. – Tidlig oppdagelse skal jo også lede til diagnose og behandling.  Selv om dødsfall er relativt sjeldne har vi alvorlige hendelser hvor kvinnene blir overflyttet til intensiv som følge av forsinket behandling og manglende overvåkning. Det skal verktøyet hjelpe oss å unngå.

– Erfaringer fra de som allerede bruker dette er at det fungerer nær sagt som arbeidsmiljøverktøy. De forteller at «nå kan vi slappe av og være trygge på at pasienten har det bra». Så kan de konsentrere seg om de pasientene som ikke har det bra. Det er jo klart det betyr trygghet for pasienten også, å se at vi følger systematisk med på vitale parametere. Da kan vi følge opp eventuelle tegn på sykdomsutvikling så tidlig som mulig, sier Knutsen.

– Det er klart det vil bli en utfordring å få dette til å passe inn i en travel hverdag. Det blir merarbeid. Når man fra før av sliter med plassmangel og logistikk så kan det bli vanskelig. De fødende sitter ikke i ro og venter på prøvetaking; de er overalt med familie og besøkende. Veldig mange fødende er langt fra pasienter, sier Bjørn Busund. – Men tidlig oppdagelse og behandling ved sykdomsutvikling og å forebygge alvorlige komplikasjoner er viktig. Et dødsfall på en tilsynelatende frisk, nybakt mor er en katastrofe. Å kunne unngå det er gevinsten.

Tiltakspakken

Kvinneklinikken skal i gang med bred undervisning. De skal ta i bruk et validert verktøy for observasjon, skåring og respons. De forventer at dette skal være et effektivt kommunikasjonsverktøy på tvers av fag. De ønsker at tidlig oppdagelse skal lede til diagnose og behandling av riktige instans så tidlig som mulig. Erfaring tilsier at dette skaper trygghet for pasienten, for pårørende og sågar også for de ansatte.

Det er helt i tråd med tiltakspakken som det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet anbefaler:

 

Tiltakene er:

 

1. Etabler tverrfaglig undervisning og simulering

 

2. Bruk validert verktøy for observasjon, skåring og respons

 

3. Gjennomfør sikker muntlig kommunikasjon

 

4. Tilkall kvalifisert hjelp ved forverret tilstand

 

5. Involver pasienter og pårørende

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: