Trenger pasienten en å snakke med?

Samtalepartnerne har en viktig funksjon i sykehuset. Når pasientene og deres nærmeste opplever krise og livet blir vanskelig er det godt å ha noen å snakke med. Derfor har OUS i flere år hatt et tilbud om samtalepartnere.

Yasmine Fatima Angell Morchid er det siste tilskuddet i teamet

Yasmine Fatima Angell Morchid

Morchid er 26 år gammel og ny samtalepartner ved OUS. Hun kommer fra et hjem med forskjellige kulturer og har en familie med forskjellige trosoppfatninger. Moren kommer fra Nord-Norge og faren er fra Marokko.

Viktig med en kvinnelig muslimsk samtalepartner i teamet

For kvinner som har vært utsatt for vold, overgrep eller negativ sosial kontroll er det enklere å snakke åpnet om dette med en annen kvinne. I tillegg kan det være godt for muslimske kvinner å snakke med en fra eget trossamfunn som forstår kvinnenes rolle i denne trosretningen. Og det kan føles mest naturlig å snakke åpen til en annen kvinne om helseproblemer.

– Å være kvinne i dagens samfunn innebærer gjerne at vi har noen felles opplevelser og referanser som vi ikke trenger å forklare så mye rundt, vi har et felles grunnlag. Troende muslimske kvinner møter mange av de samme utfordringene. Det kan handle om praktisering av tro, forhold til familie, studievalg, kjærlighet, helse, morsrolle, rollen som singel eller gift eller det å forholde seg til de utfordringene i forbindelse med selv-etablering sier Morchid.

Ny prosedyre under utvikling

Helsepersonell har også en rolle med tanke på ivaretakelse av åndelige- og eksistensielle behov. Dette trenger ikke å være komplisert. Det kan ganske enkelt handle om å stille spørsmålet: Hva er viktig for deg nå? Det kan være å ta hensyn til matbehov, eller tilrettelegge for at pasienten får mulighet til å be. Eller det kan være å stille seg til disposisjon og lytte, uten å trenge å ha noen svar. Men for å gjøre det enklere for helsepersonell utvikler nå sykehuset en kunnskapsbasert prosedyre som beskriver rollen helsepersonell har i åndelig og eksistensiell omsorg. Dette vil gi helsepersonell kunnskap om hva de skal spørre om og hvordan de kan tilrettelegge og henvise til andre når det er behov for tros- og livssynsbetjening. Prosedyrene vil sendes ut til relevante institusjoner og fagpersoner på høring i løpet av våren.

Sykehusprester og samtalepartnere

Sykehuset har en prestetjeneste som er tilgjengelig for alle mennesker uavhengig av tros- eller livssynssamfunn. Sykehusprestene er lyttende medmennesker og fagpersoner med bred erfaring fra helsevesenet og de særskilte situasjonene som oppstår her. De kan bistå med samtale og veiledning i ulike menneskelige, åndelige og eksistensielle spørsmål.

Men mange pasienter og pårørende ønsker likevel å møte en representant fra sitt eget tros- eller livssynssamfunn dersom de opplever krise eller trenger noen å snakke med. Noen har bestemte ønsker om å få utført et religiøst ritual eller bønn. Samtalepartnerordningen ble derfor etablert som et prosjekt i 2011 og har siden 2013 vært et fast tilbud ved sykehuset. Våre samtalepartnere har bakgrunn fra 10 ulike tros- og livssynssamfunn. Samtalepartnerne kan være en støtte for pasient eller pårørende når sykdommen rammer, de kan tilby åndelig eller religiøs veiledning og ved behov utføre religiøse ritualer.

– En av grunnene til at vi etablerte denne tjenesten var at mange ansatte fortalte at det var vanskelig å få kontakt med en religiøs leder eller ressursperson når de trengte det. Sykehuset var en ukjent arena og vi ønsket å sikre at de som ble tilkalt var de best kvalifiserte og at de hadde skrevet under på sykehusets taushetserklæring, sier Maja

Maja Garnaas Kielland

Garnaas Kielland, rådgiver i seksjons for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester (bildet til høyre).

Samtalepartnere er godkjent av sitt trossamfunn og har ulik kompetanse blant annet religiøs utdanning. De har også tatt et kurs på Teologisk fakultet v/Universitetet i Oslo på 15 studiepoeng om hvordan være samtalepartner i sykehus. Samtalepartnerne deltar jevnlig på fagkvelder og refleksjonskvelder i regi av sykehuset, og de har taushetsplikt på lik linje med andre ansatte på sykehuset.

Samtalepartnere har bakgrunn fra 10 ulike tros- og livssynssamfunn:

•Islam – ulike retninger – norsk, urdu, punjabi, arabisk, berbisk, somali og engelsk
•Kristendom – Metodistkirken, Vennenes samfunn Kvekerne, Det norske baptistsamfunnet –
•Sekulær humanisme – Human-Etisk forbund –
•Buddhisme – ulike trossamfunn, Hinduisme – Norges Hindu Kultursenter
•Baha’i

Ny organisering av samtalepartnertelefonen

Fra 01.mars 2019 skal prestetjenesten ved Oslo universitetssykehus overta ansvaret for vakttelefonen til samtalepartnertjenesten. Tidligere lå dette ansvaret hos Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.

Seksjon for pasientsikkerhet likeverdige helsetjenester vil fortsatt ha ansvar for den faglige oppfølgingen av samtalepartnerne gjennom refleksjonskvelder og fagkvelder.

Vi tror at det er en styrke at samtalepartnertelefonen blir besvart av ansatte som både er kjent med åndelig og eksistensiell omsorg og som har en vakttjeneste som gjør dem i stand til å besvare henvendelser raskt. I tillegg er det en fordel at organisering av tros- og livsynsbetjening samles. På den måten sikrer vi mer likeverdig tilgang til tros- og livssynsbetjening i helsetjenesten, sier Maja Kielland, tittel ved Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.

Hvordan bestille?

Det er helsepersonell selv som må foreta bestillingen etter å ha kartlagt behovet. Det er viktig å finne ut av ønsket trosretning og gjerne språk. Samtalepartnertjenesten har en beredskapstelefon som blir besvart på dag og kveldstid.

Samtalepartnerne er ikke ansatt i sykehuset, men frivillige ressurspersoner, det er derfor ikke alltid mulig å dekke alle behov, sier Kielland

Vil du vite mer? Ta kontakt med majkie@ous-hf.no

Litt om Samtalepartnere

Samtalepartner kontaktes oftest ved kritisk sykdom. Det kan være pasienten selv som ønsker å ha en samtale, trenger religiøse råd eller ønsker å bli bedt for, eller det kan være pårørende som ønsker besøk/samtale eller bønn ifm. at et familiemedlem ligger for døden. Det er også mange pasienter i psykiatrien som ønsker samtale.

Samtalepartnerne er frivillige. De får kun et honorar pr. oppdrag og mange har en fulltidsjobb ved siden av. Vi opplever likevel at de strekker seg svært langt for å imøtekomme behovene. Ofte kan de komme ila få timer, men noen ganger har de først mulighet neste dag.

Bakgrunnen for å starte tilbudet: Tros- og livssynsbetjening var kun tilrettelagt for majoriteten som tilhører den norske kirke. Flere pasienter og pårørende opplever det problematisk å få tros- og livssynsbetjening av en som ikke representerer deres tros- eller livssynssamfunn, og avdelingene syntes det kunne være vanskelig å finne en representant fra ønsket tros- eller livssynssamfunn.

Ordningen er ikke veldig godt kjent, så antakelig ville tilbudet bli mer brukt dersom pasienten og helsepersonell kjente bedre til tilbudet. De samtalepartnerne som oftest blir brukt, er de muslimske samtalepartnere. Vi vet også at mange som tilhører andre tros eller livssynssamfunn kontakter dem direkte dersom de trenger støtte eller samtale.

Ordningen mottar ca. 50-60 oppdrag pr. år.

 

Reklame