Ny metode kan gi intensivpasienter stemmen tilbake

For trakeostomerte intensivpasienter kan det å ligge uten mulighet til å få sagt det de har på hjertet være frustrerende. Nå kan ny metode og ny bruk av eksisterende utstyr gjøre noe med dette.

 

Trakeostomi er en åpning foran på halsen med en tube som sikrer luftveiene hos pasienter som ikke kan holde luftveiene frie eller har krefter til å puste selv. Under pågående respiratorbehandling (pustemaskin) får pasienten luft via trakeostomien til lungene, men luften passerer ikke forbi stemmebåndene og pasienten kan dermed ikke lage lyd eller snakke.

For pasienter som har krefter til å puste selv gjennom trakestomien kan pustemaskinen kobles fra i korte perioder og pasientene kan snakke gjennom en enveisventil (talekanyle).

– Vi bruker ellers forskjellige hjelpemidler for å kommunisere med pasientene med trakeostomi, alt fra å lese på leppene, skriving, nikking på ja og nei spørsmål, peketavler med bilder eller bokstaver og nettbrett, men alle metodene gir begrenset kommunikasjon, forteller Antonija Petosic, ledende sykepleier fag ved Generell Intensiv Ullevål.

– På konferanse i utlandet oppdaget vi en ny metode som ikke var i bruk i Norge. Metoden innebærer å tilføre luft/ oksygen via en tilleggsport i trakeostomien slik at det passerer luft forbi stemmebåndene uten at pustemaskinen må kobles fra. Dette kan gi flere pasienter enn tidligere mulighet til å snakke. Vi ble nysgjerrige på om det var mulig å innføre metoden i OUS, forteller Petosic.

Med metodebrillene på

–Vi kjente litt til minimetodevurdering, og tenkte at det kunne være et ypperlig verktøy for å undersøke om metoden var effektiv og trygg. I tillegg innebærer metoden en overveielse av økonomiske og etiske hensyn, forteller Petosic.

Gjennom prosessen med en minimetodevurdering legges det opp til bred faglig forankring slik at forandringer trygt kan implementeres og brukes på tvers. Derfor samlet Petosic et bredt tverrfaglig team, som inkluderte intensivlege, logoped, fysioterapeut og tre intensivsykepleiere for å se på funnene fra litteratursøk og vurdere forsvarligheten ved metoden.

intensiv
Fra venstre: Anna Margreta Martin (Logoped, MED), Cecilie Bræin Nilsen (Ledende spesialsykepleier Fag -Generell intensiv 2 RH, AKU), Antonija Petosic (Ledende spesialsykepleier Fag -Generell intensiv US, AKU), Marit Follsund Viravong (Spesialfysioterapeut, MED), Kjell Olafsen (Intensivlege, Avd. anestesiologi, AKU), Helene Berntzen (Fagutviklingssykepleier PO/intensivavd., AKU) (foto: Dag Kristiansen)

«Vi er svært opptatt av at pasienten skal få uttrykke sine tanker og behov. Det kan gi bedre pasienttilfredshet og kvalitet på behandling og bedre pleie gjennom økt medvirkning. I prosessen med metodevurderingen fant vi at de fleste pasientene fikk stemme og at komplikasjonene var minimale under kontinuerlig overvåking på intensivavdelingen. Det var ikke behov for investeringer da utstyret allerede er i bruk på OUS. Etisk sett mener vi at dersom det er mulig å hjelpe pasienten til å formidle sine behov på en bedre måte, er vi forpliktet til å forsøke det.»

Ordets makt

– Ved å koble luft eller oksygen til tilleggsporten på trakeostomien slik at luftstrøm går forbi stemmebåndet kan pasienten få en stemme, forteller Petosic.

– Det skal likevel sies at metoden ikke egner seg for alle pasienter, men vi er optimistiske og vil følge nøye opp alle forsøk med metoden for selv å kunne bidra med mer kunnskap på området, legger hun til..

«Vi sykepleiere står jo ved sengekanten og prøver å kommunisere med pasientene. Vi kjenner på frustrasjonen det påfører både oss og dem. Noen av dem har vært med i alvorlige ulykker. De brenner inne med spørsmål og tanker det ikke er like lett å kommunisere med peketavler eller ved å lese på leppene. Andre har all familie og nære relasjoner langt unna. Vi skjønner viktigheten av kommunikasjon for dem. Så det ville vi strekke oss for å få til.»

Læring på tvers

– At vi fikk ideen til dette gjennom reiser til internasjonale konferanser viser betydningen av at alle faggrupper får muligheten til å reise ut og oppdatere seg. Det er mye kunnskap som allerede finnes, og med verktøy som minimetodevurdering er det en håndterbar prosess å få iverksatt best praksis her også, forteller Petosic.

Det som startet på Generell Intensiv på Ullevål kan nå trygt spres til andre intensivavdelinger det er aktuelt for på sykehuset. Derfra kan det spres til andre helseforetak.

– Denne typen kunnskapsspredning gir god kvalitet på pasientbehandlingen og rasjonell ressursbruk; vi får best, oppdatert praksis som andre trygt kan bruke uten å gjøre hele jobben selv, sier Petosic og resten av gjengen som har jobbet med denne metoden.

«Presis og god kommunikasjon med pasienten gir godt grunnlag for å ivareta pasientsikkerhet, sikre medbestemmelse og samvalg som kan føre til mindre psykisk påkjenning og raskere rehabilitering. Alt det koster oss er litt ekstra opplæring, så det regnestykket gikk enkelt opp.»

 

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: