OUS-symposiet – et betimelig fokus på psykisk helse

I år handler OUS-symposiet om psykiske lidelser i vårt teknologiske samfunn. Fra forskning til praktisk medisin. Det var på høy tid.  

Ole Andreassen
Ole A. Andreassen. Foto: Kirsten Sjøwall

Ole A. Andreassen har sittet i fagkomiteen som velger tema for det ærverdige OUS-symposiet. Og han er klar på at komiteen har gjort et godt valg av tema i år:

«Det er et betimelig tema for vår tid, og det er både viktig og riktig å snakke om dette nå. Nye faglige trender og mye ny kunnskap peker oss i retning av en mer helhetlig forståelse av sinnslidelser. Teknologien har vist oss klare sammenhenger mellom kropp og sinn. Teknologien viser oss også nye muligheter for samhandling med pasienten. Og samtidig representer teknologien en stressfaktor som kan være kompliserende for sykdomsbildet til en sårbar gruppe. Her vet vi langt fra alt. Og hvordan omdanner vi det vi vet til klinisk praksis?»

Altfor høy dødelighet blant psykisk syke

Da Petter Andreas Ringen jobbet som avdelingsoverlege på lukket døgnavdeling så han mange pasienter det stod dårlig til med både fysisk og psykisk. Mange pasienter var overvektige, de hadde en usunn livsstil, de røykte mye og var lite i aktivitet.

– Vi har jo lenge visst at pasientene våre hadde mye av det vi kaller somatisk komorbiditet, altså at de hadde sammensatte lidelser på tvers av det kroppslige og det psykiske. Vi vet at det er store forskjeller i dødelighet mellom de med psykiatriske diagnoser og de uten. Sånn kan det ikke fortsette, forteller Ringen.

«For meg er det meningsløst å snakke om noe klart skille mellom psykiske og somatiske lidelser. Vi kommer nærmere sannheten med en bio-psyko-sosial tilnærming. Alt henger sammen og påvirkes av hverandre.»

Så de satte i gang et prosjekt for å kartlegge risiko og finne tiltak. Aktivisering, kosthold og kanskje spesielt motiverende intervju viste seg å gjøre nytte.

«Det er riktig og viktig å behandle den psykiske lidelsen på en god måte, men vi er nødt til å gjøre flere ting på en gang. Og det er vi dessverre ikke så gode på alltid.»

petter andreas ringen
Petter Andreas Ringen. Foto: Dag Kristiansen

De sliter i oppoverbakke, pasientene som må leve med bivirkninger av medisiner som påvirker hormonene, sosioøkonomisk lever mange i vanskelige kår, enkelte har symptomer som apati innbakt i den diagnosen de sliter med. Ringen er klar på at vi må jobbe med den fysiske helsen til pasientene, samme hvor syke de er.

«I stedet for å sortere bort somatikken må vi begynne å behandle hele pasienten. Sinnslidelser er ikke rene sinnslidelser, de henger sammen med resten av kroppen og påvirkes av den.»

Da kan kanskje arbeidet med pakkeforløp være en god start; å innrette og orientere tjenester rundt pasientens helhetlige behov for god helse?

Hjelp meg! Det haster!

Da Kristin Lie Romm jobbet med psykosepasienter så hun et behov for en lavere terskel for å søke hjelp og informasjon. Den trodde hun kunne oppnås både ved hjelp av servicedesign og teknologi. Er vi modne for slike forandringer i psykisk helsevern?

– Med «Hjelp meg! Det haster!»-prosjektet brukte vi metodikken fra servicedesign for å se på hvordan vi hadde kontakt med pasienter og pårørende, og om det var godt nok. Metodikken tvang oss til å gå i oss selv og spørre oss vanskelige spørsmål, forteller Lie Romm.

«Vi sier jo at vi vil drive forebyggende virksomhet og drive helhetlig. Vi sier at vi må senke terskelen. At spesialisten skal komme i front og få tatt raske, riktige avgjørelser så fort som mulig. Men tør vi å legge til rette for det?»

Det ble sagt at det var nødvendig å være restriktiv fordi sikkerheten er så høy hos oss. Men andre steder i samfunnet er sikkerhetsnivået vel så høyt uten at det legger demper på innovasjonsviljen. Hva kan vi lære av det?

«Vi må som overalt ellers i samfunnet tørre å teste, utvikle og justere. Vi må ikke kaste de gode ideene ut med badevannet. Vi er vant til avvikshåndtering. Å ta tak i de feilene som har skjedd. Det er retrospektiv risikostyring. Men det går også an å risikovurdere fremtidige tiltak på en god måte slik at vi trygt kan prøve ut ting.»

Kristin lie romm
Kristin Lie Romm. Foto: Dag Kristiansen

Kristin Lie Romm har fått med seg mange viktige erfaringer rundt endringsprosesser i helsevesenet. Å få omgjort forskning til klinisk praksis er utfordrende av flere grunner. Det er mange som skal inviteres med, og alle må få sjansen til å komme med sitt synspunkt. Samtidig er systemet overbelastet og kanskje litt for defensivt. Men hun tror likevel at nye metoder som blant annet kan inkludere teknologi er nøkkelen til å åpne opp en helt ny verden i psykisk helsevern.

«Vi må slutte å sile bort mennesker som kommer til oss med et ønske om hjelp fordi de ikke oppfyller alle de strenge kriteriene vi har hatt til hvem som er verdig en vurdering. Se på brystkreft, der er det nok at du har en kul i brystet for at du skal utredes. Både store og små kuler blir vurdert. Noe av vår utfordring i psykisk helsevern er nok at vi ikke like lett kan sjekke folk ut igjen med en betryggende kommentar om at det ikke var kreft. De trenger likevel behandling. Vi må forebygge forverring.»

Psykisk helse på dagsorden

Mange av foredragsholderne som bidrar i årets OUS-symposium peker på relevante og viktige utfordringer i fagfeltet psykisk helse. De peker på sammenhenger mellom det kroppslige og det psykiske. De peker behov for helhet og behov for samhandling. Et behov for å styrke pasientens perspektiv og behov i psykisk helsevern. Og et behov for å følge med på teknologisk utvikling og fornye seg.

Ole A. Andreassen oppsummerer det slik:

«Teknologi har mye å si i psykiatrien. Bare tenk på hjerneavbildning og kognitiv kartlegging. Men jeg er sikker på at teknologi også kan hjelpe frem til bedre behandling i fremtiden. Og ikke minst til bedre samhandling, både med pasienten og med andre rundt pasienten i primærhelsetjeneste og støtteapparat. Det vi ser er en rask utvikling. En utvikling vi må følge nøye med på og utnytte der vi ser at vi kan få noe verdifullt tilbake.»

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: