Ved Intermediærenhenten for hodeskaderehabilitering har de spisskompetanse på håndtering av utagerende pasienter. Det må de ha, de som driver med hodeskadede pasienter. Men der du er god kan du alltids bli enda bedre.
Oslo universitetssykehus er en stor utdanningsinstitusjon med samarbeid mot en rekke andre utdanningsinstitusjoner. Men det er ikke bare grunnutdanning av helsepersonell vi har et eierskap til. Sykehuset er en kunnskapsbedrift der videreutdanning og etterutdanning er investering i egen kapasitet og kompetanse. Et godt eksempel på sånn satsing finner du hos Tale Bjelke Røisgaard og hennes team.
De fikk tildelt utdanningsmidler i 2019 for nettopp dette formålet; å styrke egen kunnskap, i deres tilfelle kunnskap om ikke-medikamentelle tiltak for håndtering av utagerende pasienter. For å nå det målet setter de inn innsats på flere hold.
– Vi som jobber med rehabilitering av pasienter med hodeskader har en utfordrende pasientgruppe. Det vet alle. Posttraumatisk forvirring og utagering henger ofte sammen. Men i stedet for å se på dette som en «slitsom» pasientgruppe bygger vi en kultur for å se på de spesielle faglige utfordringene vi har som spennende og utviklende. Derfor bygger vi opp kompetanse hele tiden på forskjellige måter. For når alle i det tverrfaglige teamet er trygge på hverandre blir det bedre arbeidsmiljø og tryggere for pasienten. Det er vinn-vinn, sier Tale Bjelke Røisgaard, seksjonsleder ved Fysikalsk medisin og rehabilitering, intermediærenhet for hodeskaderehabilitering.

Simulering med levende markører
Med Stein Inge Skarestad, som til daglig er fagsykepleier, i rollen som utagerende pasient har et tverrfaglig team trent på konfliktløsning i kontrollerte rammer på simuleringssenteret. Og Stein Inge gikk inn i rollen med brask og bram så de tilstedeværende fikk kjørt seg godt i øvelsen.
– Jeg har jobbet så lenge med denne pasientgruppen at det var ganske lett å imitere atferden jeg ser så ofte. Også kjenner vi hverandre så godt at jeg følte at jeg kunne slippe meg helt løs i rollen, sier Skarestad, og legger til at han faktisk gikk så langt som å kaste møblementet på SIM-senteret rundt og dra sykepleiere i fletta. Alt for at det skulle være så realistisk som mulig.
– Han har nok mye skuespillertalent i seg, sier Linda Dokk Narvestad, fagsykepleier med et smil. – Det var faktisk skikkelig skummelt.
Både Narvestad og Skarestad forteller om en særs nyttig øvelse som setter i gang refleksjon rundt egne roller og pasientens perspektiv. Og som setter i gang gode samtaler blant medlemmene i det tverrfaglige teamet, som alle tar med seg ulike forutsetninger og toleransegrenser som det er viktig å snakke ut om. Det knytter teamet sterkere sammen. De vet hvor de har hverandre. Og de kan stole på hverandre.
Debrief med nevropsykolog, fagsykepleier
Og nettopp disse samtalene er viktige både før og etter hendelser. Det å bearbeide de inntrykkene du sitter igjen med er sunt. Derfor har prosjektet dedikert som et eget tiltak å sette av faste tider for valgfrie samtaler med nevropsykolog eller fagsykepleier for en profesjonell debriefing.
– Debriefing skal du få med dem rundt deg uansett når du trenger det, men vi har tro på at det å sette av litt tid og dedikere faste møtepunkter setter dette litt i system. Og kanskje det gjør at terskelen senkes litt for å ta kontakt og få snakket gjennom ting. Ting har så lett for å skyves til side i en hektisk hverdag, sier Narvestad.
Med et analytisk blikk ser de på hva de kan lære av situasjoner som har oppstått. For selv om avvik på utagerende og voldelige pasienter er noe som hører med i landskapet på en avdeling med alvorlige hodetraumer, betyr det ikke at det ikke finnes tiltak som kan iverksettes for å minimere risiko.
Avvik og kvalitetsforbedring
På Fysikalsk medisin og rehabilitering bruker de det grønne korset. Og siden hendelser med utagerende pasienter er et tilbakevendende tema har de sett på forbedringer som kan minimere risikoen for sånne avvik og alvorligheten av dem.
– Vi har brukt mye tid og ressurser på å lage en veldig god retningslinje. Den sier noe om viktigheten av det kritiske første døgnet, om behovet for ro og skjerming først og fremst, om det å se på det fysiske miljøet og fjerne unødvendige løse gjenstander og utstyr og det å skjerme pasienten fra for mye stimuli og støy i form av smart-telefoner og tv-skjermer, sier Narvestad.
– Like viktig som det er å forberede oss på det som kan skje og hva vi gjør i etterkant er det å forebygge at det skjer. Skal vi lykkes med ikke-medikamentell respons må vi tenke på hele kjeden, sier Skarestad.
Ved avdelingen går det stolthet i å være trygge på dette teamet og den tverrfaglige kulturen de har bygget opp. Men følelsen av at «dette er vi best på» går ikke ut over viljen til å lære mer.

Utveksling med Danmark
Som en del av dette utdanningsprosjektet sender avdelingen ansatte på hospitering ved Regionhospitalet Hammel Neurocenter i Danmark, som har unik kompetanse på hodeskaderehabilitering. Hvordan jobbe tverrfaglig sammen rundt pasienten på best mulig måte har vært en rettesnor.
– Kompetanseoverføring på denne måten er verdifullt for å videreutvikle oss og være helt i tet. Samarbeidet med Hammel går begge veier og det er vi kjempeglade for, sier Tale Røisgaard.
Eksperter fra Hammel har også besøkt Oslo universitetssykehus og har holdt et todagers seminar for de ansatte her. Ut av samarbeidet har det kommet flere gode impulser og ideer, blant annet bruk av selvrefleksjonsskjema, et verktøy for bearbeidelse av egne tanker etter større hendelser, som i disse dager oversettes fra dansk og skal settes i drift.
Kompetanse er viktig for både pasient og ansatt
Torgeir Hellstrøm er overlege ved avdelingen og har vært med på både utvikling av prosedyrer og prosjektet for øvrig. Og han er klar på viktigheten av dette arbeidet:
– Det er ingen tvil om at dette er viktig for både pasient så vel som ansatt. Når vi går dypere og tverrfaglig inn i temaet lærer vi mer. Og en bedre håndtering av posttraumatisk forvirring kommer alle parter til gode. Med ikke-medikamentelle tiltak og forebygging ser vi at vi kan komme langt, mener han.
Prosjektet som Fysikalsk medisin og rehabilitering har igangsatt, med drahjelp fra utdanningsmidler de søkte på for 2019, viser på en glimrende måte hvordan en avdeling kan jobbe strategisk og målrettet med å heve kompetansen for hele kollegiet der det betyr mest. Det viser hva sykehuset mener når vi sier at vi er et skapende og lærende sykehus og at vi er en viktig del av utdanning av helsepersonell.
Legg igjen en kommentar