Halvårets fremragende forskningsartikler kåret

Oslo universitetssykehus deler hvert halvår ut priser til seks fremragende forskningsartikler med sentrale forfattere fra sykehuset. Fredag 7. juni ble prisene for artikler publisert i andre halvår av 2018 delt ut.

Forskning som bidrar til et fremtidsrettet helsetilbud

De seks vinnerartiklene viser bredden av forskningen ved sykehuset og et faglig svært høyt nivå. Resultatene berører viktige kliniske områder både fra et nasjonalt og et globalt perspektiv, og metodetilnærmingen er nyskapende til dels med innovasjonspotensial. Det er viktig for sykehuset å synliggjøre og belønne fremragende forskning og gi ros for den langvarige innsatsen som ligger bak, sier direktør forskning, innovasjon og utdanning Erlend B. Smeland.

Det er hard konkurranse om disse prisene. Hvert år publiserer sykehusets forskere omlag 2 000 vitenskapelige artikler, og prisen for fremragende forskningsartikler deles ut to ganger i året med inntil 25 nominerte artikler hver gang. Det er klinikkenes forskningsutvalg som nominerer artiklene og en ekstern komité som evaluerer og endelig velger ut de seks verdige vinnerne.

Vinnerartiklene skal ha oppnådd internasjonal gjennomslagskraft eller utmerket seg på andre måter. Det kreves også at artiklene holder særs høy kvalitet og formidler viktige funn.

Prisvinnere_Juni2019-(2)
Prisene for fremragende forskningsartikler for andre halvår 2018 ble tatt i mot av (fra venstre:) Geir Ringstad, Marthe Løvf, Emma Lång, Fridtjof Lund-Johansen, Asgeir Johannessen og Lars Dejgaard (foto: Pål Bakke)

Populærvitenskapelig sammendrag av fremragende originalartikler publisert 2. halvår 2018

Mitralklafforskyvning er en uavhengig årsak til hjerterytmeforstyrrelser og plutselig hjertedød

Lars Dejgaard et al.

The Mitral Annulus Disjunction Arrhythmic Syndrome. Journal of the American College of Cardiology

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/30261961

Artikkelsammendrag

Mitralklaffprolaps er en utposing av hjerteklaffen som kan være assosiert med plutselig død hos noen få av dem med denne klaffesykdommen. Vi kunne for første gang vise at det ikke er klaffesykdommen i seg selv, men et unormalt gap mellom mitralringen og venstre ventrikkels muskulatur som gir hjerterytmeforstyrrelser og er årsaken til hjertedød. Dette unormale gapet kalles mitral annulus disjunction (MAD). MAD har vært beskrevet i sammenheng med mitralklaffprolaps og plutselig død, men har ikke blitt satt i direkte sammenheng med plutselig død tidligere.

Vi undersøkte 116 pasienter med MAD med hjerteultralyd og hjerte-MR og registrerte sykehistorien, hjertearytmier og eventuell overlevd hjertestans. Livstruende ventrikulær arytmi var hyppig blant pasientene med MAD (n=14 (12%)). Et overraskende funn var at 22% av pasientene med MAD ikke hadde samtidig mitralklaffprolaps, og at samtidig mitralklaffprolaps ikke var nødvendig for å få livstruende arytmier. Yngre alder, dårligere venstre ventrikkelfunksjon og fibrose i papillemuskelen var markører for livstruende ventrikulær arytmi.

Våre funn forklarer årsaken til hjertestans hos mange pasienter som har overlevd hjertestans og der årsaken så langt har vært ukjent. Videre forklarer artikkelen hvordan den typiske pasient med MAD presenterer seg slik at leger skal kjenne igjen risikopasienter, og hvordan man undersøker dem med hjerteultralyd og MR.

Komiteens begrunnelse:

Dette er en fremragende artikkel som viser høy forskningskvalitet med viktige funn av klinisk nyhetsverdi. Arbeidet har stor faglig nyhetsverdi og vil kunne få klinisk betydning for hjertepasienter med mitralklaffprolaps og mitral annulus disjunction (MAD), der sistnevnte er tidligere lite kjent og beskrevet. Studien beskriver også risikomarkører for den typiske MAD pasient.

Forfattere: Lars A. Dejgaard, Eystein T. Skjølsvik, Øyvind H. Lie, Margareth Ribe, Mathis K. Stokke, Finn Hegbom, Esther S. Scheirlynck, Erik Gjertsen, Kristoffer Andresen, Thomas M. Helle-Valle,
Einar Hopp, Thor Edvardsen, Kristina H. Haugaa

Khat-tygging øker risikoen for å utvikle kronisk leversykdom

Stian Magnus S. Orlien et al.

Khat chewing increases the risk for developing chronic liver disease: A hospital-based case-control study. Hepatology

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=29369368

Artikkelsammendrag

Tygging av khatblader har tidligere blitt koblet til utvikling av leversykdom, men det har hittil ikke blitt foretatt kontrollerte studier. En kasus-kontrollstudie ble derfor utført på to offentlige sykehus i Etiopia for å avgjøre om khattygging er assosiert med utvikling av kronisk leversykdom (CLD). 150 voksne pasienter med CLD ble sammenlignet med 300 voksne pasienter uten påvist CLD. Det var en signifikant sammenheng mellom khattygging og risiko for å utvikle CLD. Hos menn økte risikoen for CLD med økende khat-eksponering, og etter justering for alder, alkohol og virushepatitt hadde menn med høyt khat-forbruk 13 ganger økt risiko for CLD sammenlignet med menn som aldri hadde brukt khat. Disse funnene tyder på en direkte årsakssammenheng, og har store folkehelseimplikasjoner ettersom khattygging er i økning over hele verden.

Komiteens begrunnelse:

Dette er et forskningsarbeid med originalitet og høy kvalitet. Det viser viktige funn innen global helse som omhandler sammenhengen mellom kronisk leversykdom og khatbruk i Ethiopia. Artikkelen med dens faglige nyhetsverdi er viktig å være oppmerksom på også ved behandling i norsk helse. Arbeidet er et resultat av et internasjonalt tverrfaglig forskningssamarbeid mellom ulike kliniske fag som inkluderer blant annet tropemedisin/internasjonal helse, infeksjonsmedisin og hepatologi.

Forfattere: Stian Magnus Staurung Orlien, Irene Sandven, Nega Belay Berhe, Nejib Yusuf Ismael, Tekabe Abdosh Ahmed, Kathrine Stene-Johansen, Svein Gunnar Gundersen, Marsha Yvonne Morgan, og Asgeir Johannessen

En ny storskalametode for validering av antistoffer

Krzysztof Sikorski et al.

A high-throughput pipeline for validation of antibodies. Nature Methods

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=30377371

Artikkelsammendrag

Tidsskriftet Nature har skrevet en rekke artikler der man etterlyser standardisert testing av antistoffer som brukes til forskningsformål. Artikkelen vår beskriver en metode som gjør det mulig å teste tusenvis av antistoffer samtidig og sammenlikne resultatene med dem man får fra målinger med masse-spektrometri (MS). MS regnes som gullstandarden i protein-analyser. Vi arbeider nå med en rekke antistoff-produsenter for å implementere standardisert testing. I fremtiden vil metoden gjøre det mulig for forskere å måle tusenvis av proteiner samtidig, uten å måtte bruke MS som er en dyr og komplisert metode. Alt i alt betyr dette at forskere får mye bedre verktøy for å studere proteiner.

Komiteens begrunnelse:

Artikkelen er en svært god metodeartikkel av faglig nyhetsverdi med viktige funn. I dette arbeidet har forfatterne benyttet flere innfallsvinkler fra molekylære metoder til kjemisk analyse for å drive frem utviklingen av metoden. I dag er det økende bruk av antistoffer i klinisk medisin. Best mulig kartlegging av spesifisitet og bindingstyrke sentralt for å videreutvikle bruken av monoklonale antistoffer i klinisk medisin. Potensialet av denne metoden er derfor bred og vil kunne ha stor klinisk implikasjon.

Forfattere: Krzysztof Sikorski, Adi Mehta, Marit Inngjerdingen, Flourina Thakor, Simon Kling,

Tomas Kalina, Tuula A. Nyman, Maria Ekman Stensland, Wei Zhou, Gustavo A. de Souza,

Lars Holden, Jan Stuchly, Markus Templin og Fridtjof Lund-Johansen

Blod koordinerer hudcellenes bevegelser etter sårdannelse

Emma Lång et al.

Coordinated collective migration and asymmetric cell division in confluent human keratinocytes without wounding. Nature Communications

Link til abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=30202009

Artikkelsammendrag

Et menneske er utsatt for et stort antall sår i løpet av livet. Aktivering av koordinerte bevegelser i sårets omkringliggende hudceller, etterfulgt av celledeling og differensiering, er grunnleggende for å gjenskape hudens cellelag etter at et sår har blitt dannet. Det er kjent at blod inneholder flere komponenter som spiller en viktig rolle for sårheling.

Forskergruppen har undesøkt hva som skjer når hudceller kommer i kontakt med blod. Ved å kombinere cellebiologi og avanserte mikroskopimetoder, har de vist at kontakt mellom hudceller og blod er tilstrekkelig for å aktivere hudceller til å bevege seg sammen i en felles retning, såkalt kollektiv migrering, og at selve såret ikke nødvendigvis er en aktiverende faktor slik man tidligere har trodd. I tillegg ble det vist at cellene deler seg i samme retning som cellebevegelsen, hvilket kan ha innvirkning på reparasjonsprosessen. Forskergruppen har også studert hvordan interaksjoner mellom cellene påvirker måten cellene beveger seg på, og funnene viser at et nært samspill mellom cellene er en forutsetning for koordinerte cellebevegelser. Basert på de eksperimentelle observasjonene har forskergruppen etablert en matematisk modell som kan brukes til å beskrive hvordan fysiske betingelser påvirker hudcellenes bevegelser.

Forekomst av sår som ikke vil gro er et stort helsemessig og sosialt problem som berører mer enn 1% av Norges befolkning. Resultatene fra studien gir ny innsikt i hvordan blodet regulerer sårheling og kan bidra til utvikling av forbedret sårbehandling.

Komiteens begrunnelse:

Dette arbeidet er originalt med høy faglig nyhetsverdi og innovasjonsgrad, der det vises at blodserum har en vevsreparerende effekt ved at sovende hudceller blir aktive, migrerer og deler seg. Artikkelen er av høy forskningskvalitet og viser viktige funksjonelle funn som danner grunnlag for en videre detaljert karakterisering av de grunnleggende molekylære mekanismer. Denne forskningsgruppen har bidratt til økt faglig kunnskap og beskrevet en mekanisme som er viktig i vår forståelse av en så sentral biologisk prosess som sårtilheling.

Forfattere: Emma Lång, Anna Połeć, Anna Lång, Marijke Valk, Pernille Blicher, Alexander D. Rowe, Kim A. Tønseth, Catherine J. Jackson, Tor P. Utheim, Liesbeth M. C. Janssen, Jens Eriksson og Stig Ove Bøe

Presisjonsmedisin for prostatakreft må ta høyde for heterogeniteten mellom ulike tumorfoci

Marthe Løvf et al.

Multifocal Primary Prostate Cancer Exhibits High Degree of Genomic Heterogeneity. European Urology

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=30181068

Artikkelsammendrag

De fleste pasienter med prostatakreft har multiple primære svulstfoci ved diagnose, men det er ikke klart om disse stammer fra en felles opprinnelig svulst eller har oppstått uavhengig av hverandre. I denne studien er den proteinkodende delen av genomet, eksomet, fra parallelle svulstfoci fra 41 prostatakreftpasienter sekvensert. I tillegg til å kartlegge kjente og nye mutasjoner i prostatakreft, viste resultatene overraskende at ulike svulstfoci fra samme pasient nesten aldri har noen mutasjoner felles. Også når prøver ble tatt fra ulike områder av samme svulst, hadde de ofte ganske forskjellige sett av mutasjoner. Denne store genetiske heterogeniteten, både innad i hver kreftpasient og også innad i den enkelte svulst, er svært viktig å ta høyde for ved evt. implementering av genombasert presisjonsmedisin, siden de prediktive markørene som avgjør behandlingstype vil variere avhengig av hvor i prostata kreftprøven kommer fra.

Mens implementering av slik genombasert presisjonsmedisin er underveis for de andre vanligste kreftformene, har dette hengt etter for prostatakreft. Årsaken kan være nettopp denne genetiske heterogeniteten, og derfor er funnene i denne studien viktige både for hvordan behandling av pasienter med prostatakreft kan utvikles og for den biologiske forståelsen av sykdommen. Funnene antyder at genombasert presisjonsmedisin for prostatakreft bare er mulig hvis man tar høyde for heterogeniteten mellom ulike svulstfoci.

Komiteens begrunnelse:

Dette er et svært godt forskningsarbeid med stor nyhetsverdi og gjennomslagskraft internasjonalt innen fagområdet genombasert presisjonsmedisin for prostatakreft. Ved å sekvensere eksomet fra et stort prostatakreftmateriale, som er del av et nasjonalt samarbeid (NCGC), gir denne studien håndfaste data på at det er stor heterogenitet mellom tumorfoci. Dette må tas høyde for i kreftbehandlingen av denne pasientgruppen. Det gjør at funnene i denne studien er svært viktig både for fremtidig behandling av pasienter med prostatakreft og den biologiske forståelsen av sykdommen.

Forfattere: Marthe Løvf, Sen Zhao, Ulrika Axcrona, Bjarne Johannessen, Anne Cathrine Bakken, Kristina Totland Carm, Andreas M. Hoff, Ola Myklebost, Leonardo A. Meza-Zepeda, A. Kathrine Lie, Karol Axcrona, Ragnhild A. Lothe, Rolf I. Skotheim

MR viser tegn på redusert «hjernevask» hos pasienter med voksenvannhode-demens

Geir Ringstad et al.

Brain-wide glymphatic enhancement and clearance in humans assessed with MRI. JCI Insight

Abstract: https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=29997300

Artikkelsammendrag

I denne MR-studien vises for første gang at et medikament (MR-kontrastmiddel) gitt til hjernevæsken når inn til alle områder av hjernen. Dette er ny innsikt hos mennesker og viser at man kan nå frem til sykdomsprosesser utenfor hjernens blodårer ved at medikamenter settes direkte inn i hjernevæsken, for eksempel ved spinalpunksjon. Medikamenter gitt som tabletter eller intravenøst vil som oftest ikke kunne bevege seg ut i hjernen gjennom blodåreveggene.

Hos pasienter med demens (såkalt voksenvannhode, iNPH) ble kontrastmiddelet utskilt langsommere enn hos kontrollpersoner. Siden MR-kontrastmiddel antas å bli skilt ut fra hjernevæsken via noen av de samme drenasjerutene som Alzheimer-fremkallende avfallsstoffer (amyloid-β og tau), kan dette kanskje også fortelle noe om årsakene til demens hos pasienter med voksenvannhode. Videre kan man se for seg at denne typen MR-undersøkelse kan brukes til å avdekke redusert evne til utvasking av sykdomsfremkallende avfallsstoffer fra hjernen og hjernevæsken hos personer med risiko for demens, til og med før symptomer oppstår. Denne «hjernevasken» er i dyrestudier vist å være særlig aktiv under søvn, og hos alle studiedeltagerne var kontrastanrikningen av hjernen klart størst på MR-bilder tatt om morgenen andre undersøkelsesdag.

Komiteens begrunnelse:

Denne svært viktige kliniske studien er en bidragsyter i forståelsen av det nyoppdagede glymfatiske systemet, transport av sporstoffer over blod-hjernebarrieren og hjernehelse. Forskningsarbeidet er av høy kvalitet, har faglig nyhetsverdi og med gjennomslagskraft nasjonalt og internasjonalt. Studien har potensielt klinisk viktig betydning hos pasientgrupper med demens.

Forfattere: Geir Ringstad, Lars M. Valnes, Anders M. Dale, Are H. Pripp, Svein-Are S. Vatnehol,
Kyrre E. Emblem, Kent-Andre Mardal og Per K. Eide

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: