Sentrale venekatetre og infeksjoner

I uke 40 retter OUS fokuset på forebygging av infeksjoner ved SVK. Selv om vi er flinke kan vi bli bedre. Og vet vi egentlig alt vi burde vite?

Når vi snakker om SVK i helsevesenet så er det ikke den Store Vennlige Kjempen til Roald Dahl vi mener. Så selv om agurkulurer kanskje hadde gitt høyt venetrykk og fruskbrus helt sikkert hadde vært irriterende for karveggene i vanlige vener, så er det i tradisjonell forstand vi omtaler SVK her; altså som sentralt venekateter.

Ved innleggelse av alle typer katetre i blodbanen brytes hudbarrieren og det lages en inngangsport for mikroorganismer. Det medfører alltid en risiko for infeksjoner. Internasjonalt er det beskrevet at de fleste slike infeksjoner utgår fra SVK, og at det er høy dødelighet på disse blodbaneinfeksjonene.

Retningslinjene er strenge og gode

Retningslinjene for innleggelse og for bruk og stell vi bruker nå er strenge og gode, og i

Elizabeth Dorph

tråd med internasjonale retningslinjer. Vi kan derfor være trygge på at den første delen av tiltakspakken i det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet er godt ivaretatt. Når vi må lene oss til internasjonale beskrivelser av forekomster og konsekvenser henger det sammen med at vi mangler verktøy for overvåking av tall på dette ved OUS. Det synes Elizabeth Dorph, overlege ved seksjon for anestesiologi på Ullevål, er synd.

– Avdeling for smittevern har i mange år overvåket forekomst av kateterrelaterte blodbaneinfeksjoner. Men for å sammenlikne oss med utlandet, som

Egil Lingaas

registrerer antall kateterrelaterte infeksjoner per 1000 kateterdøgn, mangler vi ennå full tilgang på datamateriale. Når Metavision er fullt utbreddet i OUS vil man i sammenheng med data fra DIPS og fra registreringssystemet Avdeling for Mikrobiologi bruker automatisk kunne trekke ut og sammenstille de dataene vi trenger, forteller Egil Lingaas, Smittevernoverlegen i OUS.

– Vi er veldig fornøyde med retningslinjene som nå er på plass. Ikke bare bygger de på internasjonal praksis og kunnskap, men de ble også implementert på en særdeles god måte. Det skal avdeling for smittevern ha all ære for, sier Dorph. – Det har vært et godt samarbeid mellom smittevern og anestesi . Vi har satset på undervisning og implementering og det har gitt gode resultater. Retningslinjen er godt kjent blant de som skal bruke den, sier Anne Salomonsen, hygienesykepleier ved avdeling for smittevern.

Men selv om vi har gode retningslinjer og har jobbet bra med å implementere dem så er det alltid høyere mål å strekke seg mot. Man blir aldri ferdig med å øke pasientsikkerheten.

– Vi kunne ønske oss et vaskulært aksess-team med spesialkompetanse på sykehuset. De kunne bistå med råd og veiledning, overvåking av tall og implementering av rutiner. Det hadde vært flott å få satt alt dette i et profesjonelt system, sier Dorph. – Nesten alle pasienter har minst en inngang. Men har de riktig inngang? Er det riktig indikasjon? Vi har dette på plass hos anestesi, men vi har ikke mulighet til å serve postene på den måten vi kunne likt å gjøre. Det er fortsatt en vei å gå for pasientene ved OUS på dette området.

Spennende teknologisk utvikling

Det finnes også spennende teknologisk utvikling å se nærmere på. Mye av det dreier seg om innfesting.

– På markedet finnes det mange suturløse varianter der det brukes limplater. Om vi kan slippe å sy festeanordningen til huden vil vi redusere antall stikk i huden der mikroorganismene kan få feste, sier Dorph. Hun mener også det bør etterstrebes å velge kar der ultralydassistert innleggelse kan benyttes. Det krever opplæring, men det bør være et satsningsområde for i enda større grad heve kvaliteten for pasienten.

Sjekkliste

Sjekklisten som nå er innført er et viktig steg. Med automatisk moniterering vil man kunne spisse tiltak, måle effekter og velge teknologiske løsninger som gir best kvalitet. Og på den måten stadig løfte lista høyere, høyere kanskje enn den største og vennligste av alle kjempene til Roald Dahl.

Pasientsikkerhetsuka ved OUS minner om tiltakspakken fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet:

 

 

 

 

Reklame