Klinikk for kirurgi, inflammasjonsmedisin og transplantasjon ble opprettet i 2016 ved en deling av tidligere Klinikk for kreft, kirurgi og transplantasjon.
Hvem er vi?
Vi ivaretar lokalsykehusfunksjoner inne kirurgi for deler av Oslos befolkning, flere regionsfunksjoner for Helse-Sør-Øst, og både formelle og uformelle landsfunksjoner. Klinikken spenner over mange fag og spesialiteter som kan sammenfattes i tre fagområder:
Innen kirurgi har vi avdelinger for mage-/tarmkirurgi og barnekirurgi, urologi og transplantasjonskirurgi og utgjør den faglige spisskompetansen til OUS innen disse områdene. Den nasjonale behandlingstjenesten for intraperitoneal cellegift behandling hører med her, i tillegg har vi store oppgaver innen akuttkirurgi og deltar tungt i traumebehandlingen.
Fagområdet inflammasjon omfatter i hovedsak enhetene innen revmatologi, hud- og veneriske sykdommer og infeksjon, som har en stor felles grenseflate innen inflammasjonsprosesser som patogenetisk grunnlag. Til dette området hører også det meste av aktiviteten ved Institutt for indremedisinsk forskning.
Den nasjonale behandlingstjenesten for organtransplantasjon er organisert i en avdeling, hvor hele pasientforløpet fra utredning til behandling innen transplantasjon av abdominalorganer er organisert i samme avdeling.
Klinikken har stor utrednings- og behandlingsaktivitet på alle lokaliteter i OUS, utført av nær 1100 ansatte og med en økonomi rundt 1100 MNOK årlig.
Våre fem avdelinger:
Avdeling for barne- og gastrokirurgi (AGK)
Avdelingen behandler pasienter med alle typer lidelser i fordøyelsessystemet, hovedsakelig kreftkirurgi og øyeblikkelig hjelp. Dagens avdeling er resultatet av gjennomførte samlinger av pasientgrupper fra Rikshospitalet, Radiumhospitalet, Aker og Ullevål. Fagområdet lever-/galle-/pankreaskirurgi (HPB) ble samlet på Rikshospitalet i 2011 og døgnvirksomheten fra Aker ble flyttet til Ullevål i 2012. Ønsket om å samle barnekirurgien har så langt ikke latt seg gjennomføre, det samme gjelder samlokalisering av kreftkirurgi på spiserør og magesekk med HPB. Avdelingen har fortsatt drift på fire steder:
Aker
|
Dagkirurgi, fedmekirurgi og robotkirurgi
|
Rikshospitalet
|
HPB-kirurgi
|
Radiumhospitalet
|
Onkologisk bekken-kirurgi
|
Ullevål
|
Øvre abdominal og kolorektal gastrokirurgi
|
Rikshospitalet og Ullevål
|
Barnekirurgi
|
Avdeling for urologi (URO)
Urologi omfatter kirurgisk behandling av alle sykdommer i urinveiene. Avdelingen har fortsatt sitt tyngdepunkt med poliklinikk, sengeposter og det meste av operasjoner på Aker, men har også aktivitet på Rikshospitalet med vekt på nevro- og rekonstruktiv urologi samt kreftkirurgi, hovedsakelig prostatakreft, på Radiumhospitalet. Det foreligger vedtak om flytting av døgnaktiviteten fra Aker til Ullevål, men dette er så langt ikke realisert. Når nytt Radiumhospital står klart skal prostatakreftbehandlingen samles i ett senter der, som vil omfatte så vel utredning som kirurgisk og onkologisk behandling.
Avdeling for transplantasjonsmedisin
Den nasjonale behandlingstjenesten for organtransplantasjon omfatter både utredning og behandling. Mye av utredningen skjer på sykehus rundt om i landet og gjennom nettverksarbeid gjøres det en betydelig innsats for å øke andelen levende givere, samtidig som opplysningsarbeid er viktig for å øke bevisstheten rundt mulighet for donasjon ved død.
Avdelingen har hele pasientforløpet innen transplantasjon av abdominalorganer og inneholder seksjon for gastroenterologi, med hovedvekt på leversykdommer og nevroendokrine svulster, seksjon for nyremedisin med dialyseenhet, operasjonsstuer, gastrolab og sengeposter. Avdelingen er den største i sitt slag i Norden og en viktig aktør i videreutviklingen innen transplantasjonsområdet, både innen kirurgi og forskning.
Avdeling for revmatologi, hud og infeksjonssykdommer (RHI)
Med en fellesnevner innen inflammasjon har avdelingen seksjoner innen tre områder: Revmatologi med vekt på barnerevmatologi og systemiske sykdommer, hudsykdommer og venerologi, med regionens eneste døgnavdeling og utdanningsfunksjon pluss Olafiaklinikken, og seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin, som ivaretar utredning og behandling innen et stort spekter av sjeldne inflammasjons- og infeksjonssykdommer.
Institutt for indremedisinsk forskning (IMF)
IMF er et forskningsinstitutt med en lang historie. Instituttet ble etablert av Universitetet i Oslo på 50-tallet etter påtrykk av Prof. Paul Owren, og fikk navnet Institutt for Trombose-forskning. Instituttet huset nasjonale og internasjonale toppforskere og flere medisinske oppdagelser ble drevet fram av forskere ved instituttet,. I dag bærer flere sykdommer navnet etter tidligere forskere ved instituttet (f.eks Owrens sykdom og Stormorkens syndrom).
Instituttet gjennomgikk flere fusjoner i forbindelse med dannelsen av OUS. Hematologisk forskningslaboratorium ved Ullevål sykehus ble innlememt i instituttet og en stor del av aktiviteten til Norsk Senter for PSC-forskning (NoPSC) ble også en del av oss.
I dag, ti år etter dannelsen av OUS, fremstår IMF som et høyt respektert forskningsinstitutt innenfor translasjonsmedisin. Cirka 75 personer har sitt daglige virke ved instituttet, antallet er tredoblet siden 2015. Til tross for få faste årsverk fra OUS og UiO har forskere ved IMF hatt stor suksess med betydelig ekstern finansiering. Totalt budsjett de siste årene har vært på omtrent 65 millioner per år, og instituttet har hatt en stor vitenskapelig produksjon. IMF er i dag et internasjonalt ledende forskningsinstitutt innen translasjonsmedisin med flere verdensledende forskere, mye takket være dannelsen av OUS.
Veien videre….
Kirurgisk fagutvikling er i økende grad avhengig av investering i medisinsk-teknisk utstyr. Dette er mest kjent gjennom robotkirurgi, hvor utviklingen tyder på robotassisterte operasjoner vil bli fremtiden innen såkalt mini-invasiv kirurgi. I tillegg vil bildeutstyr og navigeringsutstyr gjøre mange av fremtidens operasjonsstuer høyteknologiske installasjoner, som i større grad enn i dag må brukes av flere.
Det kirurgiske fagområdet er i dag både spesialisert og subspesialisert. For å tilby behandling på «øverste hylle» er det nødvendig med volum og samling av kompetanse. Fagutviklingen innebærer også at flere spesialiteter er nødvendig for behandling av de «tunge» pasientgruppene. Både radiologi, onkologi, anestesi og intensivmedisin er viktige samarbeidspartnere og fordeling av pasienter mellom lokaliteter i sykehuset må ha dette for øye.
Planer for nytt OUS må også omfatte forskning og det blir viktig at det legges til rette for klinikknær translasjonsforskning, slik IMF er et eksempel på i dag.
Legg igjen en kommentar