Kan vi akseptere utrygg kirurgi?

I uke 42 retter OUS fokus på trygg kirurgi. Kan standardisering av sikkerhetsfokus bidra til at vi blir trygge på at vi utfører trygg kirurgi?

Pasienter som skal inn til kirurgiske inngrep har et vell av risiko rundt seg. De er avhengig av å bli møtt av operasjonsteam med godt trente og kompetente fagfolk. Fagfolkene på sin side er avhengig av mye informasjon og prosedyrer. De skal ha oversikt over alt fra det som kan virke banalt – «Har vi riktig pasient på bordet? Stemmer dokumentasjonen?» – til det praktiske – «Er utstyret vi trenger på plass?» – til det essensielle – «Er blodet levert og infeksjonsprofylaksen gitt i tide?». Vi må ha kontroll på det som skjer før, under og etterpå for å levere sikkerhet og trygghet til våre pasienter.

Bilde: Øyvind Skraastad mener vi bør se til luftfarten og samfunnssikkerhet for øvrig og standardisere tilnærmingen så mye som mulig. (Foto: Dag Kristiansen)

Det er for lengst etablert nasjonalt at vi skal bruke sjekklister for å redusere risiko ved kirurgiske inngrep. Det er vitenskapelig belegg for at bruk av disse reduserer komplikasjonsraten. Nytteverdien er i så måte åpenbar.

Kan en standardisering av sikkerhetsfokus gjennom bruk av sjekklister gi økt kvalitet? Og kan vi bruke dette som en «ice breaker» for å få på plass teamarbeid i forkant av inngrepene?

Kan vi akseptere kirurgi som ikke er trygg?

Øyvind Skraastad er klinikkleder i Akuttklinikken. Han flyr også med Luftambulansen fra tid til annen. Han ser åpenbare likhetstrekk mellom sikkerhetsarbeid i luftfarten og hvordan sjekklistene er ment å brukes for trygg kirurgi.

– De fleste steder vi er avhengig av høy sikkerhet i samfunnet brukes sjekklister. Hvert år er vi gjennom sikkerhetsutsjekk for å arbeide på ambulanseflyet. Og hver gang jeg har vakt hører jeg pilotene gå gjennom tre sjekklister før flyet er på plass i takeoff-posisjon. På marsjhøyde og før innflygning og landing går de gjennom nye sjekklister. Slik må pilotene tenke hele veien. Det er obligatorisk og innarbeidet hos alle, sier Skraastad.

– Vi har fortsatt en vei å gå hos oss for å få 100 % «compliance» med sjekklisten for trygg kirurgi. Og det må jo være målet. Vi er på 70 % nå. Kanskje noe av det er på grunn av manglende rapportering, men vi er ikke der vi skal være. Og for å sette det på spissen så betyr det at om vi har målt at 70 % av vår kirurgi er trygg; da kan jo 30 % være utrygg? Hvis vi slurver med sjekklistene, hvordan kan vi med sikkerhet si at vi ikke slurver med pasienten? Sånn kan vi jo ikke ha det, fortsetter Skraastad.

Hvordan kan vi øke oppslutningen?

Skraastad peker på flere ting som er viktig for å få opp raten. Det er essensielt at det er høy grad av relevans til faget og at listen er noenlunde lokalt tilpasset. Er det ikke relevant er det fare for at høykompetente miljøer velger bort det de anser som unyttig bruk av tid. –– Innholdet i sjekklisten kan ikke være for banalt. Det må ikke våre irrelevant eller skrivebordspreget. Fagfolk må ha eierskap til dette. De må delta aktivt i utarbeidelse og redigering av sjekklister, mener Skraastad.

– Standardisert sikkerhet står ikke i motsetning til å kunne reagere på uforutsette hendelser. Snarere tvert i mot. Med gode og dokumenterte forberedelser er det lettere å reagere riktig og i tide, sier Skraastad. – Noen få ganger må kanskje sjekklisten skyves bort fordi det er nødvendig. Men det er få tilfeller. Vi må ikke bruke innslag av det sjeldne og eksepsjonelle mot det standardiserte konsekvente. Vi skal klare begge deler i landets største og beste sykehus.

Arbeidsverktøy som åpner dører

Skraastad vil ha økt oppslutning rundt sjekklistene fordi vi må registrere ting så vi kan være trygge på at vi er trygge. Men han ser også for seg at sjekklister er et godt verktøy for å få i gang tverrfaglige team.

– Jeg ønsker meg teamarbeid. En kort briefing før oppstart av oppdraget slik man har andre steder. Få i gang samtalen og stille spørsmål for å skjerpe sikkerhetsfokuset. Jeg ser for meg at bruken av sjekklistene er en fin inngangsport til sånn jobbing, sier Skraastad.

Skraastad mener også at vi må utvide bruken av disse listene. Nå som kirurgiske inngrep stadig oftere tar form av intervensjon må vi være trygge også før disse prosedyrene. Det må være like høye krav selv om pasienten ikke skal skjæres i.

Neste gang du flyr, hva vil du at piloten skal gjøre?

Skraastad sier vi må tenke mer sånn som pilotene gjør; uansett hvor sikkert de flyr, uansett hvor mange ganger de har fløyet før så går de gjennom sine lister like nøye. De kommer ikke utenom det. Vi driver også presisjonsarbeid. Det kreves nøyaktighet. Da burde vi også kunne underkaste oss kravet til standardisering av dette.

– Jeg synes en ting piloten sa til meg sist jeg var ute og fløy med Luftambulansen var meget illustrerende, sier Skraastad. – «Kanskje jeg skal spørre helsepersonellet neste gang de skal være med om de ønsker at jeg skal droppe sjekkliste eller gjennomføre den før takeoff? Tipper svaret er ganske klart.»

Oslo universitetssykehus minner om tiltakspakken fra den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Tiltakene er som anbefales der er:

1. Bruk av sjekklisten for trygg kirurgi og postoperative sårinfeksjoner
2. Sikre at hårfjerning blir gjort korrekt før operasjon
3. Sikre at pasient ikke blir nedkjølt
4. Sikre forsvarlig valg av og administrering av antibiotika som profylakse

Smittevernoverlege Egil Lingaas holder foredrag om hypotermi under kirurgi på Pasientsikkerhetsseminaret fredag 9. november. For mer info om programmet og påmelding klikk her.

Reklame