Hvorfor skal vi snakke om tro og livssyn på sykehus?

Samtaler om tro og livssyn er ikke en selvfølgelig del av pasientbehandling. Men mange pasienter, uavhengig av tro og livssyn, finner styrke i tro eller livssyn under et sykdomsforløp eller når livet går mot slutten. For å klargjøre helsepersonells rammer og ansvar er det nå laget en ny retningslinje.

Retningslinjen finner du i e-Håndboken: Åndelige og eksistensielle behov hos pasienter og pårørende.

Forskning viser at pasienten ønsker at helsepersonell skal ta opp denne tematikken, men helsepersonell ved OUS sier at dette er noe som har liten plass i pasientbehandlingen. Hvorfor er det slik? Er det kun mangel på tid, eller handler det også om at helsepersonell ikke vet hva de skal spørre om og hvordan de skal spørre om det?

Relasjoner, empati, lytting

Åndelig og eksistensiell omsorg handler om relasjoner, slik all pasientbehandling gjør. Å bygge relasjoner og møte mennesker i krise er noe helsepersonell kan. I første omgang kan det handle om å spørre pasienten: «Hva er viktig for deg nå?» Også må man være åpen for at tro eller livssyn kan være en viktig del av svaret.

Selv om retningslinjen presiserer at helsepersonell ikke må ha spesifikk kunnskap om ulike religioner, er det viktig å kunne noe mer enn bare å stille et spørsmå. Det er lurt å tenke over følgende:

• Hvordan skal jeg ta imot informasjonen?
• Hvordan skal jeg stille gode oppfølgingsspørsmål?
• Hvilke behov kan pasienten ha?

I retningslinjen presenteres kartleggingsverktøy HOPE som en hjelp i dette arbeidet. Dette verktøyet er godt utprøvd, lett å huske og laget spesielt for helsevesenet.

Her følger utdrag fra det som står om HOPE i selve retningslinjen:

H for Håp: Hvor finner du styrke/trøst/mening/kilder til håp? Dette første spørsmålet kan være meningsfullt for alle pasienter uavhengig av om de tilhører et tros- eller livssynssamfunn. O for organisert religion/livssyn: Tilhører du et bestemt tros- eller livssynssamfunn? Hva er til hjelp og støtte ved din tro eller ditt livssyn? Er det noe ved din tro eller ditt livssyn som ikke er til hjelp/skaper hindringer? P for personlig åndelighet og praksis: Hva er viktig for deg når det kommer til tros- eller livssynsutøvelse? Målet er å finne ut hvordan sykehuset kan tilrettelegge på best mulig måte for ønsker rundt utøvelse av tro eller livssyn. Selv om pasient ikke har noe tilknytning til et bestemt tros- eller livssynssamfunn kan dette være et relevant spørsmål pga. ønske om tilrettelegging. Det kan handle om muligheten til å be eller meditere, lese tekster, høre på musikk, være i naturen, matbehov m.m. Det kan være spørsmål knyttet til gjennomføring av ritualer som dåp, vielse, forbønn, sykesalving, båreandakt, gravferd, stell av døde , vaskeseremoni m.m. E står for effekt på medisinsk behandling og veien videre (endring fra originalversjonen av HOPE som fokuserer på livets slutt): Påvirker din sykdom å gjøre det som vanligvis hjelper deg når det gjelder tro eller livssyn? Hvordan går behandlingen vi gir sammen med din tro eller ditt livssyn? Har du samtalebehov utover den samtalen vi har nå? Ønsker du å snakke med en sykehusprest, samtalepartner eller andre? Her kan helsepersonell kartlegge om det finnes konflikter mellom tro/livssyn og den medisinske behandlingen og presentere muligheten for å snakke med sykehusprest eller samtalepartner. Gjerne med litt tilleggsinformasjon som: «Du kan snakke om det som er viktig for deg. Det trenger ikke handle om religiøse spørsmål. Sykehusprester og Samtalepartnere er mennesker som har god tid og er flinke til å lytte».

 

Et stort støtteapparat

Maja Garnaas Kielland, rådgiver,Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester. 

– Samtidig som retningslinjen skal klargjøre helsepersonells ansvar ønsker vi også å fremheve ekspertisen vi har på feltet innad i sykehuset og vise at det står et apparat klart som kan kontaktes når pasient og/eller pårørende ønsker samtale utover det helsepersonell kan gi, sier Maja Garnaas Kielland, rådgiver,Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester.

• Prestetjenesten gir samtale og veiledning til alle uavhengig av religiøs tilknytning. I tillegg utfører de velsignelse, bønn og seremonier for pasienter og pårørende som ønsker dette. De kan også bidra med veiledning av helsepersonell når det kommer til tematikken tro og livssyn.
• Samtalepartnertjenesten er et supplement til Prestetjenesten for pasienter og pårørende som ønsker å snakke med noen fra egen tros- eller livssynssamfunn. Samtalepartnerne har bakgrunn fra 10 ulike tros- og livssynssamfunn. De har fått grundig kursing i det å være samtalepartner og har skrevet under på samme taushetserklæring som helsepersonell.
• Undervisning i samarbeid med Prestetjenesten tilbyr Seksjon for pasientsikkerhet og likeverdige helsetjenester undervisning om tro og livssyns plass i pasientarbeidet. Vi kommer gjerne til din avdeling og presenterer den nye retningslinjen og setter i gang øvelser/refleksjon for å nærme seg tematikken. Ta kontakt med Maja Garnaas Kielland: majkie@ous-hf.no/41 90 83 41 for bestilling.

Kom på lansering 2. desember!

Mange har vært involvert i arbeidet med retningslinjen og kommentert på høringen. Vi feirer med et lanseringsseminar 2. desember 11.30-15.00 der deltakerne får lære mer om hva åndelig og eksistensiell omsorg på sykehus innebærer. Det blir innlegg av Tove Giske, professor i sykepleie og forfatter av en nylig utgitt håndbok for helsepersonell om åndelig og eksistensiell omsorg. Sykehusprest Øystein Buer og samtalepartner Ghulam Abbas vil fortelle om samtaler med pasienter og pårørende på sykehuset. Det blir selvfølgelig også presentasjon av den nye retningslinjen og kake.

 

 

 

 

Reklame