Forskningen ved OUS – store tall og mange involverte

OUS har årlig omtrent 2000 vitenskapelige artikler, og 3000 er involvert i forskningsaktiviteten i sykehuset. Her er noen nøkkeltall fra forskningen om hvem som er involvert, hvor pengene kommer fra og hva resultatet er.

Pål+Bakke+nov+2018

Av Pål Bakke

Hva får vi når vi legger sammen ledere og enkeltpersoner med en vilje til å prioritere forskning, universitetstilknytning og en solid pott med ekstern finansiering? Da får vi den største aktøren innen norsk medisinsk og helsefaglig forskning med nærmere 3.000 personer involvert og 2.000 vitenskapelige artikler i året. Hvordan får vi til det, og hva brukes ressursene på?

Over 3000 jobber med forskning innenfor sykehusets mange vegger

  • 1150 personer bidrar hver med 0,8 forskningsårsverk eller mer. Dette utgjør til sammen 1130 årsverk.
  • 1200 personer bidrar hver med mindre enn 0,8 årsverk. Dette utgjør til sammen 370 årsverk. Mange av disse har også en bistilling ved UiO der de har en forskningsandel.
  • 370 personer bidrar med artikkelpublisering uten at det rapporteres noe forskningsårsverk
  • 260 personer i heltidsstilling ved Institutt for klinisk medisin, UiO med en forskningsandel
  • 50 personer i forskningsstillinger med ansettelsesforhold andre steder, f.eks. andre fakulteter eller private firmaer.

Her har vi altså tatt med både de som har forskning som en avtalt del av sin stilling og de som bare forsker på fritiden. Tar vi vekk den siste gruppen og fokuserer på dem som er ansatt ved OUS, får vi en fordeling på stillingskategorier som vist i figur 1.

Figur+1+Forskningsaktive+OUS

Figur 1. Fordelingen av 2.356 personer ved OUS som enten var ansatt innen forskning eller oppga at de hadde en andel forskning i sin stilling (2017).

Fordelingen i figur 1 tar utgangspunkt i hvilken stilling de forskningsaktive er ansatt i, ikke hvilken utdanning de har. Medisinere kan for eksempel være ansatt som leger, forskere og ledere. Sykepleiere kan f.eks. være studiesykepleiere (39 personer under Sykepleier), forskningssykepleier (34 personer under Forskning) og dessuten forskere og ledere. Hvordan de samme OUS-ansatte fordeler seg på klinikkene fremgår av figur 2.

Figur+2+Forskningsaktive+pr_+klinikk2

Figur 2 Fordeling av antall forskningsaktive OUS-ansatte på stillingskategori og klinikk (2017).

Klinikkene med flest forskningsaktive, har egne forskningsinstitutter/-enheter og/eller skaffet midler eksternt eller prioritert tid til klinisk forskning. For HHA, OPK og KVI, som har få forskningsaktive sammenliknet med de andre klinikkene, betyr det også noe at de er relativt små klinikker, mens det for PRE er vanskelige forhold for forskning og få forskningskompetente medarbeidere som spiller inn. En oversikt over forskningsmiljøene ved OUS ligger på internettsidene for forskning

Hvor mye penger brukes på forskning, og hvor kommer pengene fra?

Finansieringen av de 1.500 forskningsårsverkene ved OUS og de 250 forskningsårsverkene ved Institutt for klinisk medisin er en blanding av gamle og nye penger.

Helse Sør-Øst har en modell for fordeling av rammefinansieringen som ikke bare tar hensyn til hvor stor befolkning man skal betjene, men også til ekstrakostnadene forbundet med forskning. Her har arven fra de gamle sykehusene med institutter og annen forskningsinnsats vært viktig for å definere totalnivået til fordeling innenfor HSØ.

Men det er innenfor totalrammen også en resultatbasert del med en fordeling mellom helseforetakene basert på poeng for vitenskapelige artikler, doktorgrader og ekstern finansiering de tre siste årene.
Samtidig har ledelsen ved hvert enkelt sykehus i prinsippet frihet til å disponere rammetildelingen og endre på den historiske fordelingen. Det vi rapporterer som rammefinansiert (OUS-basis i figur 3) er den faktiske disponeringen ved OUS, dvs. 650 forskningsårsverk med tilhørende driftsmidler (til sammen 710 mill. kr), og dessuten 285 mill. kr i kostnader til arealer, IKT og intern service fra OSS. Totalt blir det dermed 995 mill. kr i rammefinansiering, dvs. rundt 50 prosent av et totalbeløp på 1950 mill. kr.

I tillegg til rammefordelingen har HSØ RHF en viktig rolle i finansieringen av forskningsprosjekter og visse forskningsstøttefunksjoner. Grunnlaget for disse tildelingene er dels midler som Helse- og omsorgsdepartementet har gitt RHFet med øremerking til forskning, og dels en strategisk motivert ekstrasatsing fra RHFets side. Slik sett har HSØ RHF bidratt til et godt miljø for forskningen i helseforetakene. OUS fikk i 2017 til sammen nærmere 420 mill. kr øremerket til forskning og innovasjon. I tillegg ble nærmere 80 mill. kr av midlene til nasjonale kompetansetjenester og andre tildelinger fra sentrale helsemyndigheter brukt til forskning. Til sammen blir dette 498 mill. kr fra HSØ/HOD til forskning som angitt i figur 3, dvs. 25 prosent av den totale forskningsfinansieringen.

Den siste fjerdedelen av «kaken» er det stort sett Forskningsrådet, pasientorganisasjoner og stiftelser som står for, med et lite innslag av EU og andre internasjonale kilder. Disse kildene, og prosjektmidlene fra HSØ, bidrar i mindre grad til å finansiere infrastruktur, dvs. forholdsvis mer går til å dekke personalkostnader, slik at 55 prosent av forskningsårsverkene er basert på konkurranseutsatte midler. Det betyr i praksis at en enda større andel av de rene forskningsstillingene har en konkurranseutsatt finansiering.

Figur+3+Forskningskostnader+OUS+2017

Figur 3. Forskningsfinansieringen ved OUS i 2017, inklusive infrastruktur og intern service. Tall i 1000 kr.

Universitetstilknytning bidrar med ytterligere finansiering til et felles forskningsmiljø

Tar vi vekk kostnadene til infrastruktur og intern service ved OUS, og lager en felles kake med Institutt for klinisk medisin, UiO, ser vi at UiO kommer inn med et vesentlig bidrag i form av sin basisfinansiering på 170 mill. kr, og i form av mer eksterne midler (figur 4). Her er bare de helt parallelle organisasjonsenhetene ved Institutt for klinisk medisin regnet inn. I tillegg mangler Institutt for basalmedisin og Institutt for helse og samfunn, samt innsats ved andre fakulteter, for å få et totalbilde av UiOs andel av helseforskningen ved OUS. Når årsverkstallene for Det medisinske fakultet og OUS settes sammen har fakultetet 25 % og OUS 75 % av forskningsårsverkene.

Figur+4+Forskningsfinansiering+OUS+og+Klinmed

Figur 4. Forskningsfinansieringen ved OUS og Institutt for klinisk medisin, UiO, 2017, eksklusive kostnader til infrastruktur og intern service. Tall i 1000 kr.

Hvordan fordeler forskningsinnsatsen seg i forhold til helsekategorier/pasientgrupper

Helsemyndighetene og Forskningsrådet har vært opptatt av å få overblikk over hvordan forskningsinnsatsen fordeler seg på pasientgrupper. Det er besluttet å bruke en britisk inndeling, Health Research Classification System (HRCS). Her tar helsekategoriene utgangspunkt i sykdommer, tilstander og normale funksjoner. Universitetssykehusene og de medisinske fakultetene har for 2017 forsøkt å bruke denne inndelingen for første gang. For alle ansatte med en andel forskning eller utviklingsarbeid har innsatsen blitt fordelt på en eller flere helsekategorier. Dette er så summert opp for å få en samlet fordeling for OUS som er vist i figur 5.

Figur5+Forskningsårsverk+pr+helsekategori+HRCS

Figur 5. FoU-årsverk ved OUS fordelt på helsekategorier (2017).

Fordelingen reflekterer delvis den klinikkvise innsatsen som er vist innledningsvis, delvis at innsats fra ulike klinikker samles i én kategori (eksempelvis Kreft eller Hjerte og kar) eller spres på flere kategorier (eksempelvis Hjerne og nervesystemet og Hjerneslag).

Man kan stille spørsmål om hva som er den «riktige» fordelingen av forskningsinnsatsen. Noen vil hevde at det ut fra tapte leveår er riktig at kreft, hjerte- og karsykdommer og hjerneslag kommer ut med høye verdier, mens andre vil hevde at man må se på den totale sykdomsbyrden for samfunnet, og få med blant annet sykefraværsdager. Det skulle tilsi at muskel- og skjelettlidelser kommer høyere opp enn det de pleier å gjøre i disse oppstillingene. Uansett hvordan man vurderer behovene vil tildelingen av midler måtte ta hensyn til forutsetningene for å få et godt resultat er tilstede:

  • Velbegrunnet problemstilling/hypotese
  • Tilstrekkelig pasientgrunnlag/tilgang til biologisk materiale
  • Tilgang til personer med riktig kompetanse
  • Tilgjengelig areal/teknisk infrastruktur

Hvis noen skulle få tanker om å omdirigere prosjektmidlene til pasientgrupper de mener er for lavt prioritert må de derfor sjekke ut om problemet er mangel på penger, eller om det er noen de andre av forutsetningene som ikke er til stede og må gjøres noe med først.

Hvordan fordeler forskningsmidlene seg på grunnforskning, forebygging og klinisk forskning

Fordelingen mellom grunnforskning og anvendt forskning, og mellom forskning rettet mot forebygging og forskning rettet mot behandling, er også noe som diskuteres regelmessig. Her har HRCS-systemet en egen dimensjon for forskningsaktiviteter, som viser ulike formål med forskningen.

Figur+6+Forskningsårsverk+pr+forskningsaktivitet+HRCS

Figur 6. FoU-årsverk ved OUS fordelt på forskningsaktiviteter (2017).

Her er det heller ikke noen fasit på hva som er den riktige fordelingen av ressursinnsatsen. Helsepolitisk kunne mange sikkert tenke seg mer forebyggende rettet forskning. Kliniske studier er ellers høyt prioritert helsepolitisk, men her har ikke de siste årenes økte tildelinger slått inn i statistikken for fullt. «Evalueringer av behandling» må forventes å gjøre et lite hopp når vi skal gjøre opp status neste gang.

Antall artikler og publikasjonspoeng er lett å telle, men ikke nødvendigvis det som teller mest

Når vi snakker om forskningsresultater er dette i første omgang vitenskapelige artikler med presentasjon av datagrunnlag, metoder, diskusjon og konklusjon. Viktige biprodukter kan være et datagrunnlag som kan brukes på andre måter, eller sammen med andres datamateriale, og programvare eller utstyr som er utviklet for å få gjennomført prosjektet. Hvilke artikler som har OUS-forfattere har vi god kontroll på via vårt lokale system Publika (https://www.publika.no) og den årlige kontrollen som resulterer i de offisielle tallene som ligger i det felles nasjonale systemet CRIStin (https://www.cristin.no/statistikk-og-rapporter/nvi-rapportering/index.html).

Figur+7+Antall+artikler+pr_+klinikk+2015-17

Figur 7. Antall publiserte vitenskapelige artikler per år per klinikk. Tallene er tatt ut 9.5.2018, altså etter avsluttet rapportering i CRIStin. En del artikler står under «Ufordelt» fordi de enkelte forfattere ikke har fått sin adressering knyttet til klinikk. De fleste av artiklene er likevel allerede registrert på riktig klinikk via en annen forfatter.

Norsk system for vekting ut fra tidsskrift, forfatterandeler og internasjonalt samarbeid

Det er også et opplegg for å beregne publiseringspoeng for artiklene i forbindelse med fordeling av noen av forskningsmidlene nasjonalt (universitetene i mellom og de regionale helseforetakene i mellom). Poengberegningen tar hensyn til antall forfattere, om det er internasjonalt samarbeid og om det er publisert i anerkjente tidsskrifter, såkalte Nivå 2-tidsskrifter. Denne beregningsmetodikken er «eksportert» til andre land, men vektleggingen av tidsskrift er omstridt, og OUS undertegnet nylig DORA-erklæringen, som går ut på at artiklenes betydning må vurderes uavhengig av hvor de er publisert: OUS signerer DORA – ønsker mindre vekt på forskningstidsskrifters rangering.

Ved evalueringer anbefaler erklæringen at det også legges vekt på eventuelle effekter i form av endret praksis, policy og retningslinjer, noe ikke minst våre eiere er opptatt av. Slike samfunnsmessige effekter kan komme umiddelbart, i form av endret diagnostikk, behandling og pleie, eller først etter at resultatene er brukt i nye prosjekter eller har gitt grunnlag for å utvikle nye medisiner eller andre produkter og tjenester. Her er eksempler på prosjekter i ulike stadier i forhold til å oppnå effekt for pasientene:

Forsket seg frem til behandling av kronisk kuldeagglutininsykdom
Betennelsesdempende medisiner med god effekt på hjerteinfarkt
Vil ruste opp kroppens soldater til å bli bedre i kampen mot kreft

Forskerne møter spørsmålet om samfunnsmessig effekt når de skal søke om midler fra HSØ, Forskningsrådet og EU. Hvordan man skal vurdere de samlede samfunnsmessige effektene av forskningen er et forskningsprosjekt i seg selv, og vi i Stab forskning, innovasjon og utdanning nøyer oss med å følge med på det som gjøres av andre på dette feltet, blant annet via brukerforumet for R-QUEST (Centre for Research and Policy Impact Studies).

Men selv om vi bare i begrenset grad har mulighet til å bruke samfunnsmessige effekter som tilleggskriterium ved vurdering av støtte til forskningsmiljøer eller enkeltprosjekter, må vi forsøke å svare på noen av de utfordringene som ligger i DORA-erklæringen og kritikken av hva som publiseres og ikke publiseres. En del av kritikken går på at det direkte og indirekte er et publiseringspress fordi stipendiatene må ha et visst antall artikler for å få sin doktorgrad og fordi det telles artikler og poeng i ulike sammenhenger. Dette kan føre til at forskningsfunnene spres utover flere artikler enn nødvendig, eller at man fristes til å gjøre funnene mer interessante ved å vri på datamaterialet for å få ut noen (tilsynelatende) nye konklusjoner. Dette hevdes også å bli hjulpet frem av at tidsskriftene også har et press på seg for å få frem «nyheter» som leses og siteres.

Det har vært en betydelig økning i antall vitenskapelige artikler de siste årene, både nasjonalt og internasjonalt, men samtidig har det også vært en betydelig økning i ressursbruken til forskning. I tabell 1 nedenfor er det satt sammen tall for forskningsårsverk og antall artikler for OUS.

tabell 1 1

Tabell 1 viser at antall artikler har steget noe mer enn antall forskningsårsverk. Det kan tolkes som at man kan ha blitt litt for ivrige med publiseringen. Men det er også andre mulige forklaringer:

  • Forskerne har blitt mer produktive og dyktige og har fått gjennomført flere prosjekter og fått publisert resultatene.
  • Det har blitt flere med doktorgrad i kliniske stillinger, og disse publiserer, uten at de rapporterer inn noen forskningsandel av stillingen («fritidsforskning»).
  • Deler av forskningen er organisert annerledes; fra små prosjektgrupper som over tid samler eget materiale, til store internasjonale konsortier hvor man leverer inn en liten del av materialet og får gjort en felles analyse og tar diskusjonen over internett – da er det mulig å være med på mange prosjekter/artikler.

Det er med andre ord ikke enkelt å konkludere med om tallene viser en positiv eller negativ utvikling – dette må det forskes mer på, som det ofte står i forskningsartiklene.

Også krav om mer publisering og mer åpenhet om resultater og prosesser

Kravet om nyhetsverdi kan også gi en annen skjevhet, ved at forsøk som ikke viste den effekten man håpet, også kalt nullfunn, ikke blir publisert (omtalt i Aftenposten nylig). Og her ser det ut til at sykehusene og universitetene ikke kan skylde på at det er industrien som holder tilbake resultatene, for det er ikke de som er dårligst til å rapportere inn resultatene til den europeiske databasen for kliniske studier i følge den de oversiktene som nå ligger åpent på internett etter at Ben Goldacre og medarbeidere har laget et verktøy for det (eu.trialtracker.net). OUS har også tidligere blitt spurt om hvorfor så få av våre studier har registrerte resultater, og oppmerksomheten rundt dette må forventes å øke i og med den kontinuerlige overvåkningen som nå har startet.

Parallelt har helsemyndighetene jobbet med å få helseforetakene til å vise fullstendige oversikter over kliniske studier på internett, slik at pasienter får bedre muligheter for å komme med i utprøvninger. Disse oversiktene ligger nå hvert sykehus’ internettsider. Utgangspunktet er lik tilgang til helsetjenester, men parallelt er det jobbet med å etablere en indikator for å registrere antall pasienter og beregne forskningspoeng til helseforetakene for antall studier og inklusjon av pasienter innenfor ulike kategorier studier. (Arbeidsgruppens rapport er tilgjengelige via regjeringen.no.)

Men kravet om åpenhet begrenser seg ikke til kliniske studier. Forskningsrådet har gått i spissen for å få en raskere overgang til publisering i tidsskrifter med åpen tilgang for alle de prosjektene som Forskningsrådet (og EU) er med å finansiere, den såkalte Plan Speed, eller Plan S. Tempoet i prosessen, og fokuset på Open Access-tidsskrifter som eneste vei til åpen tilgang, er omdiskutert, men det er ingen tvil om at også OUS må legge til rette for mer åpen tilgang ganske raskt.

Forskningsrådet har nå også tatt et initiativ for å få frem en policy for åpne forskningsprosesser, åpen innovasjon og involvering av brukere og folk flest under overskriften åpen forskning. Grunnlaget for initiativet er en blanding av at man ønsker mer innsyn i grunnlagsmateriale og prosesser for å sikre kvaliteten i forskningen, og et ønske om mer deling og kommunikasjon forskere i mellom, og mellom forskere og andre mulige brukere av forskningsresultatene.

Ansvarsfordelingen innen forskning og forskningsstøtte i OUS

Også innen forskningen er ansvaret delegert til klinikk- og avdelingsledere, med forskningsledere i en viktig koordinerende og rådgivende rolle. Linjelederne, gruppelederne og andre med veiledningsansvar er de viktigste aktørene i oppfølgingen av kravene til kvalitet og åpenhet.

Stab forskning, innovasjon og utdanning har det strategiske og koordinerende ansvaret for utformingen av sykehuset policy på disse områdene, og ansvar for at styringsindikatorene er oppdaterte og hensiktsmessige. Institutt for klinisk medisin, UiO er en viktig samarbeidspartner.

Virksomhetsområde Forskningsstøtte i OSS (Regional forskningsstøtte) utformer en del felles retningslinjer, driver rådgivning og ivaretar en del av de underliggende systemene. Også andre stabsenheter, som Personvern og informasjonssikkerhet og Juridisk avdeling, er involvert.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: