Høring: Hva er greit når det gjelder fotografering og filming på sykehuset?

NOU 2019:10 Åpenhet i grenseland er nå ute på høring. Den drøfter ytringsfrihet versus personvern. I sykehuset må vi vektlegge begge deler, men de kommer ofte i konflikt. Nå kan du si hva du mener om dette. Intern høringsfrist er 31. august.

Utvalget som har skrevet NOUen tar først og fremst utgangspunkt i materiale (bilder, filmer, reportasjer osv.) som avslører sensitive eller taushetsbelagte opplysninger om brukere som er identifiserbare, men kan også gjelde ansatte som kan identifiseres og problemstillinger ut fra kravet om et forsvarlig arbeidsmiljø med ivaretakelse av de ansattes personlige integritet.

Oppsummering av NOU 2019:10 Åpenhet i grenseland

Utredningen redegjør for

• hvilke regler som gjelder for bilder, film og lydopptak i helse- og omsorgssektoren, barnevernet, barnehage og skole
• virksomhetenes adgang til å regulere fotografering, filmopptak og lydopptak gjort av brukere, pasienter, ansatte, pårørende, andre besøkende og mediene
• dagens praksis og utfordringer i sektoren.

Utredningen inneholder også forslag til veileder om bilder, film og lydopptak, samt samtykkeskriv for bruk i skolen og barnehagen.

Mandatet var å utrede problemstillinger knyttet til ytringsfrihet, pressefrihet og personvern ifm fotografering, filming, reportasjer mv. og deling av slikt materiale fra bl a helse- og omsorgstjenesten.

Utvalget skal komme med konkrete forslag til nye retningslinjer for håndtering av besøk, fotografering, filming, reportasjer mv.

En regulering av besøk, fotografering, mv må skje med utgangspunkt i en avveining mellom ytringsfriheten (herunder pressefriheten) og vernet av privatlivet. Alt som ikke er forbudt er tillatt, eventuelle inngrep (regulering) må begrunnes.

Forsvarlig arbeidsmiljø

Kravet til forsvarlig arbeidsmiljø kan utgjøre er rettslig grunnlag for regulering av besøk, fotografering, film og lydopptak.

Forsvarlig drift av virksomheten

Kravet til forsvarlig tjenestetilbud, forsvarlig drift og forsvarlig arbeidsmiljø utgjør rettslige grunnlag for regulering av besøk, fotografering, film- og lydopptak.

Privat eierrådighet

Utvalget mener at eierrådigheten til det offentlige ikke utgjør et tilstrekkelig rettslig grunnlag for å regulere besøk, bilder, film eller lydopptak.

Dagens ordning og utfordringer i helse- og omsorgssektoren

Taushetsplikten legger klare begrensinger på helsepersonellets/andre ansattes adgang til å ta bilder, film og lydopptak på jobb fordi opptaket kan inneholde taushetsbelagt informasjon .
I utkast til veileder anbefaler utvalget at ansatte ikke bruker privat utstyr hvis de skal ta bilder, film eller lydopptak av pasienter ifm arbeidet.
Pasienter har ikke taushetsplikt om informasjon de får tilgang til mens de oppholder seg i sykehus.

Forholdene ved noen avd kan være slik at sykehuset må være mer restriktive når det gjelder adgangen til å filme for å ivareta pasienters personvern, eks på akuttavdelinger. Det kreves mer tiltak på psykiatrisk legevakt enn på fastlegekontoret. Ulike tiltak beskrives som eks utforming av fysiske forhold som skjermede rom, informasjon til pasienter.

Utvalgets anbefalinger

Anbefaler at lovgiver utarbeider forskrift som omhandler hvilke regler som kan gis om bruk av mobil på institusjoner innen det psykiske helsevesen, og adgangen til å innskrenke filming, fotografering og lydopptak.
Virksomheter bør utarbeide retningslinjer for ansattes, pasienter og andres fotografering, filming, lydopptak.
Mange av utfordringene man står overfor kan løses ved hjelp av bevisstgjøring, velvilje og enkle tiltak som å gå i dialog og snakke sammen

Medienes adgang til å ta bilder mv

Begrensinger i medienes adgang til å fotografere, filme eller gjøre opptak må være saklig begrunnet i taushetsplikten, kravet til forsvarlig tjenestetilbud, krav til forsvarlig drift eller kravet til forsvarlig arbeidsmiljø.
En beslutning om en begrensing bør være etterprøvbar basert på kriterier som saklighet og forsvarlighet. Om beslutningen er et enkeltvedtak eller ikke beror på omstendighetene.

Terskelen for å nekte media tilgang skal være høy pga deres samfunnsrolle. Begrensinger kan ikke settes av hensyn til institusjonens omdømme.
Pasient/pårørende står fritt til å kontakte og uttale seg til media.
Sykehus bør legge til rette for at mediene skal kunne ivareta sitt samfunnsoppdrag, og bør tilrettelegge for kontakt mellom pasienter, pårørende og ansatte, og media.
Det er ikke helsepersonellets oppgave å kvalitetssikre samtykke som media har innhentet. Unntak; når pasient har redusert samtykkekompetanse. Sykehuset har da et omsorgsansvar for pasienten som tilsier at de også skal hjelpe og ivareta pasienten, f eks fordi pasienten er et barn.
Dersom helsepersonell vurderer at foresatte åpenbart ikke evner å ivareta barnets beste, vil helsepersonell og virksomhet ha plikt til å ivareta barnets interesser.

Høringssvar

Høringsbrevet og høringsnotatet ligger her

Send innspill til OUS sitt høringgsavar til vieber@ous-hf.no og/eller UXHAEE@ous-hf.no

(Illustrasjon fra NOU 2019:10 Åpenhet i grenseland)

Tips til en god uttalelse

•Kommenter de punktene som er relevante for deg og vis til konkrete fakta.
•Kommenter mangler og forslå nye tiltak og forbedringer.
•Beskriv positive og negative konsekvenser både av forslaget på høring og ditt forslag.
•Omtal også forslagene du støtter. Andre høringsinstanser kan være uenig med deg.
•Allmenngjør dine interesser. Forklar hvorfor de angår flere enn en liten gruppe.
•Sørg for klare og forståelige resonnementer og ikke overdramatiser.

Forslag til disposisjon

•Kort oppsummering av dine innspill.
•Hvorfor er saken viktig for deg/de du representerer?
•Skriv konkrete forslag/standpunkter med begrunnelse. Du trenger ikke gjenta det som står i forslaget, bare henvise. Ta gjerne utgangspunkt i strukturen i høringsdokumentet.
•Konklusjon

 

Reklame