OUS 10 år: Oslo sykehusservice – Vi holder sykehusets maskineri i gang!

Oslo sykehusservice (OSS) har ansvar for de aller fleste tjenester sykehuset trenger innenfor sykehusets ikke-medisinske områder. Dette består av over 40 teknologiske, administrative og servicerelaterte tjenester som OSS leverer selv eller formidler fra eksterne leverandører. OSS har ca 1900 heltidsansatte.

IMG_1926-Geir Teigstad
Klinikkleder Geit Teigstad.

OSS forvalter 1 million kvadratmeter eiendom og over 40 000 medisinsk teknologiske utstyrsenheter – herunder utskifting og reparasjoner.

Vi har oversikt over 4000 punkter for varelevering og bedriftshelsetjeneste for 20 000 ansatte. Daglig vaskes det 15 tonn tekstiler, 2000 middager produseres og distribueres, portørene leverer 2000 oppdrag, 2000 fakturaer legges inn i Basware og det tilbys 200 helsevikarer.

Alle henvisninger skannes i DIPS innen 36 timer fra mottak. Sentralbordet tar imot 6500 telefonhenvendelser og det gjennomføres tolkeoppdrag på inntil 85 språk.

Hver uke tar resepsjonene våre imot inntil 60 000 besøkende og ansatte kurses daglig i administrative og kliniske systemer og prosedyrer.

OSS tjenesteleveranser er mangfoldig, men har ett mål for øye: Å tilrettelegge for at kjernevirksomheten skal kunne drive trygg pasientbehandling i Norges beste sykehus.

10 år med utvikling av alle tjenester i OSS

– Det er allerede gått 10 år siden fusjonen og 4 sykehus ble til ett. Vi er veldig stolte av den tjenesteutviklingen som OSS har oppnådd. Mye har dreid seg om harmonisering, samlokalisering og effektivisering av leveransene. Fra fire til to hovedkjøkken og omlegging av serveringskonseptet, fra fire til ett regnskapskontor med felles datasystemer og sentralisert henvisningsmottak for digital distribusjon av henvisninger er eksempler på viktige endringer, sier Geir Teigstad, direktør i OSS.

– Vi definerte tidlig en felles visjon om å være best på leveranser av tjenester til sykehuset – eller for å si det på en annen måte, den foretrukne leverandør. Vi etablerte læringsarenaer og utvekslet erfaringer både på innhold og utførelse av tjenester. Hensikten var å finne frem til felles nivå for kvalitet og kvantitet og slik harmonisere våre tjenester. Vi tok utgangspunkt i beste praksis og la dette til grunn for endringer der det var behov for det. Samtidig har det vært viktig for oss at vi leverer riktig kvalitetsnivå. Vi vet at god og trygg pasientbehandling er avhengig av pålitelige og gode støttetjenester. For å oppnå ønsket kvalitetsnivå innenfor økonomiske rammer har det vært nødvendig å satse på kompetanse og at oppgaver blir utført korrekt første gang. Kompetansetiltak varierer i omfang og defineres lokalt i organisasjonen, slike tiltak inkluderer blant annet kursaktivitet, etablering og gjennomføring av etterutdanning, fagbrev til doktorgrader og forskning. Fokus på oppdatert fagkunnskap er det som er gjennomgående. I tillegg er det viktig å benytte ny teknologi der dette forbedrer og effektiviserer tjenesten. Eksempler på sistnevnte er arbeidsplaner på nettbrett for renholdere og bruk av droner til bygningskontroll, sier Teigstad.

På flere felt er medarbeidere i OSS med på å utvikle løsninger og kunnskap innenfor sine respektive fagfelt. Innenfor flere av våre tjenesteområder tas det doktorgrader som får internasjonal oppmerksomhet, innenfor medisinsk teknologi, smittevern og forskningsstøtte.

MetaVision-OSS4
Medisinsk teknologisk virksomhetsområde og Avdeling for Kliniske systemer jobber tett med brukerne av medisinsk teknisk utstyr. Her fra Nyfødt intensiv RH. Foto: Anna Harmens.

Tett dialog med klinikkene er nøkkelordet

– OSS har som mål å kunne levere på forventet nivå alle våre tjenester. Vi evaluerer våre leveranser og lytter til klinikkene og gjennomfører endringer der vi ser behov for det. Nye tjenester er etablert og andre er utfaset. Hele tiden ser vi etter muligheten for å kunne bli bedre og på den måten imøtekomme klinikkenes forventninger til OSS. Vi tilbyr i dag en stor tjenesteportefølje og har organisert dette i hovedområdene renhold, kjøkken, smittevern, medisinsk teknologi, eiendom, forskningsstøtte, arbeidsmiljø, administrative fellesfunksjoner, logistikk, innkjøp, med flere underenheter. I tillegg er det etablert en egen enhet for gjennomføring av alle investeringer på bygg og infrastruktur samt en egen enhet for anskaffelser av alt medisinsk teknologisk utstyr. Organisasjonen er endret flere ganger siden vi startet opp i 2009, hele tiden utfra hva vi har ment er nødvendig. Vi har som visjon å være førstevalget for sykehuset og må derfor jobbe hardt for å kunne forsvare posisjonen sammenlignet med eksterne leverandører både på kost og på kvalitet.

Tett dialog og samarbeid med klinikkene er nødvendig, vi har blant annet etablert eget kundemøte hvor ulike saker kan tas opp.

Eksempel på det gode samarbeidet fikk vi oppleve i sommer da fødeavdelingene fikk økt pågang. Da prioriterte Renholdsavdelingen å få vasket hotellrom på kveld, for raskt å kunne frigjøre fødestuer og få pasienten over på hotellet.

IMG_1949-OSS
Kantana Børresen Kain, renholder, holder rent på Fødeavdelingen på Ullevål og sørger for at fødestuene hurtig bli rengjort slik at de raskt blir frigjort for nye fødende. Foto: Kirsti Tangen-Fosser.

Et annet eksempel på dette er Avdeling for Kjøkken og kantiner som har vært med på å utvikle sykehusets nye ernæringsstrategi, der de har bidratt med sin matkunnskap om hvordan de utvikler matkonsept og matretter som gjør at pasienten spiser godt og får i seg de næringsstoffer de har behov for, sier Teigstad.

Vi har også i tett dialog med klinikkene etablert en egen enhet som tilbyr helsevikarer til alle klinikker.

Økonomi

Gjennom vårt fokus på effektivisering og harmonisering av driften har vi bidratt i vesentlig grad til sykehusets bunnlinje. Sykehuset benytter i dag en betydelig mindre andel av budsjettet til støttetjenester sett i forhold til klinikkenes budsjett. Det betyr større andel til kjernevirksomhet og pasienten. Dette har også medført at investeringsrammene har kunnet øke og at vi har kunnet anskaffe mer utstyr og oppgradere operasjonsstuer, labbene, sengeposter, poliklinikker etc.

Alle investeringer er samlet i ett budsjett og forvaltes av OSS i tett dialog med klinikkene og direktørens stab. Ved gjennomføring av investeringene etableres det prosjekter med tydelige rammer og definerte oppgaver.

Utstyr som anskaffes skal tilpasses bygget, og som oftest tilkobles vårt nett. Det krever stor kompetanse fra flere enheter og fra brukerne. De fleste bygningsmessige oppgraderinger gjennomføres tett på sykehusets drift og krever tett samarbeid med berørte avdelinger. Kommunikasjon før under og etter gjennomføring er alfa og omega.

Framtidens OUS

I OSS er behovet for nye sykehusanlegg en daglig påminnelse. Det er tidvis krevende å opprettholde tilfredsstillende kvalitet på bygg og infrastruktur, effektiv logistikk for varer og pasienter, godt smittevern, godt fysisk arbeidsmiljø eller å ta i bruk ny teknologi og utstyr i dagens areal. OSS har fått medvirke i brukergrupper og særskilte underprosjekter i Fremtidens OUS og har bidratt med lokalkunnskap og erfaringer i valg av løsninger. På Radiumhospitalet og på Aker er OSS deltakende i byggeprosessene også.

Nytt klinikkbygg på Radiumhospitalet og ny storbylegevakt på Aker er vedtatt og har startet opp. Det er Sykehusbygg som er ansvarlig for selve byggeprosessen på Radiumhospitalet mens det er OSS som drifter den eksisterende bygningsmassen og samtidig gjennomfører en rekke større og mindre investeringer der. Det er derfor etablert en egen organisasjon som koordinerer de ulike aktørene på stedet.

På bildet under ser vi tydelig resultatet av sommerens grunnarbeid og forberedelser for oppstart av nytt klinikkbygg. Samtidig pågår det en rekke mindre investeringer inne i den gamle bygningsmassen for å skape rom for rokadene som er planlagt. Mange flyttinger skal i de neste måneder gjennomføres.

Tilsvarende arbeider er startet opp på Aker. Oslo kommune, ved Omsorgsbygg er ansvarlig for bygging av ny storbylegevakt og selve rivearbeidene starter opp i september.

– Vi er veldig fornøyd med den jobben som er gjort hittil, spesielt det at alle prosjekter har gått uten kritiske avvik for pasient, besøkende og ansatte. Men det er en krevende situasjon for alle berørte, sier Teigstad.

RAd-rivning 2
Bildet viser den frigjorte tomten på Radiumhospitalet etter at bygg G, H og I nå er revet. Foto: Erling Sæthre-Hansen.

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: