Oona Dunlop er ny leder for klinisk etikk-komite (KEK)

Thor Willy Ruud Hansen gikk av med pensjon fra nyttår. Inn i hans sted som leder for KEK går Oona Dunlop, og hun går en spennende tid i møte.

Fra og med første januar fikk Oslo universitetssykehus ny leder for klinisk etikk-komite. KEK behandler de etiske dilemmaene vi møter på i vår virksomhet, altså de problemstillingene der alle muligheter for løsning er dårlige. Utfordringen blir da å finne den løsningen som gjør mest mulig godt på en rettferdig måte.

Oona Dunlop, vår nye komite-leder, er på ingen måte en nybegynner i klinisk etikk. Hun tar med seg 7 år med erfaring fra den lokale komiteen for Aker og Ullevål.

alternativ a

Bilde: Ny leder i KEK – Oona Dunlop (foto: Dag Kristiansen)

Organisering og arbeid

Det finnes nemlig flere kliniske etikk-komiteer. En har røtter fra Rikshospitalet og Radiumhospitalet, en har røtter fra Ullevål og Aker og en har sitt utspring i psykiatrien. De lokale komiteene behandler enkeltsaker som berører deres virksomhetsområder.

Leder og nestleder for de lokale komiteene møter i den sentrale, sammen med eksterne medlemmer som tilfører juridisk og etisk kompetanse og sammen med pasientrepresentanter; disse finner du både lokalt og sentralt. Den sentrale komiteen behandler de store, prinsipielle sakene som får betydning på tvers av behandlingssteder og fagfelt.

– Livsnerven i arbeidet til KEK er å bidra til en strukturert og balansert diskusjon om nesten uløselige spørsmål. Vi tar diskusjonen ut av nærmiljøet og ser på problemstillingen med friske, nøytrale øyne, sier Dunlop.

Lederne av etikk-komiteene er frikjøpt fra klinisk arbeid 10 %. Det er bred tverrfaglig representasjon og de fleste jobber klinisk og tett opptil pasientbehandlingen der de etiske dilemmaene oppstår. Det trekker Dunlop frem som viktig for arbeidet.

Hva behandles i KEK

Saker som spilles inn til KEK har det til felles at de representerer de vanskeligste spørsmålene vi stilles ovenfor. Det kan være spørsmål om når det er hensiktsmessig å avslutte en behandling. Det kan være spørsmål rundt bruk av tvang. Spørsmål om liv og død og vanskelige beslutninger.

For å få til en god drøfting brukes det en etisk mal; en oppskrift på god etikkjobbing.

Sakene kan spilles inn av behandlerne eller av pasienter og pårørende. KEK bestemmer ikke utkomme, men prøver å gi beslutningsstøtte gjennom balansert drøfting. De skriver ned en oppsummering og dette kan legges ved i journal dersom dette er ønskelig for at ettertiden skal kunne se hvilke føringer man la til grunn da en vanskelig avgjørelse ble tatt.

De større sakene som den sentrale komiteen får i fanget dreier seg ofte om tilfeller der to like avdelinger har ulik praksis, der det finnes ulike tilbud på forskjellige steder og derfor gir forskjellsbehandling eller der dyre medikamenter og behandlinger må ses i sammenheng med det helhetlige gode.

Klinisk etikk når sannheten utfordres

I internettets tidsalder har menigmanns mening blitt løftet opp og sidestilt med faglige sannheter. Pasientene blir stadig mer opplyste og stadig mer myndiggjorte. Forventningene til hva helsevesenet skal levere øker i takt med hva som er mulig. Det synes ikke å være noe tak på hvor teknologien kan føre oss.

– For KEK må de etiske prinsippene ligge til grunn, men de eksisterer ikke i et vakuum. Vi må orientere oss i virkeligheten. Vi lever i et demokrati og pasienten kan ikke gå foran alt. Summen av budsjettet er lagt og det gir oss rammer for hva som er mulig å få til slik at flest mulig mennesker får best mulig behandling, eller slik at vi kan gjøre mest mulig godt på en rettferdig måte, sier Dunlop.

– Vi er likevel ikke redd for å se på alle mulige innfallsvinkler innenfor de rammene som virkeligheten gir oss. Organisering av behandling og struktur på sykehusene kan også være etikk. Vår rolle kan også være å utfordre ledelsen, sier Dunlop.

Hun er ikke så bekymret for pasientens styrkede rolle, for samvalg, eller for økte forventninger til behandlingstilbud. Valg av behandling har lenge vært en totrinnsrakett der grunnlaget for beslutninger og vag springer ut av den diagnosen og prognosen som stilles, hva som er faglig forsvarlig og hva som finnes av tilbud. Innenfor de rammene har pasienten frihet til å velge.

– Den opplyste pasienten vil ikke alltid kunne ha hensynet til kostnad og nytte eller ha de rette forutsetningen for en kunnskapsbasert beslutning. Der må vi som behandlere veilede dem. På samme måte kan vi i KEK bidra til beslutningsgrunnlag for behandlere, pasienter og pårørende når spørsmålene blir så utfordrende at vår humanisme må stå til prøve. Det er alltid meningsfullt å prøve å bidra til vanskelig etiske beslutninger, sier Dunlop.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: