Kreftbehandling må rettes mot hele mennesket, ikke bare svulsten

En internasjonal kommisjon ledet fra Norge anbefaler har anbefalt et nytt, mer pasientorientert behandlingsløp hvor støttende og lindrende behandling integreres og administreres av tverrfaglige team.

– Tiden er inne for å tenke nytt, sier professor Stein Kaasa, en av forfatterne bak rapporten og til daglig avdelingsleder ved Kreftklinikken, OUS.

For å kunne ivareta pasientens behov gjennom hele sykdomsforløpet, bør onkologi og lindrende behandling slås sammen til ett nytt standardisert behandlingsløp. Det slår en fersk rapport for Lancet Oncology Commission fast.

Rapporten Integration of oncology and palliative care: a Lancet Oncology Commission, ble presentert under ESMO-konferansen i München, fredag 19. oktober.
Det er det medisinske tidsskriftet Lancet Oncology som har tatt initiativ til kommisjonen som ledes av de norske professorene Stein Kaasa, Jon H. Loge og forsker Tonje Lundeby ved OUS/UiO, via samarbeidet European Palliative Care Reseach Centre.  17 internasjonale og 8 nasjonale sentre planlegger og utfører internasjonale studier innen palliativ behandling med fokus på smerte, avmagring og helsetjenester fra avdeling for onkologi.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland i Kreftklinikken ved OUS leser rapporten med stor interesse.

– Vi jobber hele tiden med å gjøre behandlingstilbudet vårt mer pasientorientert. Blant annet har klinikken igangsatt et nasjonalt forskningsprosjektet PALLiON som skal undersøke om tidlig introduksjon av lindrende behandling i standard kreftbehandling kan gi bedre livskvalitet for pasienter og deres pårørende. Lancets kommisjon har gjort et meget godt arbeid med å peke på hvorfor pasientsentrert og tumorrettet behandling bør integreres i behandlingsforløpene. Rapporten bekrefter at kompetansen til forskere og klinikere innen palliasjon vil være helt sentral for utviklingen av fremtidens kreftbehandling, sier Sigbjørn Smeland.

Behandling og  lindring

Tradisjonelt har onkologi og støttende og lindrende behandling (palliasjon) utgjort to ulike løp i kreftbehandlingen. Mens onkologiens primære fokus er behandling av kreftsvulsten, konsentreres støttende og lindrende behandling hovedsakelig om pasienten. Først når det er klart at det ikke er mulig å kurere pasienten, har den lindrende behandlingen tatt over.

I de siste årene har støttende og lindrende behandling blitt et eget spesialfelt. Samtidig har nye behandlingsformer som immunterapi og økningen av antall pasienter som lever lenge med langtkommen kreft, skapt en situasjon som krever nye måter å koordinere og planlegge pasientenes behandlingsforløp.

Kommisjonen har tatt utgangspunkt i følgende spørsmål: Når skal det gis lindrende behandling? Hvordan skal den gis? Hva er den beste modellen for en integrert behandling og hva er den biologiske og kliniske effekten av å leve med langt fremskreden kreft i mange år etter diagnose?

Krever god organisering og planlegging

Å integrere en pasientorientert behandling i en eksisterende organisasjonsstruktur er et komplisert inngrep. For å lykkes må flere forhold i følge kommisjonen ligge til rette: Kompetansen i lindrende og støttende behandlingspraksis må økes, pasientmedvirkningen må styrkes, stigmatisering av døden må reduseres, det må gjennomføres metodiske målinger og foretas systematisk funksjons- og symptombehandling. En innlemming må forankres hos ledelse og beslutningstakere på alle nivåer i helsesystemet. Det må foretas prioriteringer, ressurser må gjøres tilgjengelige, fagkulturer endres og øremerket forskningsfinanisering må på plass.

Forskning på innlemming av onkologi og lindrende behandling er svært sammensatt og ofte utført i høyinntektsland hvor variasjonen mellom systemene og sammenhengen har gjort det vanskelig å trekke generelle konklusjoner. Nå har kommisjonen likevel klart å vise hvordan en slik innlemming er oppnåelig, uavhengig målet med behandlingen.

For å sikre at en innlemming av støttende-lindrende behandling i onkologien vil bli organisert av de rette menneskene, til riktig tid og sted anbefaler kommisjonen å bruke såkalte standardiserte behandlingsløp (SCP).

– I Norge, blant annet i Helse Sør-Øst og ved OUS, er vi kommet et god stykke på vei i arbeidet med å utvikle et lindrende behandlingstilbud, sier professor Stein Kaasa.

Det som gjenstår er å integrere aktivitetene i onkologien, et arbeid som både må forankres hos Helsedepartementet, Helsedirektoratet og i sykehusledelsen.

Les hele rapporten som er omtalt i Lancet Oncology

Reklame