500 gravide ved OUS har siden oppstart i 2016 fått et tilbud om oppfølging av bedriftsjordmor Lena Joa i programmet «Gravid og Trygg i jobb». – Jeg opplever å bli spesielt godt ivaretatt gjennom dette programmet, sier gravide Stine Kvam Mikkelsen, sykepleier ved Psykose- og kriseenheten på Ullevål. 500 gravide ved OUS har siden oppstart i 2016 fått et tilbud om oppfølging av bedriftsjordmor Lena Joa i programmet «Gravid og Trygg i jobb».
– Jeg opplever å bli spesielt godt ivaretatt gjennom dette programmet, sier gravide Stine Kvam Mikkelsen, sykepleier ved Psykose- og kriseenheten på Ullevål.
500 gravide ved OUS har siden oppstart i 2016 fått et tilbud om oppfølging av bedriftsjordmor Lena Joa i programmet «Gravid og Trygg i jobb». – Jeg opplever å bli spesielt godt ivaretatt gjennom dette programmet, sier gravide Stine Kvam Mikkelsen, sykepleier ved Psykose- og kriseenheten på Ullevål.
Tilrettelegge best mulig for den gravide på jobb
«Gravid og trygg i jobb» er et tilbud om oppfølging av gravide ansatte ved OUS. Tjenesten går ut på å tilrettelegge best mulig for den gravide når hun er på jobb, slik at hun har de beste forutsetninger for å holde seg frisk og i god form gjennom svangerskapet.
– Systematisk oppfølging av gravide i jobb ved å benytte bedriftsjordmor er et relativt nytt konsept, sier bedriftsjordmor Lena Joa. De senere år har man sett en økende grad av sykefravær blant gravide i Norge – og dette har vi ønsket å ta tak i. Risikovurdering og forebyggende tiltak har vist seg å gi gode resultater, og den gravide føler seg gjerne ekstra godt ivaretatt når jeg kommer til hennes arbeidssted for å belyse nettopp dette. Målet er at den gravide skal holde seg i så god form som mulig, og å forebygge at hun i mange tilfeller blir «for sliten» av å være i jobb. Mange av tiltakene som settes i verk er små og enkle, saker som den gravide kanskje ikke har tenkt på som en mulighet, sier Joa.
Både gravide og deres ledere trenger hjelp til å vurdere om arbeidet er trygt å utføre
– «Gravid og trygg i jobb» kom i gang ved OUS i april 2016, forteller Joa. Med sine omlag 23 000 ansatte har OUS til enhver tid ca 600 gravide. Redusert sykefravær i denne gruppen er viktig for både pasientsikkerhet og arbeidsmiljø. Ved å beholde viktig kompetanse på jobb opprettholdes kvalitet, og man unngår økt press på resten av de ansatte som føler at de må trå til ekstra ved sykefravær. Med graviditet følger ofte også bekymring for om barnet i magen har det bra, og mange – både gravide og deres ledere kan trenge hjelp til å vurdere om arbeidet fortsatt er trygt å utføre. Med støtte av en fagperson, bedriftsjordmor, vil man kunne få råd og veiledning når man er usikker eller trenger støtte. Dette kan sees på som en ekstra ivaretakelse av gruppen gravide ansatte ved OUS, sier Joa.
Gravide Stine Kvam Mikkelsen jobber som sykepleier på Psykose- og kriseenheten på Ullevål og er deltaker i programmet.
– Jeg jobber på en post med høy voldsrisiko og det er viktig med dialog med jordmor for å få hjelp til tilrettelegging og kommunikasjon rundt tilrettelegging på jobb. Avdelingen har noen rutiner på dette fra før, men det er noe med det å snakke sammen og finne beste løsning. Siden det her kan oppstå situasjoner som kan være ganske fysiske, har jeg fått tilrettelagt slik at jeg kun jobber dagtid og ikke kveld og helg, som er mer risikofylt på grunn av lavere bemanning. I tillegg har jeg fått tilrettelagt slik at jeg jobber på kontor og ikke ute på post.
– Jeg føler at jeg har blitt møtt med veldig stor forståelse og blir sett av både kolleger og leder. Jeg har ikke følt meg som en byrde eller at det har vært et ork å tilrettelegge for meg. Jeg har i tillegg fått bruke sider av meg selv som jeg kanskje er litt flinkere på enn jeg trodde. Det har kommet mye godt ut av det, kun positive opplevelser av å være gravid i jobb, sier Mikkelsen.
Mange forskjellige yrkesgrupper benytter seg av tilbudet
– I og med at vi befinner oss i et sykehus, er det ikke overraskende at det er flest gravide sykepleiere som har benyttet seg av tjenesten – ca 60 prosent av de som har blitt fulgt opp er i denne gruppen, sier Joa. Men også andre yrkesgrupper benytter seg av tilbudet; leger, radiografer, sekretærer, konsulenter, stråleterapeuter, jordmødre, sosionomer, kokker – for å nevne noen. 65% er førstegangsfødende, 35 prosent er flergangsfødende.
Ta kontakt tidlig selv om du ikke har et problem!
– Det forutsettes at jeg som bedriftsjordmor får kontakt med den gravide for å kunne tilby oppfølging med tilretteleggingssamtaler. Så langt ser det ut til at halvparten av henvendelsene kommer fra den gravide selv, og den andre halvparten fra hennes leder. Det hender også at verneombud tar kontakt på vegne av den gravide. Det er det samme hvem henvendelsen kommer fra, og tilbudet er frivillig.
Selv om den gravide ikke har behov for tilrettelegging tidlig i svangerskapet, oppfordrer jeg likevel til å ta tidlig kontakt med bedriftsjordmor, sier Joa.
Programmet er et trepartssamarbeid
Noen gravide lurer på om det er nødvendig å ha med leder på denne oppfølgingen. Siden dette er ment å være et trepartssamarbeid mellom den gravide, leder og bedriftsjordmor, forutsetter det at også leder skal være med. Det er leder som har både myndighet til og ansvar for å sette i verk eventuelle tiltak – så langt som råd er. Og det kan være til den gravides fordel at leder også er kjent med hvordan hun har det på jobb når hun er gravid.
– Hanne Pema Hansen, fungerende enhetsleder Psykose og krise-enheten på Ullevål forteller at hun kun har gode erfaringer med at gravide hos de deltar i programmet. Der er det rom for at den ansatte kan komme med problemer man måtte ha på jobb, og det at bedriftsjordmor tar opp ting selv om man ikke ytrer at det er et problem, er veldig forebyggende, sier Hansen. Ved et trepartssamarbeid kan også leder få noen oppdagelser eller blir minnet på noe, men også bli motivert til å være med på tiltak. Hvis man som leder ikke har erfaring med å tilrettelegge for gravide, tror jeg man kan få et positivt syn i forhold til fordelene med å tilrettelegge.
– Jeg opplever at trepartssamarbeidet er viktig og får frem tilrettleggingsmuligheter som den gravide kanskje ikke har tenkt på eller ikke tørr å spørre om, legger Mikkelsen til. Når man er gravid så går man med så mange spørsmål og bekymrer seg over ting man vanligvis ikke bekymrer seg for. Det å ha mulighet til å spørre en fagperson er viktig.
Programmet består av 3 samtaler
– Det er ønskelig med den første samtalen rundt uke 10 – 12, FØR utfordringene melder seg. Så langt har vi sett at de fleste av henvendelsene til bedriftsjordmor kommer litt sent ut i svangerskapet, og i mange tilfeller har vi sett at strikken allerede er strukket for langt ved den første samtalen. Da er det ikke alltid så lett å komme tilbake i god form, sier Joa. Det oppfordres til å ta tidlig kontakt for første samtale, også fordi det periodevis er stor pågang og noe ventetid kan påregnes.
De to oppfølgingssamtalene planlegges rundt uke 20, som er halvveis i svangerskapet, og rundt uke 30. Disse samtalene er like viktige som den første samtalen – det er jo slik at tilretteleggingsbehovene gjerne endres i takt med den voksende magen, og det kan være helt andre ting som gjelder. Og selv om den gravide fortsatt er frisk og i god form utover i graviditeten, uten noen spesielle tiltak eller behov for endringer, ser vi at kontinuiteten i oppfølgingen kan ha mye å si for utfallet.
Små og enkle tiltak kan hjelpe
Mange av tiltakene som settes i verk er små og enkle, som den gravide kanskje ikke har tenkt på som en mulighet før man setter seg ned sammen og snakker om dette. Og noen ganger kreves det større tiltak for en periode. Det er viktig å understreke at den gravide fortsatt er en ressurs, selv om hun holder saktere tempo etterhvert og kjenner på at hun kan ha begrenset kapasitet i perioder. Mange gir uttrykk for dårlig samvittighet fordi de ikke klarer å jobbe like fort og effektivt som før – da er det viktig å erkjenne at kroppen er i en «annerledestilstand» – som heldigvis er forbigående.
Tilbakemeldingene på tjenesten så langt er gode, sier Joa. Både ledere og gravide synes det er ekstra bra service at bedriftsjordmor kommer til arbeidsstedet. Det å bli ekstra ivaretatt på jobben ser ut til å bli høyt verdsatt. Å bli sett og trygget oppleves for mange som stimulerende og kan ha positiv effekt på å holde seg i form og å fortsatt stå i jobb.
For mer informasjon om tilbudet ta kontakt med bedriftsjordmor Lena Joa
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar