Akuttklinikken tar et blikk bakover og fremover ti år etter sammenslåingen.
Tekst: Øyvind Skraastad, Klinikkleder Akuttklinikken
Bilder: OUS og Katrine Lunke/Apeland
Akuttklinikken samler høyt kompetente ansatte og virksomheter midt i sykehuset, og møter pasienten når det trengs som mest. Det er pasientens egen helse det gjelder. Det er kvalitet og sikkerhet som er det viktigste. Vi behandler, vi støtter og vi sikrer pasienten når kolleger fra andre klinikker utfører sine prosedyrer. Vi er landets største og ledende akuttmiljø, enten det gjelder pasientbehandling, fagutvikling eller forskning. I våre team arbeider sykepleiere med spesialkompetanse med leger, fysikere, ingeniører, helsefagarbeidere, fysioterapeuter, psykologer og prester. Kolleger fra andre klinikker samarbeider med disse teamene døgnet rundt og året rundt. Grunnpilarene i arbeidet finnes i strategien til klinikken. De er kvalitet, trygghet og respekt.
Samling på tvers
Ved fusjonen ble det tatt et bredt grep i prehospital virksomhet og den ble samlet med de inhospitale virksomhetene – akuttmottakene, anestesi, operasjon, postoperativ og intensiv, traumatologi, sterilfunksjoner og smertebehandling – til en stor klinikk. Den gikk på tvers av sykehuslokalisasjoner, den gikk som en bærebjelke gjennom de somatiske klinikkene, den rommet det akutte og det helt planlagte, den rommet pasienter i alle aldre fra nyfødte til de aller eldste, fra akutt hands-on livreddende behandling til høyteknologisk overvåkning og nye prosedyrer. Den rommet smertebehandling, forskning, utdanning og medisinsk simulering.
Våre oppgaver er å gi nødvendig og akutt helsehjelp. Vi bærer en stor del av sykehusets beredskap, overvåker og behandler og håndterer alt fra det rutinemessige til det eksepsjonelle. I de ti årene siden fusjonen har klinikkens virksomheter opplevet en aktivitetsvekst.
Samhandling med prehospitale tjenester
Prehospitalt senter ble tatt ut av klinikken og gjort til egen klinikk i 2016. Ambulansetjenesten ble før dette ytterligere forsterket med legebemanning 24/7 i bilambulanse. Det sikrer oss bedre samarbeid når livreddende diagnostikk og behandling kan utføres prehospitalt. Deler av fremtidig behandling av akutte pasienter med tidskritiske diagnoser flyttes ut av sykehuset.
Mobilitet i pasientsløyfene etterspørres også ved at liggetider reduseres, viktig behandling utføres hos oss i sykehuset, og transportbehovet øker inn i og ut av sykehuset. Samarbeidet mellom akutt-tjenestene i og utenfor sykehuset må gå så raskt og presist som mulig. Det blir enda viktigere i fremtiden.
Akuttberedskap
Hvert døgn tar vi i mot i overkant av 80-100 akutte innleggelser, hvorav 5 er hardt skadde som skal til traumesenteret på Ullevål. Hvert døgn i uken opereres over 250 pasienter hvorav 40 er øyeblikkelig hjelp. De aller fleste skal gjennom Postoperativ overvåking. Hvert øyeblikk i hvert døgn ligger opp mot 30 pasienter på respirator på intensivavdelingene. Det ligger opp mot 60 pasienter i forsterket overvåkning og behandling etter operasjoner eller i forløpet av livstruende sykdommer. Og i sterilavdelingen rengjøres og steriliseres tusenvis av instrumenter hvert døgn.
Beredskap og kapasitet testes hvert døgn året igjennom i mottak, på intensiv og i daglig virksomhet. 22. juli ble beredskapen vår på den mest tragiske måte utløst og testet med fremragende innsats i alle ledd. Den dagen preget oss alle med sitt brutalt meningsløse innhold i sine fryktelige dimensjoner, men sykehuset og klinikken stod klare på terskelen og fikk satt vårt preg på det som kunne løses der og da.
Nytenkning
I 2016 overtok vi Intervensjonssenteret med det fremtidsrettede utviklingsarbeidet som foregår her. Her har vi utprøvning av nye metoder og nye prosedyrer med bruk av teknologi testes fra mange perspektiver, i hele spekteret fra forskning og innovasjon via fag og pasientsikkerhet til helseøkonomisk gevinst.
Vi ser fordelen av å arbeide på tvers. I 2018 overtok vi driften av barneintensiv på Ullevål for å øke kapasiteten for denne virksomheten når det er nødvendig og for å ha en reserve for postoperative- og intensivfunksjoner for voksne pasienter når dette behovet oppstår.
Nye arealer
I driften av akuttfunksjonene er vi nødt til å ha beredskap for plutselige endringer. Samtidig er det viktig å samle denne beredskap på færrest mulig steder og styre den behovsrettet mot de virksomhetene der det trengs.
Vi ser nødvendigheten av å ha funksjonelle arealer og utstyr og en infrastruktur som er så god at våre kompetente medarbeidere kan gjøre pasientarbeidet best mulig. Vi har bidratt inn i byggingen av det nye Akuttmottaket med nye operasjonsstuer og intensivavdeling på Ullevål.
Det er blitt et godt sykehusareal fordi brukere var tungt inne i planlegging. Vi fikk omsider finansiert og plassert et nytt trykkammer på Ullevål for livsviktige prosedyrer utført under høyt atmosfærisk trykk. Stålkammeret heiste vi opp på taket. Det er det tyngste løftet vi har tatt, og den natten husker vi.
Under mer rolige omstendigheter har vi rehabilitert arealer og utvidet våre arealer på alle 4 sykehus. Vi kjenner sterkt på behovet for å arbeide i nye og funksjonelle arealer når vi tar hånd om de sykeste pasientene, merker kostnadene ved stadig rehabilitering og ombygging og ser behovet for å samle areal med store investeringer i teknologi og medisinsk teknisk utstyr.
Digitale løsninger
Akuttklinikken er sentral i utviklingen av et digitalisert sykehus. Vi har tatt de tunge løftene i etablering av elektronisk kurve (Metavision) og klinisk datavarehus. Vi håper at veien videre blir lettere og kortere enn det som ledet frem til dagens status.
Vi arbeider aktivt i og utenfor sykehuset for å utvikle DIPS og ikke minst å sikre oss et funksjonelt operasjonsplanleggingsverktøy med tilhørende flytanalyser og med prediksjonsverktøy og ressursoptimering. Det er nødvendig for å gjennomføre de store operasjonsprogrammene våre sikkert og godt.
Vi utvikler IKT system for kvalitet, sporing og logistikk for instrumenthåndtering i sterilavdelingen. Det er et langsiktig arbeid som er nødvendig for å styre pasientflyt, prioritere riktig i forhold til medisinsk hastegrad og drive ressursstyring og planlegging.
Forbedring av drift
Mye av dette favnes også av klinikkens arbeid med kirurgisk driftsstyre og sentralt forbedringsprosjekt for å effektivisere operativ virksomhet. Vi ønsker å redusere over 3000 strykninger og bedre bruken av operasjonsstuer og andre høyteknologiske arenaer.
Dette er viktige deler i arbeidet vårt med å utvikle forbedring og logistikk. Det handler fortsatt mest om å arbeide med og for mennesker. Forbedringsevne er i hovedsak avhengig av initiativ som kommer fra de ansatte selv. Mye er veldig bra og er blitt mye bedre, men fortsatt heftes vi av plunder og rot i hverdagen.
Vi ser hindringer og dårlige løsninger. Vi ønsker effektiv og målrettet informasjonsflyt, å sikre kommunikasjon og utvikle teamarbeid. Det er egentlig tilrettelegging som motiveres av at dette må vi rydde opp i til neste gang. Vi kan godt kalle dette systematisk forbedringsarbeid. Noen kaller det «work facilitation». Skal vi lykkes med dette, må det vokse frem pasientnært der arbeidet utføres, løsningene må eies av de ansatte og må forankres forpliktende i ledelsen.
Pasientsikkerhet
Sikkerhet i pasientarbeidet er det viktigste. Vi kaller det «Trygg kirurgi » og kaller det «Det grønne korset» – en månedskalender i form av et kors . Det er ikke alltid grønt og trygt. Feil registreres for at vi skal lære av dem, og våre pasienter skal få forbedret kvalitet og sikkerhet. Vi må utvikle vår pasientsikkerhetskultur og se til andre som også bærer risiko i virksomheten.
Luftfarten og oljeindustrien kan gi oss ideer til løsninger på logistikk og sikkerhet. Den beste inspirasjon får vi likevel nært, billig og greit når vi som individer selv er i pasient- eller pårørenderollen. Da forstår vi best hvor sårbare våre pasienter er og hvor viktig omsorg, trygghet, kommunikasjon og kompetanse oppleves.
Fremtidens OUS
Akuttklinikken deltar aktivt i planleggingen av nytt sykehus. Det er viktig arbeid for oss alle, og våre medarbeidere deltar i ledende posisjoner. Vi må sikre oss tillit og ressurser til nytt sykehus i Oslo. Vi må adressere dilemmaer og risikofaktorer. Vi må løse mest mulig mens vi går, orientere oss om hvor vi er og justere oss mot best mulige løsninger i et pasientperspektiv, et ansattperspektiv og et samfunnsperspektiv. Vi må akkurat nå lære oss å leve med noe av den usikkerhet som fremtiden uansett representerer.
Aller viktigst er det å utvikle innholdet i vår virksomhet og sikre rekruttering og utdanning av medarbeidere. Vi må modernisere, se fremover, lære av andre og arbeide i kompetente team. Det er samspillet mellom mennesker og teknologi som sikrer pasienten kvalitet, trygghet og omsorg. Akuttklinikken er der for pasientene – midt i sykehuset – alltid og uansett!
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar