Flere tiltak skal gi raskere pakkeforløp for kreft

Forløpstidene for kreftpasienter i pakkeforløp må bli bedre. Denne høsten fortsetter arbeidet med flere konkrete tiltak som skal gi raske resultater. 

Tekst: Kristine Hetland Clark

Målet er at minst 70 prosent av kreftpasientene skal inn i et pakkeforløp, og av disse skal minst 70 prosent få behandling innen anbefalt tid. Ved OUS er 70 prosent av pasientene inkludert i pakkeforløp hittil i år, mens 59 prosent har fått behandling innen anbefalt tid.

Styret i OUS ble i styremøtet torsdag 26. september orientert om status for arbeidet.Det er fortsatt ingen tydelig bedring av forløpstallene til tross for sterkt fokus på forbedringsarbeid før sommeren. Utviklingen følges nå nøye av både Helse Sør-Øst og styret og ledelsen i OUS.

Bedre rutiner for vurdering av henvisninger

Analysen gjennomført i vår, viser at mange av utfordringene er felles for flere pakkeforløp. Ressursgruppen for pakkeforløp i OUS jobber nå tett sammen med forløpsledelse, klinikkledelse og driftsstyret for kreftområdet, for å implementere tiltak som kan få ned forløpstidene. Innsatsen rettes mot syv av de ti forløpene som ligger dårligst an. Blant tiltakene er én-til-én møter med andre helseforetak for å sikre riktig henvisningsinformasjon, samt å styrke praksisen med daglige henvisningsvurderinger.

– I dag er det ikke tydelig nok hvilke utredninger som bør være gjort før pasienten henvises til OUS. Vi ser også at henvisningsvurderinger ikke tas unna daglig slik praksis bør være, sier medisinskfaglig direktør Hilde Myhren.

Det er også behov for å øke kapasiteten på mange poliklinikker.

– Presset er stort på både tilgjengelige rom og leger. Viktige tiltak i mange avdelinger vil være å legge om vaktplaner, utnytte ressursene bedre og å justere på romfordelingen, sier Myhren.

Klinikkleder for Akuttklinikken ved Oslo universitetssykehus (OUS), Øyvind Skraastad.

Skal styrke operasjonskapasiteten

Et viktig tiltak for å få ned forløpstidene er bedre planlegging av operasjoner og omrokkering på operasjonsstuer. Kapasiteten er for lav, spesielt på brystkreft, gynekologisk kreft, urologisk kreft, skjoldbruskkjertelkreft og kreft i lever og bukspyttkjertel.

– Ved å flytte brystkirurgi fra Radiumhospitalet til Aker får vi samlet operasjonskapasiteten på ett sted for denne pasientgruppen. Effekten av dette blir også at vi kan frigi kapasitet på Radiumhospitalet og dermed kan øke operasjonskapasiteten for gynkreft, sier klinikksjef for Akuttklinikken Øyvind Skraastad.

– Ved å samle hele operasjonskapasiteten for brystkreft kan vi jobbe mer rasjonelt.  Målet er ikke bare å planlegge aktiviteten bedre, men også enklere å kunne evaluere resultatene.  Slik kan sykehuset følge opp effekten av de endringene vi nå gjør, og eventuelt vurdere å sette inn flere ressurser hvis effekten ikke er tilstrekkelig, sier Skraastad.

Et annet tiltak på sikt er å øke kapasiteten innen øvre gastrokirurgi ved å utvide åpningstidene på utvalgte operasjonsstuer.  En ny operasjonsstue på Intervensjonssenteret kan stå klar etter jul. Det er på lengre sikt også et mål å utvikle og ta i bruk fulldigitalisterte løsninger for planlegging og gjennomføring av operasjoner i sykehuset.

Retningslinjer for regranskning og bedre merking av henvisninger

Analysen fra i vår viser at mange pasienter må vente for lenge på visse patologisvar og radiologiske undersøkelser. Et viktig tiltak blir å sikre riktig merking av henvisninger som kommer til patologi og radiologi. I tillegg skal dagens retningslinjer for regranskninger av prøver og undersøkelser oppdateres.

– Mange pasienter som henvises til oss har allerede gjennomgått undersøkelser på sitt lokalsykehus. I en del tilfeller tolker vi bilder og preparater på nytt uten at det strengt tatt er nødvendig. Ved å tydeliggjøre retningslinjene for regranskning håper vi å kunne frigjøre kapasitet, sier Hilde Myhren.

Forløpsledersamling i november

Analysen fra i vår har også pekt på behovet for overgripende tiltak som kompetanseutvikling og en bedre styringsmodell for kreftområdet. Dette må på plass for å sikre varig effekt av tiltakene.

– Mange ansatte er usikre på hvilken rolle de har i et pakkeforløp. Vi reviderer nå rollebeskrivelsene for blant annet forløpsledelse og forløpskoordinator, og utvikler en kurspakke for å øke forståelsen for pakkeforløp, riktig koding og tolkning av tallene. Et sentralt tiltak denne høsten blir å arrangere en forløpsledersamling i november hvor forløpsledelsen kan utveksle erfaringer på tvers av forløp og klinikker, sier Myhren.

Ressursgruppen skal etter planen legge fram sluttrapport og anbefalt styringsmodell i ledermøtet i OUS før jul.

 

 

 

Reklame