De nominerte til årets innovasjonspris

Seks kandidater er plukket ut; seks knallgode ideer som hver på sin måte svarer ut om det er senger de trenger, disse pasientene våre. Nå er det din stemme som avgjør hvem av de seks som stikker av med prispenger og heder. Også er det sikkert litt å lære av hvordan de har tenkt, de heldige som er plukket ut.

Borte bra – hjemme best! Et prosjekt om onkologisk hjemmebehandling

– Vi ønsker å tilby kreftpasienter hjemmebehandling, ved å ta i bruk bærbare infusjonspumper. Tidligere har de som har fått infusjon vært bundet til et stativ. Det må være med i dusjen, på toalettet, ved sengen når de sover og når de skal bevege seg rundt. Med en liten bærbar infusjonspumpe som får plass i en veske blir mobiliteten en helt annen. Det gir oss også muligheten til å spørre oss selv om det er senger de trenger, sier Gudveig Storhaug.

1
Gudveig Storhaug og Mona Haukland har tro på hjemmebehandling med infusjonspumpe (foto: Dag Kristiansen)

– Med disse nye pumpene er mulighetsrommet vårt utvidet. Vi kan nå tenke hjemmebehandling for både ernæring, antibiotika, væske og cellegift. Pasientene som har fått forsøke hjemmebehandling er superfornøyde. Vi håper å kunne tilby dette til mange flere, for pasientene som foreløpig ikke har fått prøve det har hørt om hjemmebehandling fra andre og vil gjerne i gang med det selv, forteller Mona Haukland.

Det å frigjøre pasienten fra sykehussengen er helsefremmende på mange måter, med hensyn til ernæring, søvn, bevegelighet, infeksjonsfare og nærhet til pasientens nærmeste. Det er altså ikke nødvendigvis senger de trenger.

Pumpe tegning

Temperamentbasert Terapi med Støtte (TBT-S): En ny dagbehandling for anorexia nervosa

– Vi har lenge ønsket å bli bedre på å inkludere pårørende og støttepersoner i behandlingen her på RASP. Pasienter med spiseforstyrrelser blir ofte isolerte og alene med sykdommen sin. Derfor hospiterte jeg i San Diego for å se nærmere på behandlingsformen TBT-S som står for «Temperament based therapy with support», forteller Kristin Stedal.

– Med TBT-S er støttepersoner, som kan være alt fra venner til familie, inkludert i hele behandlingsforløpet. Behandlingen leveres i et intensivt format på 40 timer, over fem sammenhengende dager. Deltakerne møtes både i grupper og individuelt. I løpet av uken mottar de opplæring og verktøy for å håndtere lidelsen. Alt er basert på den nyeste forskningen innen spiseforstyrrelser, med særlig fokus på hjernefunksjon, fortsetter hun.

3
Kristin Stedal har funnet en god behandlingsmetode som inkluderer støtteapparatet rundt pasienten (foto: Dag Kristiansen)

– Behandlerne synes det er givende å jobbe med TBT-S fordi de ser hvilken nytte pasientene har av det. Også hos pasienter og pårørende scorer behandlingen høyt. Vi ser at økt kunnskap om spiseforstyrrelser via psykoedukasjon bidrar til å fjerne skyldfølelse, skam og stigma hos både pasienter og pårørende. Også tror vi at det å gi systematisk oppfølging, gjennom opplæring til støttepersoner, er en god investering for ettervern og samhandling, forteller Stedal.

Ved å benytte seg av likepersonsprinsippet og bruke ressurser i støtteapparatet rundt pasienten tror Stedal at vi både får bedre behandling og at vi kan korte ned behandlingstiden. Hun håper i tiden fremover på å utvide tilbudet med oppfølging etter tre måneder og gjøre følgeforskning på dette.

TBT-S to tegn

Opioidfri anestesi

– Nesten alle kirurgiske pasienter trenger sterke smertestillende. Opioider smertelindrer godt, men de har mange bivirkninger. Pasienter som blir kvalme og kaster opp belaster operasjonssåret og noen blir så svimle og trøtte at de ikke kommer seg på bena så fort som ønskelig etter operasjon. Opioider kan også føre til pustebesvær som gjør at de må overvåkes, sier Marlin Comelon ved Anestesiavdelingen.

– Spørsmålet er om vi kan gjøre det annerledes? Og svaret på det mener vi er ja. Ved å kombinere velkjente narkosestoffer med andre smertestillende som ikke inneholder opioider kan vi erstatte dagens opioidbaserte smertelindring, fortsetter hun.

4
Marlin Comelon synes vi bør være i front med opioidfri anestesi (foto: Dag Kristiansen)

– Vi tror det vil bety mindre behov for overvåking og at pasienten kan dra raskere hjem, og det er bra både for oss og for dem. Dette gjøres allerede ved store medisinske sentre i Europa og vil komme hit før eller siden. Vi ønsker å være i front, og ta ansvar for å kvalitetssikre informasjonsgrunnlaget samt få muligheten til å forske videre, sier Comelon.

opioid tegning

 

Avansert hjemmesykehus, blodsykdommer – nytt tilbud til stamcelletransplanterte pasienter

– Det er velkjent at våre stamcelletransplanterte pasienter har lange sykehusopphold. Cellegiftkurene er knalltøffe. Vi gir dem cellegift helt opp i mot hva kroppen kan tåle, og immunforsvaret settes ut. Feber, antibiotika og oppfølging er viktige stikkord, forteller Grethe Solvang, seksjonsleder ved Avdeling for blodsykdommer.

– Det høres kanskje rart ut å skulle flytte så syke pasienter ut av sykehuslokalene og la deler av behandlingen foregå i pasientens eget hjem, for de er avhengig av oppfølging og støtte. For at pasienten skal kunne være hjemme må de ha en pårørende tilstede som kan kontakte avdelingen hvis noe skulle oppstå. Og de må vite når det er viktig å ta kontakt. Denne rollen kan fordeles mellom flere støttepersoner.  Det er også et krav om at avstand fra hjemmet maksimalt er en time med bil fra sykehuset, fortsetter hun.

2
Grethe Solvang er forkjemper for hjemmesykehus for stamcelletransplanterte (foto: Dag Kristiansen)

– Vi har god dokumentasjon på at det lar seg gjøre; at det ikke er høyere risiko for pasientene å være hjemme i perioden etter at de har gjennomgått cellegiftbehandling og mottatt stamcellene. Ikke bare lar det seg gjøre å behandle pasientene i deres eget hjem, men det har noen åpenbare fordeler også. Pasientene sover bedre, de spiser og drikker mer og er mer aktive når de er hjemme. Dessuten har pasientene nærhet til sine nærmeste og de har redusert risiko for infeksjon, forteller Solvang.

Solvang kan også fortelle at da de begynte var det en viss skepsis, men den forsvant raskt når behandlerne fikk se hvor godt pasienten har det av å være i sitt rette element. Blant pasientene er dette også svært populært. Erfaringene så langt er fornøyde, trygge og tilfredse pasienter som opplever økt livskvalitet ved å kunne være hjemme.

blodsykdom tegning

Tilbud om poliklinisk behandling med antbiotikatabletter til lav-risikopasienter med febril nøytropeni

– Vi fikk en del spørsmål rundt pasienter med febril nøytropeni fra de ansatte. Vi så at vi har flere e-håndsboksdokumenter som gir ulike anbefalinger. Derfor satte vi i gang et litteratursøk med sikte på å forbedre det som stod der, da kom vi over noe spennende, sier Kjersti Stokke, fagsykepleier i avdeling for kreftbehandling.

– Ja, i dag anbefaler vi at alle pasienter med febril nøytropeni blir innlagt på sykehus og får behandling med intravenøs antibiotika, ofte over flere dager. Behandlingen er ganske standardisert.  Gjennom litteratursøket oppdaget vi at sykehus andre steder i verden gir et utvalg av pasientene bredspektret antibiotika i form av tabletter i stedet for intravenøst. Pasienter som scorer som lavrisiko på internasjonalt anerkjente scoringssystemer får lov til å dra hjem og bli behandlet der, sier Ingvild Gravaas Ludvigsen.

5
Ingvild Gravaas Ludvigsen og Kjersti Stokke tror ikke nødvendigvis at senger er det de trenger (foto: Dag Kristiansen)

– Så lenge de får oppfølging poliklinisk viser det seg at det er et trygt alternativ til behandling på sykehus, legger Ludvigsen til.

Prosjektet «Tilbud om poliklinisk behandling med antibiotikatabletter til lav-risikopasienter med febril nøytropeni» tar utgangspunkt i tanken om at pasientene har det best hjemme der de sover bedre, er mer i aktivitet, har bedre matlyst og får være sammen med sine nærmeste. De spurte seg selv «er det senger de trenger?» og har tro på at svaret er nei.

febril tegning

Livopanpoliklinikk (lystgass)

– Jeg må si det hadde føltes godt å få på plass en slik forbedring før jeg går av med pensjon. Da jeg begynte som sykepleier på 1970-tallet ble det gjennomført mange vonde prosedyrer, uten tilstrekkelig smertelindring. Så har vi lenge brukt medikamenter som gir blackouts eller plutselig oppvåkning midt under behandling.. Med lystgass har barna kontroll, er våkne under prosedyren, og er seg selv igjen etter ti minutter. De fleste har svært lite smerter. Det er en stor forbedring fra utgangspunktet jeg startet opp med, sier Kine Fonahn.

6
Kine Fonahn og Aase Mette Bråthen tror bruk av lystgass vil bety en stor forskjell barn som skal til behandling (foto: Dag Kristiansen)

– Vi er opptatt av at med lystgass som smertestillende får barnet en mestringsfølelse da de er våkne og har kontroll på situasjonen de er i. Lystgass er pasientvennlig, tidsbesparende poliklinisk og kan hindre innleggelser og narkoser, sier Aase Mette Bråthen.

Med stadig mer fokus på barn og smerte og de uheldige effektene det gir at barn blir traumatiserte av sykehusbehandling i ung alder er prosjektet Livopanpoliklinikk et viktig og tidsriktig prosjekt.

livopan tegning 1

Hvis du er ansatt ved Oslo universitetssykehus kan du logge deg på www.idepoliklinikken.no for å stemme på din favoritt.

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: