Å forebygge at noen tar sitt eget liv

I uke 43 retter OUS fokus på forebygging av selvmord. Når noen tar sitt eget liv er det en tragedie for dem og for deres nærmeste. Hva kan vi gjøre i møte med trusler om selvmord i helsevesenet?

Omtrent 500 menneskeliv går tapt i året som følge av selvmord. Om lag halvparten av dem hadde kontakt med spesialisthelsetjenesten året før de døde. Selvmord er en sjelden hendelse, men en hendelse med et drastisk og dramatisk utkomme. Vi må derfor gjøre det vi kan for å forebygge selvmord så godt det lar seg gjøre i møte med de akutte livskrisene, rusproblemene og psykiske lidelsene som kretser rundt oss i form av våre pasienter.

Selvmord og samfunnet

Ewa Ness er spesialist i psykiatri og spesialrådgiver i kvalitetsseksjonen i Direktørens stab. Hun ledet det nasjonale ekspertgruppen i pasientsikkerhetskampanjen som utarbeidet tiltakspakken for forebygging av selvmord. For dette arbeidet vant hun Akuttpsykiatriprisen i 2014. Hun leder også Psykiatrisk legevakt. Hun er derfor en god kilde til informasjon rundt hvordan sykehuset jobber for å forebygge selvmord.

– Forebygging av selvmord kan skje på forskjellige nivåer, alt fra forbud mot rusmidler i samfunnet og brosikring, til det å ta kjærlighetssorg på alvor. I helsevesenet er vår oppgave å behandle psykisk lidelse. Det er der vi har størst gjennomslagskraft til å gjøre en forskjell, sier Ness.

Psykiatrisk legevakt i Oslo. Ewa Ness (til høyre) med kollegaene psykiater Dag Solberg og psykologspesialist Else Storhaug (til venstre). Foto: Maud Lervik / Aftenposten

Selvmordstanker er svært vanlige. De inntreffer hos mange fra tid til annen, oftest fra puberteten da livet for alvor utfordrer oss med hensyn til å etablere oss i jobb, egen bolig og nære relasjoner. Det var Friedrich Nietzsche som i «Hinsides godt og ondt» skrev at «selvmordstanker er en stor trøst og ved hjelp av dem kan man komme seg gjennom mang en tung natt».

Selvmord i helsevesenet

Mange av dem som tenker sånne tanker får vi aldri kontakt med i helsevesenet. Noen har vi relativt hyppig kontakt med; de er «svingdørspasienter» på grunn av alvorlig psykisk sykdom og avhengighetsutfordringer. Noen møter vi i forbindelse med en livskrise der de har akutt behov for hjelp og så forsvinner de ut igjen.

– Det som er viktig er at vi er tilgjengelige for dem som trenger oss, altså at vi har et lavterskeltilbud som gjør det raskt og enkelt å få hjelp, sier Ness. – Samtidig må vi bygge opp kompetanse og kunnskap rundt det å stå i situasjoner med pasienter som truer med selvmord. Vi må bli flinkere til å treffe riktig med de tiltakene vi anbefaler. Det er lite som tilsier at disse pasientene skal legges inn akutt hver gang for så å bli sendt ut igjen neste dag. Det er ikke god behandling, selv om pasientene ofte ber om innleggelse. . Forskning viser at det de trenger er langvarig psykoterapi. Avdeling for personlighetspsykiatri her ved OUS har bidratt med viktig forskning på denne pasientgruppen.

Ness kan fortelle at ved Psykiatrisk legevakt legger de ned mye ressurser på å gi riktig opplæring til førstelinjen; både for å sikre at nyansatte ved legevakten har det som skal til av kunnskap og at de som har vært der en stund får påfyll.

Hun kan også fortelle at i stedet for å varsle alle selvmord automatisk til Statens helsetilsyn, skal de nå selv gå gjennom hvert enkelt tilfelle og se hva som kunne vært gjort annerledes; en hendelsesanalyse. Det har Statens Helsetilsyn bedt om i et nytt rundskriv som kom i vår. Det betyr at man skal tenke kvalitet og forbedring slik man gjør med andre uforutsette og uønskede hendelser. Det er ikke sikkert at det er gjort noe feil. Men det er alltid verdt å spørre seg selv om noe kunne vært gjort bedre. Spesielt hvis man kan lære noe av det og bruke det for å forebygge fremtidige selvmord.

Selvmord og tiltaksplanen for forebygging av dem

Kjersti Anne Lyngstad er avdelingsoverlege ved akuttpsykiatrisk seksjon. Hun kan fortelle at driften speiler tiltakspakken til det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet på godt vis.

– Vi har målsetting om spesialistvurdering innen et døgn og gjennomfører det så langt det lar seg gjøre med de ressursene vi har. Vi følger retningslinjen på iverksetting av beskyttelsestiltak. Vi går igjennom de dødsfall og selvmordsforsøk som har funnet sted i og rundt innleggelse i avdelingen. De siste to årene har vi hatt spesielt fokus på selvmordsrisiko. Gjennom avviksbehandlingen ser vi at dette har hatt den effekt at retningslinjene følges i større grad men dette krever kontinuerlig fokus, sier Lyngstad.

– I tillegg er vi nøye på at permisjoner planlegges og at når det er indisert, skrives pasienter ut med time i hånden og kriseplan. Vi utarbeider ingen spesifikk kriseplan for pårørende men informerer pårørende om mulige intervensjoner når det er indisert kan Lyngstad fortelle.

– Vi måler om vi har gjort disse punktene, som er forankret i lokale retningslinjer, hvert halvår ved en gjennomgang av 20 journaler. Målingene viser at vi i stor grad gjennomfører disse tiltakspunktene. Siste skåring i mars i år viste 1830 av 2000 mulige poeng. Vi planlegger en ny gjennomgang av disse målepunktene nå i november, sier Lars Løvhaug, fag- og kvalitetsrådgiver ved akuttpsykiatrisk avdeling.

 

Oslo universitetssykehus minner om tiltakspakken fra det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet. Tiltakspakken anbefaler:

• Spesialistvurdering innen et døgn
• Iverksetting av beskyttelsestiltak (sikring av rom og omgivelser)
• Vurdering av risikoen for selvmord (ved innskrivning, utskrivning, overføring og før permisjon)
• Planlegging av permisjon
• Tiltak ved utskrivelse (kriseplan for pasient og pårørende, avtale for oppfølging «time i hånda»

Reklame