OUS signerer DORA – ønsker mindre vekt på forskningstidsskrifters rangering

Et tidsskrifts rangering, gjerne i form av Impact Factor, har ofte blitt tillagt større vekt i vurdering av forskningsartikler enn hva det er grunnlag for. 

DORA-erklæringen vil endre på dette og har til hensikt å bedre evalueringen av forskningsresultater ved å ta i bruk et bredere spekter i vurderinger.

DORA-erklæringen, eller the San Francisco Declaration on Research Assessment, har til hensikt å forbedre evaluering av forskningsresultater ved å unngå bruk av tidsskriftets Impact Factor eller andre tidsskriftsbaserte indikatorer som mål på kvaliteten til enkeltartikler. Så langt er erklæringen signert av over 500 institusjoner og over 12.000 enkeltforskere verden over.

Les erklæringen her. 

Flere norske universiteter og høyskoler og Norges forskningsråd har signert, men det ser ut til at OUS er det første universitetssykehuset – trolig også internasjonalt – som slutter seg til deklarasjonen. Signeringen er et resultat av tilrådning fra et samlet Forskningsutvalg ved OUS.

Motivasjonen for deklarasjonen var at det er dårlig samsvar mellom tidsskriftenes Impact Factor og den faktiske betydningen av en vitenskapelig artikkel for fagmiljøet, men at mange likevel tillegger dette stor vekt i ulike sammenhenger. DORA gir derfor et sett av anbefalinger om hvordan forskeres bidrag bør evalueres, for eksempel ved ansettelse, forfremmelse eller finansieringsbeslutninger. I tillegg til å vurdere det vitenskapelige innholdet i hver artikkel for seg, anbefales det også å ta i betraktning verdien og betydningen av publiserte datasett, programvare og annet som har kommet ut av forskningen. Publikasjonenes betydning for utforming av praksis, policy og retningslinjer skal også vektlegges der dette er aktuelt.

Et signal om holdningsendring fra OUS

Ved å slutte seg til deklarasjonen synliggjør OUS at tidsskriftsbaserte indikatorer ikke bør tillegges vekt ved vurdering av forskernes bidrag ved interne evalueringer.

Erlend_Smeland
Forskningsutvalgets leder, Erlend B. Smeland.

– Anbefalingene er i tråd med vår forskningsstrategi, som sier at vi skal tilstrebe kvalitet fremfor kvantitet i forskningen, og at fagfellevurderinger skal være den viktigste kvalitetsindikator. Det er dog rom for å bevisstgjøre fagfeller på hva de vektlegger og etterspør når kvalitet skal bedømmes, sier Forskningsutvalgets leder, Erlend B. Smeland.

I Forskningsutvalget ble det hevdet at både OUS og Helse Sør-Øst i stor grad lever opp til anbefalingene allerede, men at det er viktig at OUS eksplisitt uttrykker støtte til prinsippene og følger aktivt opp videre. Det kan eksempelvis være i instrukser til evalueringskomiteer ved interne utlysninger av forskningsmidler og priser. Det kan også komme bedre til uttrykk gjennom hva vi velger å profilere av forskningsartikler på våre forskningswebsider. Ute i forskningsmiljøene kan det handle om hva som vektlegges av de som foretar ansettelser av forskere.

– Her kan også OUS som institusjon bli mer bevisst. Det må likevel ikke feste seg et inntrykk av at vi mener tidsskrifter med svært godt renommé og høy rangering har dette uten grunn – i de fleste tilfeller vil nok artikler som har sluppet gjennom nåløyet i slike tidsskrifter være fremragende forskning, men dette skal altså vurderes individuelt. Det publiseres utmerket forskning i tidsskrifter med både høy og lav impactfaktor og nivårangering (nivå 1 og 2), og her vil det også være naturlige forskjeller mellom fagfelt og hvilke tidsskrifter som er aktuelle for feltet, sier Smeland.

Bibliometriske parametere – altså det vi ofte omtaler som tellekanter – vil alltid bare være et supplement til fagfellevurderinger. Når forskningsmiljøer skal evalueres vil komiteer legge vekt på det som kan telles og som er en illustrasjon på utvikling over tid i et miljø, men det vil være mer dyptpløyende faglige vurderinger, gjerne supplert med møter med miljøene, som er hovedgrunnlaget.

Når vi nå har signert dette som institusjon, er det først og fremst anbefalingene 1-5 rettet mot institusjoner og bevilgende organer vi vil legge vekt på i den videre oppfølgingen, men vi håper også at mange forskningsmiljøer ønsker å arbeide for en kultur i tråd med anbefalingene rettet mot enkeltforskere, sier Forskningsutvalgets leder.

Et skritt i retning av bedre forskningskultur og helhetlige vurderinger

Forskningsutvalgsrepresentant og gruppeleder Guro Elisabeth Lind, Institutt for kreftforskning, er initiativtaker til at OUS slutter seg til DORA.

– Vi har et stort og kontinuerlig behov for å evaluere forskningen, i alle prosesser fra

Guri Elisabeth Lind
Forskningsutvalgsrepresentant og gruppeleder Guro Elisabeth Lind, Institutt for kreftforskning.

ansettelse og tildeling av forskningsmidler og -priser, til fastsettelse av lønn. En stadig større del av forskningsevalueringen har basert seg på tellekanter, som antall artikler og antall siteringer. Dette gir verken en helhetlig eller korrekt vurdering av forskningens kvalitet og potensielle nytteverdi, men har snarere bidratt til at insentivene til å publisere hyppig i «tellende kanter» har vokst seg sterke og på mange måter seilet opp som et mål i seg selv, sier Lind.

Lind legger til at det er flott at OUS har sluttet seg til DORA-erklæringen og dermed er med på å løfte fram verdien av en helhetlig evaluering av forskningen.

– Gratulerer med signeringen! Håper flere av universitetssykehusene og universitets- og høyskolesektoren generelt følger etter og offentlig støtter opp om at forskningen bør telle og ikke bare telles, sier Lind.

Tom Hemming Karlsen, forskningsleder i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon, er også engasjert i hvordan forskningsresultater vurderes.

Tom Hemming Karlsen
Tom Hemming Karlsen, orskningsleder i Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon

– DORA er først og fremst et lite skritt i retning av bedre forskningskultur. Dersom forskerne vet at deres vitenskapelige tyngde ikke veies på reduktive mål som impact factor, vil de få rom for å fremdyrke dypere kvaliteter av det som utgjør en god forsker. Vi unngår moteforskning og sensasjonssøking til fordel for langsiktig og oppriktig leting etter vitenskapelige sannheter, sier Karlsen.

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: