Kompetanseheving på utagering i psykiatrien

Med utdanningsmidler kunne Akuttpsykiatrisk gjøre dypdykk i avvikene for å finne svakheter å jobbe videre med. Resultatet ble medisinsk simulering for bedre samhandling.

 

Da Lars, Jon Emil og Nils fra Akuttpsykiatrisk avdeling gikk gjennom avvikene for de siste fem årene for å finne situasjoner der bedret kommunikasjon og samhandling mellom leger i spesialisering (LiS-er) og sykepleiere kunne ha endret eller bedret utfallet av situasjonen fant de en rekke eksempler. I en god del av disse sakene dukket kommunikasjon og samhandling i forkant av situasjoner med potensiell voldsutøvelse opp som forbedringsområder.

I intervju med 30 klinikere fra de ulike yrkesgruppene ble bildet enda tydeligere. Særlig i samspillet mellom leger i spesialisering (LIS), som er innom i korte perioder og mangler praktisk erfaring, og de erfarne sykepleierne dukker det opp situasjoner der rolleavklaring og forberedelser kan utgjøre en avgjørende forskjell.

2

– Da søkte vi utdanningsmidler, med en klar tanke om at LiS-er skulle inkluderes i den medisinske simuleringen på avdelingen, sier Lars, som er kvalitetsrådgiver ved akuttpsykiatrisk.

Medisinsk simulering i psykiatrien

«Det verste som kan skje hos oss er at en pasient dør ved selvmord eller at en av våre ansatte blir skadet. Alt vi kan gjøre for å motvirke slike konsekvenser gjør mye både for pasientsikkerhet og for arbeidsmiljø.»

– Siden 2014 har vi brukt medisinsk simulering som metode for å jobbe med håndtering av aggresjon og uro hos pasientene. Vi bruker det også for selvmordsforebygging og for å trene på situasjoner som vi vet medfører kan medføre risiko, sånn som kroppsvisitering, forteller Nils, som er en av sykepleierne som jobber mye med simulering.

«Det som er fint med medisinsk simulering er at det egner seg bra til øving på kommunikasjon, lagarbeid og samhandling, og vi vet at disse temaene har veldig mye å si for hvordan vi møter pasientene på best mulig måte. Vi får også trent på hva vi kan gjøre på en skånsom måte, uten å bruke tvang, og til å tenke ikke-medikamentelle tiltak.»

Erfaring møter ferske folk

– Det som er fint med dette prosjektet er at vi får jobbet målrettet med leger i spesialisering, eller LIS-er som de kalles. Hos oss kommer de raskt opp i situasjoner som er helt nye for dem. De trenger å smake litt på situasjoner som kan oppstå, forteller Nils.

– Ja, det er viktig at LIS-ene forstår sammenhengene her. Hvem som skal ta avgjørelsene og hva slags grunnlag vi trenger for å ta dem. Det er ikke alt som kan læres fra en bok, legger Lars til.

5
Nils og Lars synes simulering er en god metode for læring. Foto: Dag Kristiansen

I følge Lars er tilbakemeldingene fra de legene i spesialisering som har prøvd ut scenariet at tiltaket er veldig nyttig og sårt tiltrengt. Og at begeistringen hos sykepleierne har vært like stor.

Hvordan simulere i psykiatrien

– Metoden vi bruker innebærer et konstruert scenario der personalet må forholde seg til en utagerende pasient. Teamet samles i et fellesområde der planleggingen skal skje, og det høres tiltagende bråk fra pasientrommet ved siden av, forteller Lars.

«Vi drøfter raskt mulige utfall og legger en plan før vi går inn til pasienten så vi er så godt forberedt som mulig. Vi må tenke gjennom hvordan vi skal samarbeide, hvem som skal ta avgjørelser og hva som er viktig for at vi skal løse situasjonen på best mulig måte.»

– Hele tiden tenker vi på hvordan vi kan løse dette med minst mulig bruk av tvang, med deeskalerende kommunikasjon, legger Nils til.

«Mange av våre pasienter er her svært kort tid. Vi rekker ikke å bli veldig godt kjent med dem. Derfor blir det desto viktigere at vi blir flinke til å plukke opp faresignaler i atferd og kroppsspråk. Og at vi er drilla i selvbeherskelse og selvregulering. At vi er trygge på hverandre, ikke minst. Vi må kunne stole på alle medlemmene av teamet for å kunne være rolige og dermed kunne reagere på best mulig måte selv.»

Både Nils og Lars forteller at det er stor verdi i at sykepleierne som spiller markører i scenariet kjenner pasientgruppen godt og har et repertoar av observert atferd over lang tid å spille på. Da blir det realistisk, og det er en forutsetning for vellykket simulering.

Interesse for mer læring

Når man begynner å fordype seg i et slikt tema får man lyst til å vite enda mer. Det å gjøre dypdykk i avvik fører til mye kunnskap. Og det gir ønske om mer kunnskap.

– Hva mer kan vi trekke ut av dette? Klinikkledelsen ønsket at vi laget en rapport om skader, vold og trusler for de siste fem årene, som også inkluderte diagnoser og medikamentbruk hos pasienter involvert i de mest alvorlige episodene. HR-leder var interessert i bemanningen og sammensetningen av vaktlag da episodene skjedde. Og også økonomileder har deltatt på møtene og vært interessert i hva vi har holdt på med, forteller Lars.

Det er mye som antagelig kan brukes på tvers i klinikken. Da gir det god mening å sette av tid til å dykke dypere. Og til det kom utdanningsmidlene godt med.

– Sånne opplegg tar tid å bygge opp skal du gjøre det på en god måte. Og det tar tid å gjøre grundig research. Det var kjærkommen støtte som gjorde at vi kunne jobbe så grundig, sier Lars.

Media har også fattet interesse for rapporten om avvikene. Du kan lese mer om det her.

«Nå har vi gått gjennom mye og høstet mye lærdom. Det betyr at vi kan følge med videre og se på om avvikene forandrer seg over tid. Dette kan utløse både studier og videre læring. Og det er jo ofte sånn; at når du skjønner en liten bit av noe så vil du gjerne skjønne mer.»

 

 

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: