Pakkeforløp for pasientenes skyld

«Pakkeforløp kreft er enormt bra for pasienter og pårørende. Alle vil godta noe venting bare man får en plan og skjønner planens indre logikk. Når man får oversikt og ser meningen i det som skjer, kan man gjenvinne kontroll…» 

Sitatet er fra en av pasientene ved Oslo universitetssykehus som har gitt sin tilbakemelding på oppholdet i sykehusets brukerundersøkelse. En gjennomgang av undersøkelsen viser at mange pasienter gir uttrykk for egne erfaringer – både positive og negative – knyttet til forløp på sykehuset. Og blant dem som opplever at ventetiden blir lang, kommer ofte utryggheten snikende. En av pasientene sier:

«Tre måneders ventetid fra mistanke til operasjon. Tok altfor lang tid. Pakkeforløpet ble ikke fulgt overhodet. Jeg har forståelse for noe forskyvning, men tre måneder er langt unna fire uker. Kreften fikk nok godgjøre seg i mellomtiden…» (Pasient i OUS-brukerundersøkelse)

Trygghet og forutsigbarhet for pasientene
Det nasjonale målet er at 70 prosent av kreftpasientene skal inn i et pakkeforløp, og av disse skal 70 prosent behandles innen normert tid. I 2018 var det kun tre av forløpene ved OUS som oppfylte disse målene.  En hurtigarbeidende ressursgruppe jobber nå med å finne ut hvor det butter og sammen med klinikkene sette inn tiltak som kan bedre forløpstidene.

– Fra en klinikers ståsted kan det i mange tilfeller være medisinsk forsvarlig, og ingenting å si for sluttresultatet av kreftbehandlingen, å vente med en undersøkelse eller behandling. Sett fra pasientens ståsted derimot, kan denne ventetiden oppleves som en stor psykisk belastning, sier fagdirektør Kjell Magne Tveit.

Det blir lett mye fokus på tall og rapportering i arbeidet med å nå de normerte nasjonale tidene som er satt for pakkeforløpene. Men dette er ikke noe mål i seg selv.

– Innfrielse av pakkeforløpene handler først og fremst om god og helhetlig pasientbehandling. Det er økt trygghet og forutsigbarhet for pasienter og pårørende som er målet med den jobben vi gjør nå, sier Tveit.

Elin Henriksen er avdelingsleder på Avdeling for gastro- og barnekirurgi, og ansvarlig bl.a. for pakkeforløp kreft i spiserør og magesekk. Her sammen med forløpsleder Hans-Olaf  Johannessen.

Kortet ned ventetiden

I løpet av våren og sommeren skal ressursgruppen sammen med klinikkene, dykke dypere inn i ni av i alt 28 pakkeforløp for å se på konkrete tiltak som kan bedre forløpstidene.  Et viktig ledd i dette arbeidet blir å lære av tiltak og forløp som fungerer bra i dag.

Elin Henriksen er avdelingsleder på Avdeling for gastro- og barnekirurgi, og ansvarlig bl.a. for pakkeforløp kreft i spiserør og magesekk. Dette er et forløp som omfatter 3-400 pasienter hvert år, et forholdsvis lite pasientvolum, men pasientene kommer fra hele regionen og mange har lang reisevei. For noen år siden organiserte de seg slik at multidisiplinært team-møtene (MDT) og poliklinikk ble lagt til samme dag.
– Tverrfaglige møter avholdes på morgenen for å bestemme videre behandlingsforløp, og pasientene få informasjon på poliklinikken allerede samme ettermiddag. Dette har gjort forløpet langt mer effektivt og kortet ned ventetiden for pasientene, sier Henriksen.

Tverrfaglig poliklinikk

– Hver torsdag starter vi dagen med et tverrfaglig MDT-møte på Ullevål sykehus. Her er en rekke faggrupper representert; onkologer, gastrokirurger og -medisinere, radiologer, sykepleiere, pasientkoordinatorer og ernæringsfysiologer. I møtet gjennomgår vi pasientene og utarbeider forslag til videre behandlingsplan. Vanligvis vurderer vi 10-15 pasienter på et MDT-møte, sier forløpsleder Hans-Olaf sier Johannessen.

Pasienten møter til planlagt konsultasjon rett etter MDT-møtet, der behandlingsplanen legges i samråd med pasienten. Både onkologer (kreftleger) og gastrokirurger deltar sammen i denne tverrfaglige poliklinikken. Pasienten slipper dermed å vente på en senere timeavtale med en av faggruppene, eller motta informasjon per brev eller telefon.

– Vi lager innkomstjournal, melder pasienten til eventuell onkologisk og kirurgisk behandling, og forsøker å gjøre aktuelle tilleggsundersøkelser samme dag, sier Johannessen.

Ny beslutningsmal

Modellen med «samme dags virksomhet» videreføres nå til andre forløp. Et annet tiltak som har fungert veldig bra, er etableringen av en egen mal for MDT-møtene. Malen gir en presis og strukturert dokumentasjon av beslutningsgrunnlaget.

– Ofte kan pasientjournalen være omfattende og kompleks. Beslutningsmalen vi bruker er konsis og lett å finne fram i. Malen gjør det lettere å se hva som er besluttet og hvem som har besluttet dette, enn i et vanlig poliklinisk notat, sier Johannessen.

Ressursgruppen som arbeider med bedring av pakkeforløpene i OUS legger fram sluttrapport og anbefalinger for videre arbeid i juni.

 

 

 

Reklame