Prehospital klinikk – OUS 10 år!

Prehospital klinikk har siden 2016 vist seg å være mer enn bare døren inn til resten av sykehuset. Selv om volumet er enormt, er kvaliteten viktigst.

I 2016 ble tidligere Prehospitalt senter en egen klinikk ved Oslo universitetssykehus. Prehospital klinikk (PRE) med sine 890 årsverk utgjør landets største prehospitale tjeneste. Klinikken består av en ambulanse-, luftambulanse-, pasientreise- og syketransportavdeling samt en akuttmedisinsk kommunikasjonssentral (AMK). Nasjonal kompetansetjeneste for prehospital akuttmedisin (NAKOS) er også en del av klinikken.

Forskning og utviklingsarbeid er en viktig del av det prehospitale miljøet i Oslo og Akershus. NAKOS har en viktig rolle i forskningsaktiviteten og understøtter en økende aktivitet i avdelingene.

I likhet med andre klinikker i OUS har prehospital klinikk også regionale og nasjonale funksjoner. AMK har rollen som regional AMK i Helse Sør-Øst, og fra 2016 har sentralen hatt ansvaret for å koordinere den samlede luftambulansetrafikken (AMK-LA) i regionen. Luftambulanseavdelingen har dessuten regionale, nasjonale og flere internasjonale beredskapsfunksjoner.

Som den største prehospitale tjenesten i landet, håndterer avdelingene et stort volum av henvendelser og oppdrag. I 2018 mottok AMK drøye 200.000 henvendelser til 113, bilambulansetjenesten gjennomførte 170.000 ambulanseoppdrag og avdelingen for pasientreise- og syketransport sto for 870.000 reiser for pasienter som av medisinsk årsak ikke klarer å komme seg til og fra behandling på egen hånd. Luftambulanse avdelingen leverte drøyt 5.000 oppdrag med sine sykepleie- og lege bemannede tjenester; både nasjonalt, regionalt og sentrumsnært i Oslo.

Volum og kvalitet

Hvert år har samtlige avdelinger opplevd en jevnt økende aktivitet. Både AMK, ambulanseavdelingen og syke- og transportavdelingen dekker i dag et større geografisk område enn i 2009, og befolkningen i området øker i antall. Bare i Oslo og Akershus har den økt fra 1,1 millioner til 1,3 millioner de siste ti årene.

Klinikkens hovedmål er ikke rettet mot volum av aktivitet, men å levere tjenester som både er forankret i god og evidensbasert praksis og som samtidig ivaretar en grunnleggende forståelse for den enkelte pasients opplevelse og behov.

Klinisk virksomhet og pasientreiser

Våre viktigste oppgaver er å yte helsehjelp ved tidskritiske tilstander utenfor sykehus, utvikle best mulig akuttberedskap, sikre at pasienter kommer seg til behandling og å være et bindeledd mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten.

Utviklingen innen akuttmedisin preges av økende funksjonsfordeling mellom avdelinger og institusjoner. Dette krever mer spesialisert prehospital diagnostikk for å sikre pasienten riktig behandling på rett sted. Samtidig kan stadig mer avansert behandling gjennomføres utenfor og underveis til sykehus. For eksempel interhospital overflytting av pasienter med alvorlig sirkulasjonssvikt på aorta ballong pumpe, alvorlig respirasjons svikt med inhalert nitrogenoksid (NO) eller støtte av ekstra corporal membran oksygenering (ECMO).

Amk 2
Foto: Thomas Renngård/Ole Kristian Andreassen

Ambulanseavdelingen har fokus på kompetanseheving på alle nivåer. Fra 2013 har avdelingen i samarbeid med luftambulanseavdelingen hatt en døgnbemannet legebil med anestesilege som rykker ut til de mest alvorlige oppdragene hvor det antas å være behov for akuttmedisinsk spesialistkompetanse.

Luftambulanseavdelingen har utviklet et veletablert system for intensiv- og spesialtransport av de sykeste pasientene, og en robust ordning med anestesilegebemannet intensivambulanse som kan forflytte pasienter i hele landet og internasjonalt. Avdelingens profil preges av ansvaret for medisinsk drift av to sivile helikoptre, to ambulansefly samt medisinsk bemanning av redningshelikoptertjenesten på Rygge.

I løpet av de siste årene er det innført flere tiltak for å redusere responstiden ved tidskritiske hendelser. I 2016 ble det opprettet beredskapspunkter hvor AMK benytter dynamisk flåtestyring og ambulanseressurser flyttes fra ambulansestasjonen til sentralt beliggende beredskapspunkter. Disse ressursene kan rykke ut umiddelbart og tiltaket har hatt målbar effekt i form av redusert responstid ved tidskritiske hendelser. Vi har i dag over 20 ambulansestasjoner der stasjonen i Asker og på Smestad er nye de siste 10 årene.

Kriser, samarbeid og beredskap

Etter 22/7 og påfølgende anbefaling fra Gjørv kommisjonen, har tjenesten satset mye på samhandling med de andre nødetatene på operativt ledernivå, gjennomført årlige felles PLIVO-øvelser (pågående livstruende vold), og etablert en beredskapsenhet som kan gå bistå ved CBRNE- og USAR-hendelser. CBRNE er et samlebegrep for hendelser som involverer kjemiske stoffer, biologisk agens, radioaktive stoffer, nukleært materiale og eksplosiver. USAR er en urban redningsgruppe som driver søk i blant annet kollapsede bygg, installasjoner og ras. På både kompetanse- og materiellsiden har vi nå også kapasiteter for høyrisikosmittetransporter.

Arbeid i det prehospitale miljøet utsetter mannskaper for tidvis sterke inntrykk og påkjenninger. Vi er stolte å ha ett system for ivaretakelse her. Vi kaller det EFOK (Emosjonell førstehjelp og krisehåndtering) og det består av kompetente medarbeidere i turnus for slik ivaretakelse.

Pasientreise- og syketransportavdelingen koordinerer og forvalter reiser til og fra offentlig godkjent behandling. Avdelingen avlaster AMK og ambulanseavdelingen ved å håndtere noen av henvendelsene til AMK på dagtid og gjennom ordningen med «hvite biler». Dette startet som et prosjekt høsten 2014 med mål om en sikker transport av liggende pasienter som ikke har behov for overvåkning eller behandling underveis. Dette ble en fast ordning i 2015, og fra 1. januar 2016 tok Pasientreise- og syketransportavdelingen over administrasjonen av ordningen med tre biler i drift. Fra mai 2019 er antallet doblet.

Fra papir til digitale løsninger

En felles utfordring for avdelingene i PRE er å anskaffe og implementere digitale løsninger for bedre informasjonsflyt i behandlingskjeden samt utvikle støtte- og planleggingsverktøy for en mer effektiv og målrettet bruk av ressurser.

I 2010 begynte arbeidet med å få primærhelsetjenesten over på digital rekvirering av pasientreiser. Papirrekvisisjonene forsvant i 2012 og i dag rekvireres over 90 % av pasientreisene digitalt. I ambulanseavdelingen ble prosedyreverket flyttet fra papir til digitale løsninger i 2018. I desember samme år vedtok Helse Sør-Øst RHF å anskaffe en løsning for en digital ambulansejournal til erstatning for den eksisterende papirjournalen. Dette vil i tillegg til å øke pasientsikkerheten gi langt bedre muligheter for å hente ut virksomhetsdata og drive forskning.

Opplæringsvirksomhet

Ambulanseavdelingen i Oslo Akershus er en av landets største lærlingebedrifter med mellom 20-30 lærlinger som årlig fullfører læretiden i ambulansefag.

Avdelingen var også initiativtager og sentral pådriver til at Høgskolen i Oslo og Akershus (nå OsloMET) etablerte Skandinavias første bachelorprogram i prehospitalt arbeid (paramedic). Klinikken er fortsatt tungt involvert i utviklingen av dette programmet. Tjenesten har til hensikt å rekruttere personell med denne bakgrunnen når ledighet oppstår parallelt med vedlikehold av en vesentlig andel fagarbeidere.

Alle ansatte har minst fire fagdager med nødvendig e-læringssystemer og resertifiseringer. Utsjekk av nye mannskaper baseres på OSCE-tester. OSCE står for objektiv, strukturert klinisk eksamen.

Luftambulanseavdelingen har omfattende opplæringsvirksomhet med blant annet kurs i kuvøse- og intensivtransporter og halvårlig simulatortrening med deltagelse av anestesileger fra hele landet. Avdelingen er også bidragsyter til Stiftelsen Norsk Luftambulanses  årlige treningsleir «Camp Torpomoen» der leger, flygere og redningsmenn fra hele landet får verdifull trening i praksis og samhandling.

NAKOS arbeider med kompetansebygging i akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Tjenesten driver nettbasert undervisning gjennom læringsportalen www.nakos.no og nettstedet www.113.no, og gjennomfører en rekke kurs som ledd i sertifisering og obligatoriske kurs for akuttmedisinsk personell. Tjenesten arrangerer også nasjonale fagmøter og konferanser, og deltar i undervisning ved ulike helsefagutdanninger ved universiteter og høyskoler.

Forskning

Akuttmedisinsk forskning har foregått i regi av det prehospitale miljøet i Oslo og Akershus siden 1980-tallet. Hovedtyngden har vært på hjertestans hvor forskningen har bidratt til ny forståelse for hjertestanstilstanden og endringer i behandlingsanbefalingene både nasjonalt og internasjonalt. Vi fortsetter i denne tradisjonen ved kliniske studier og ved at vi har påtatt oss det nasjonale ansvaret for Norsk hjertestansregister og et offentlig hjertestarterregister.

Erfaringene fra hjertestansforskningen har lært oss mye om innføring av kunnskap og ferdigheter i klinisk praksis. Erfaringene tar vi med oss i forbedrings- og forskningsprosjekter for andre prehospitale tilstander.

Forskning på akuttmedisinske tilstander utenfor sykehus er krevende og etisk utfordrende fordi pasientene ikke alltid kan gi forhåndssamtykke til forskning. Det er ofte umulig å gjennomføre en samtykkeprosess før vi må starte behandling. Samtidig må målet være at vi har evidensbasert behandling også for pasientgrupper uten samtykkekompetanse.

Som landets største prehospitale tjeneste må vi være ledende og ta ansvar for bedre behandling og trygge tjenester utenfor sykehus. Det finnes sparsomt med evidensbasert kunnskap om hva som er den beste form for organisering av prehospitale tjenester, og hva som er best håndtering og behandling av ulike tilstander utenfor sykehus.

For tiden pågår det i prehospital klinikk i tillegg til hjertestansforskning en klinisk, randomisert studie på bruk av nasal nalokson på overdosepasienter. Høsten 2019 starter en klinisk studie med utvidet diagnostikk av hjerneslagpasienter utenfor sykehus, og Luftambulanseavdelingen skal i løpet av 2019 starte opp en studie på kuvøsetransporter.

Ambulanse- og AMK-personell deltar i disse studiene med inklusjon og datainnsamling. Forskningen skjer på tvers av klinikkene i sykehuset. Vi har som mål å øke forskningskompetansen blant flere personellgrupper i klinikken.

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: