OUS-forskere med midler fra FRIPRO – nye midler kommer snart

nettsidene til FRIPRO (Forskningsrådet) kan du lese at «FRIPRO er en åpen, nasjonal konkurransearena som favner alle fag. Den skal fremme vitenskapelig kvalitet i internasjonal forskningsfront, dristig og nyskapende forskning, karriere for unge forskertalenter og mobilitet for forskere tidlig i sin karriere.»

Med midler fra FRIPRO, eller fri prosjektstøtte som betegnelsen sikter til, skal fem lovende forskere og prosjekter med utspring i Oslo universitetssykehus få fornyet vigør. De har fått støtte til spennende prosjekter innenfor sine respektive felt og utnyttet den friheten som FRIPRO gir til selv å definere hva man vil forske på. Kanskje en beskrivelse av prosjektene deres kan inspirere andre til å søke når neste store pott skal fordeles om ikke så lenge?

Immunterapi

Anders Aune Tveitas prosjekt skal prøve ut en ny form for immunterapi der CAR T-celler, altså genmodifiserte immunceller som målrettet angriper kreftspesifikke strukturer skal kunne brukes til å endre det immunologiske miljøet inne i svulster.

Kreftcellene omgir seg nemlig med immundempere, deriblant makrofager, og disse gjør angrepene fra immuncellene mindre effektive. Dersom man lykkes med å endre egenskapene til slike celler så åpner det for nye og bredt anvendelige strategier for immunterapi.

– Vi ønsker å forstå hva som er avgjørende for effektive immunresponser inne i solide svulster. Immunterapi representerer en ny og lovende tilnærming til kreftbehandling, og vi vil finne frem til nye behandlingsprinsipper som kan gi mer effektiv immunterapi mot solide svulster, sier Tveita.

Kartlegging av personlighetsforstyrrelser

Muirne Paap har et prosjekt som skal forbedre måten vi kartlegger personlighetsforstyrrelser på.

c.jpg

 

Bilde: Muirne Paap synes friheten FRIPRO prosjektstøtte gir er inspirerende og utviklende (foto: Dag Kristiansen)

– Dagens metoder for kartlegging er relativt lange og tungvinte, særlig for klinikere som ikke bruker dem daglig. Vår tanke er å bruke prinsipper fra «computerized adaptive testing» til å utvikle en applikasjon som er styrt av en algoritme og kan tilpasses «real-time» slik at bare spørsmål som er relevante for å stille diagnosen stilles, sier Paap.

Hun mener dette vil gjøre det lettere å stille diagnosen for klinikere som ikke gjør det til daglig, og at dette er viktig fordi personlighetsforstyrrelser fortsatt er underdiagnostisert.

Persontilpasset behandling av metastatisk tarmkreft

Anita Sveen skal overvinne tumorheterogenitet i metastatisk tarmkreft.

– Levermetastaser fra tarmkreft er bevegelige målskiver. Det oppstår behandlingsresistens som resultat av mutasjoner og som resultat av behandling i sykdomsprogresjonen. I vårt prosjekt skal vi ha en tosidig strategi for å få bedre molekylær forståelse av prognose og respons på behandling; vi skal både samkjøre genetiske analyser i svulster med resultater fra legemiddelutprøving i modellsystemer, og vi skal overvåke sykdomsutvikling via genetiske markører i blod, sier Sveen.

De vil altså utvikle en molekylær klassifikasjon av levermetastaser, og bruke dette som et rammeverk for analyser av biomarkører og legemiddelsensitivitet. Med bedre forståelse av genetiske forskjeller og deres innvirkning på behandlingseffektivitet vil mer målrettet behandling kunne bli resultatet.

Celledeling i bananfluer

Kaisa Haglunds prosjekt ser på celledeling i bananfluer for å finne ut mer om hva som styrer det siste stadiet av celledelingen, selve fradelingen av dattercellene fra hverandre.

– Mer og mer blir kjent rundt hva som styrer denne siste fasen, men det finnes fortsatte ubesvarte spørsmål på molekylært nivå. Bananfluen er svært godt egnet til dette formålet og for å skjønne hvordan celledelingen skjer i forskjellige celletyper i levende vev, sier Haglund.

De skal bruke en rekke metoder, blant annet avansert mikroskopi, biokjemi og molekylærbiologi. De håper å avdekke nye molekylære mekanismer for å forstå mer rundt celledeling i levende vev.

Anita + Kaisa.jpg

 

Bilde: Anita Sveen (bak) og Kaisa Haglund (foran) har fått støtte til hvert sitt forskningsprosjekt (foto: Dag Kristiansen)

Livets ”software”

John Arne Dahl skal studere livets ”software” – et program skrevet i eggcellen som styrer embryoutviklingen.

For at et nytt individ skal utvikle seg fra et befruktet egg til et embryo er det avgjørende at de rette områdene av genomet (DNA-molekylet), og genene som ligger i disse områdene, blir aktivert. Kontrollen over det befruktede egget skal overføres fra egget til det nydannede embryoet.

En nøkkelfaktor i en celles program er kjemiske merkelapper på histonproteiner. Histonene pakker to meter med DNA i hver celle. Merkelappene på histonene danner en kode som forteller hvilke deler av DNAet som skal brukes til enhver tid. Denne kodingen kommer i tillegg til DNAet (genetikken) og kalles epigenetikk. En sammenlikning med en computer kan være nyttig – tenk på DNA med genene våre som ”hardware” og programmet som er kodet i epigenetikken som ”software” som styrer når, og i hvilke celler ulike gener skal brukes.

– Vår kartlegging av histonkoden i eggceller hos mus har ført til at vi oppdaget et helt unikt program som kun finnes i eggceller. Dette nyoppdagede programmet i eggceller og overføring gjennom arv til neste generasjon er absolutt nødvendig for dannelsen av et nytt individ. En kan si at det er selve livets ”software”, nødvendig for at en generasjon kan gi opphav til den neste. Våre grunnleggende oppdagelser ble gjort i mus og vi skal nå undersøke om et tilsvarende program finnes hos mennesker og andre arter. I nært samarbeid med Gareth Greggains og Peter Fedorcsak fra Kvinneklinikken ved OUS skal vi studere om feil i dette programmet er involvert i infertilitet hos mennesker. Videre skal vi undersøke detaljene i hvordan dette programmet styres og reguleres, med et langsiktig mål om å bidra til bedre infertilitetsbehandling, sier Dahl.

Dette er altså grunnforskning for å forstå hvordan liv overføres fra en generasjon til den neste, men også med et fokus på hvordan denne innsikten kan bidra til å bedre infertilitetsbehandlingen.

Ny utlysning våren 2019

Forskningsrådet, som står bak tildelingen av midler gjennom FRIPRO, kan fortelle om ny utlysning for våren 2019. Det antas at hele 820 millioner kroner vil stilles til disposisjon til dem som vinner frem med sine søknader.

– Det som gjør FRIPRO spesiell, er jo at man kan velge helt fritt hva slags tema man skriver om. Det er jo forskerens drøm på en måte. Man kan virkelig bruke all den kreativiteten man har. Det er et springbrett for videre karriereutvikling. Jeg får mulighet å danne min egen prosjektgruppe, og opparbeide erfaring med prosjektledelse på et prosjekt som er mitt hjertebarn. Hva mer kan man ønske seg?, sier Muirne Paap.

– FRIPRO er en av de få gjenværende mulighetene i Norge for å søke midler til fri grunnforskning. En stadig større andel av forskningsmidlene i Norge er programstyrt. Det er og et stadig økende press, gjennom styring av forskningsmidler, om at biologisk forskning skal ha direkte klinisk relevans, sier John Arne Dahl. – Dersom en ønsker at samfunnet skal høste godt av forskningen, så må en også sørge for å så forskningsmidlene godt og dyrke forskningsprosjektene på en hensiktsmessig måte. FRIPRO sår på en god måte, slik at forskerne kan dyrke på en hensiktsmessig måte.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: