Sykehuset har stort behov for spesialsykepleiere. Derfor tilbyr vi utdanningsstillinger slik at det blir mulig for flere sykepleiere å spesialisere seg.
Overgang fra mestring til læring
Monika Pedersen går 2. semester på en videreutdanning innen operasjonssykepleie. Hun brenner for operasjonsfaget, og hvordan det er å ha en utdanningsstilling.
– Jeg ønsket å ta en videreutdanning. En utdannings-stilling gav meg en mulighet til å studere på fulltid uten å jobbe ved siden av. Det er utrolig gøy å lære noe nytt, sier Pedersen.
Sykehuset har stort behov for spesialsykepleiere. Derfor tilbyr vi utdanningsstillinger slik at det blir mulig for flere sykepleiere å spesialisere seg.
Hun har lang erfaring som sykepleier og i administrasjon.
Det var derfor en overgang for henne å gå tilbake inn i studentrollen.
– Det har vært veldig tøft. Å gå fra å være erfaren til novise er en krevende utfordring – det å tørre å være ny, å kunne observere uten å kunne hjelpe.
Å akseptere at man må stå i ro og ikke skjønne alt som skjer rundt seg er en fremmed situasjon. Jeg er vant til å beherske.
Læring er smertefullt, og det må man akseptere, fortsetter Pedersen.
Monika utdannet seg til sykepleier i 2000 og har siden da jobbet som ledende sykepleier og etter hvert seksjonsleder ved Gynekologisk sengepost, før hun begynte som rådgiver i HR stab i 2013.
Positiv erfaring
– Studiet er meget krevende, men veldig gøy! Jeg blir litt starstruck av å følge så dyktige kollegaer – kan jeg bli så god? Jeg må innrømme at jeg har fått nye forbilder, forteller Pedersen. – Så langt har jeg vært i praksis innen mammae, gastro og nevro. Jeg har lært enormt mye!
Hun kan fortelle om Lovisenberg Diakonale Høyskole som en liten skole med små klasser og godt miljø. De som studerer sammen kommer fra mange ulike arbeidsplasser og det er stor variasjon i alder og erfaring. Hun kan fortelle om gode og praksisrelevante forelesninger og om gode bekjentskaper og spennende tider.
Hun har alltid hatt en særegen interesse for operasjonsmiljøet.
– Det har alltid vært operasjon for meg! Moren min var operasjonssykepleier. Jeg tenkte mye på det under sykepleieutdanningen. Planen var å jobbe noen få år som sykepleier før jeg skulle starte opp, men det kom stadig nye utfordringer i de stillingene jeg hadde.
|
Lever opp til forventningene
– Det er veldig spennende, akkurat slik jeg hadde forventet meg. Men det har vært mer krevende enn jeg trodde, særlig praksisperiodene. Det er mye pensum på kort tid og det krever at du er på med en gang. Jeg stiller svært høye krav til meg selv og det å gjøre feil sitter hardt i, sier Pedersen.
– Jeg har blitt tatt i mot på en fantastisk måte. Kollegaer er svært interessert i å hjelpe og veilede, og de tar godt vare på studentene. Selv om vi er flere studenter, er det veldig mange gode læringsmuligheter, fortsetter hun.
Til andre som tenker på å søke vil hun anbefale hospitering. Ta kontakt med miljøet som interesserer deg og be om å få se hvordan det er å jobbe der. Det er de færreste forunt å vite akkurat hvordan det er inne på en operasjonssal i full sving.
Hun mener det nok ikke ligger for alle å ta steget til å bli operasjonssykepleier, men at du bør se nøye på deg selv.
– Du må ha en interesse for denne type pasientbehandling, og du må tåle blod og instrumenter. Du skal være teknisk anlagt, du skal kunne ta deg av pårørende, trygge pasienten, og være interessert å jobbe i team. Operasjonssykepleie er et stort ansvar du må ta på alvor! Du får en viktig jobb med å sikre minst mulig traume i en traumatisk situasjon for pasienten, og ikke minst holde system i kaoset som kan oppstå. Jeg kan på det sterkeste anbefale det!
|
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 