Når vi kjenner utfordringene er det lettere å løse dem

Av Nina Fosen
Prosjektleder for OUS medvirkning i konseptfase Aker og Gaustad

Ved å bygge nye sykehusbygg og samle fagmiljøer vil byggeprosjektene for Oslo universitetssykehus, Framtidens OUS, sikre at vi kan behandle pasientene bedre og at vi kan håndtere befolkningsveksten. 

Denne høsten har toneangivende leger i sykehuset; Christian Grimsgaard, overlege  og tillitsvalgt i Helse Sør-Øst, Aasmund Bredeli, foretakstillitsvalgt for Overlegeforeningen (Of)/Legeforeningen ved OUS og Torgeir Bruun Wyller, overlege og professor ved Universitetet i Oslo uttalt seg om de største byggeprosjektene i OUS, senest på debattsidene til Dagens Medisin 10. og 11. oktober. Min hensikt med denne artikkelen er å forsøke å sortere og imøtegå noen av disse argumentene, slik som jeg ser det ut i fra min rolle som ansvarlig for medvirkning i konseptfasen for Aker og Gaustad. Denne fasen varer frem til desember 2018, der målet er å gi et godt grunnlag for styret i Helse Sør-Øst RHF som skal vurdere om vi skal gå videre med disse prosjektene. Konseptfasen dreier seg om Aker og Gaustad.

En del av argumentene som reises av kritikerne er imidlertid uavhengig av løsning og lokalisering.

Det første gjelder sengekapasitet. Beregning av befolkningsvekst og sengebehov i framtiden ville ikke vært annerledes om våre byggeplaner også inkluderte bygging på Ullevål. Dimensjoneringen følger en nasjonal modell uavhengig av lokasjon.

Det andre er optimismen rundt effekten av teknologiske løsninger. Det er riktig som Wyller påpeker, at teknologien er vektlagt som en sentral del av løsningen vår. Det ville den også vært om vi planla å bygge på Ullevål. Teknologi er derfor ikke det som skiller på valget mellom to tomter. Derimot er det et poeng å samle avansert utstyr/teknologi på ett sted i et kostnads- og kompetansemessig perspektiv.

Det tredje er effekten av samhandling med kommunen. Vi forventer bedre samarbeid med primærhelsetjenesten. Det er riktig, som Grimsgaard sier, at hvorvidt vi lykkes i så stor grad som vi forespeiler, er usikkert. Men denne usikkerheten ville vært tilstede selv om Ullevål sykehus var inkludert i byggeplanene.

Det fjerde er økonomisk bærekraft. Verken Wyller, Grimsgaard eller Bredeli taler for å legge ned Gaustad eller Aker. De mener det er best å fortsette som i dag. Dette er ikke i samsvar med regjeringens ambisjoner allerede fra 2007, om å forene Ullevål og Rikshospitalet. Målet er å samle regionale og spesialiserte funksjoner ett sted slik at man kan ta ut effektene av kompetanse til det beste for pasientene, utnytte dyrt utstyr og legge til rette for en moderne bygningsmasse som understøtter dette. Vi skal gjøre store investeringer. Men det er sykehusdriften som koster penger. På ett år omsetter OUS for over 20 milliarder kroner. Investeringsplanene tilsvarer cirka det dobbelte av et årsbudsjett totalt. Å fortsette som i dag og ikke redusere antall sykehus, reduserer muligheten betydelig for å kunne bære disse investeringene.

Da står jeg igjen med noen forhold fra innspillene som jeg ønsker å kommentere ut i fra mitt perspektiv.

Våre planer sikrer at vi kan tilpasse oss framtiden
Konserntillitsvalgt Christian Grimsgard skriver i Dagens Medisin 11. oktober under tittelen Mange ubesvarte spørsmål: «Gjennomgangsmelodien synes å være at «det kommer til å ordne seg».»

Jeg mener at våre planer vektlegger fremtidig fleksibilitet. Vi bygger i to omganger. De første byggene skal være ferdige i 2028. Deretter en ny omgang med bygging. Vi har da mulighet til å gjøre nye vurderinger av fremtidig behov for kapasitet.

Når vi kjenner risikoene kan vi gjøre noe med dem
Wyller skriver at HSØ sitt forslag om samling på Gaustad ble sterkt kritisert av eksterne konsulenter (Opak/Metier) i 2016. Min vurdering er at de påpekte stor risiko ved denne løsningen, ikke at de var sterkt kritiske. OPAK og Metier mente i februar 2016 at prosjektet har undervurdert risikoen i alternativene, og spesielt alternativ 3, Delvis samling på Gaustad og nevner at «etablering av lokk kan bli vanskelig». Denne risikoen er nå eliminert når vi holder oss på oversiden av Ringveien og ikke har behov for lokk. Videre pekte Opak/Metier på at spørsmålet om regulering var usikkert, som kan medføre at tomtearealene blir for små til å etablere et sykehus på Gaustad. Vi har fortsatt uavklart spørsmål om regulering, men vi har nå planlagt løsninger som gir både funksjonelt sykehus og fortsatt plass til videre utbygging senere.

Opak/Metier anbefalte videre prosjektet å gjennomføre en risiko- og sårbarhetsanalyse for gjenværende alternativer. Det ble gjort av et annet eksternt selskap og vedlagt beslutningsunderlaget i 2016. Sistnevnte rapport konkluderte med at det var vesentlig lavere risiko knyttet til alternativet med en delvis samling på Gaustad og lokalsykehus på Aker i forhold til en delt løsning mellom Ullevål og Gaustad.

Opak/Metier mente idéfasearbeidet handlet for mye om plassering, og for lite om hvordan man skal løse fremtidens utfordringer i et pasientperspektiv. Prosjektet har jobbet betydelig med ansatte- og pasientperspektivet i konseptfasen. Jeg vil også trekke fram Opak/Metiers konklusjon om at idéfaserapporten har utarbeidet langt mer informasjon enn det som er vanlig for sykehusprosjekter i en idéfase. Det kan forklare at det var mulig å redusere antall alternativer som gikk videre til konseptfasen. Opak/Metier skrev «mener at risikoen i alternativ 3, Delvis samling på Gaustad, er betydelig større enn det som fremkommer i rapporten.» En rekke av de identifiserte risikoområdene er håndtert i konseptfasen.

Prosjektet er fremdeles i en tidlig fase med flere år igjen med planlegging før byggestart. Det er naturlig at det da fortsatt er en del ubesvarte spørsmål, som blir karakterisert som risiko. Som for eksempel reguleringsbestemmelser- både på Gaustad og Aker.

Ullevål er vurdert
Det ville ikke vært umulig å bygge på Ullevål. Det vet vi godt etter alle vurderingene vi har gjort. Selv om grunnforholdene er dårlige, kunne man løst det med moderne byggeteknikker. Det er også riktig at det er mange nye og godt vedlikeholdte bygg på Ullevål som fortsatt har lang levetid. Infrastrukturen er svært utdatert. Men også det kunne blitt løst. Alle disse forholdene er vurdert og hensyntatt i sammenligning av alternativene. Dersom man ser isolert på Ullevål, ville det vært fullt mulig å bygge her. Men dersom vi gjorde det, uten å rive Gaustad eller unnlate å bygge på Aker, ville vi ikke fått noen av de gevinstene vi ønsker å oppnå: samlede og sterkere fagmiljø, gode pasientforløp og bedre og mer effektiv behandling.

Wyller viser til at styret i HSØ i 2017 ba om at alternativer ikke utelukkes og at statsråd Bent Høie i år sier at Ullevål skal legges ned. Målet, et samlet komplett regionsykehus på Gaustad, et lokalsykehus på Aker og et spesialisert kreftsykehus på Radiumhospitalet er resultatet av flere års utredning. I 2014 var den første idéfaserapporten klar. Å samle alt på Ullevål var en av flere aktuelle løsninger. Det ble imidlertid påpekt at det ville være lite aktuelt å flytte ut av moderne gode arealer på Rikshospitalet, og at en fullstendig samling derfor ikke ville være aktuelt før i 2040-2050 når levetiden til Rikshospitalet ville vært utløpt. En oppdatert versjon av idefaserapporten ble presentert i mai 2015. Da var det tatt hensyn til nesten 70 høringssvar og tilbakemeldinger fra ekstern kvalitetssikrer. Høringssvarene fra Oslo kommune og UiO trekkes fram som grunnlag for OUS styrets vedtak desember 2014, om at det ikke er grunnlag for å utrede full samling på Ullevål videre.

Wyller sier videre at flere uavhengige eksperter har påpekt at nybygg på Ullevål kan bli vesentlig billigere enn på Gaustad. Det stemmer at uavhengige personer utenfor prosjektet har påpekt dette. Delt løsning mellom Ullevål og Gaustad ble belyst i idéfasearbeidet, og det er lagt ned betydelige ressurser i prosjektet for å vurdere muligheter, se på kostnader, risiko og en rekke av de andre faktorene som ligger til grunn for de valgene som er gjort.

Det jeg beskriver over ligger til grunn for at beslutningstakerne har konkludert med at å fortsette med dagens struktur er et dårligere og mer risikofylt alternativ, for pasientbehandling, driftsøkonomi og fag- og kompetanseutvikling, enn den valgte løsningen på Aker og Gaustad.

Fem år med utredning av alternativer ligger bak oss, og behovet for nye gode bygg for pasienter og ansatte er ikke blitt mindre. Derfor er det etter min mening så viktig at vi nå kommer videre i dette arbeidet.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: