Selvfølgelig kan vi lære av hverandre

Felles kompetansemoduler i LIS-utdanningen danner et vindu mellom stab, ledelse, overlege og LIS og er en gyllen mulighet for å investere i fremtiden og i at vi bedre forstår hverandre.

 

Ny reform for utdanning av leger i spesialisering (LIS) har ført til forandringer i hvordan morgendagens spesialister utdannes og en rekke nye begreper er blitt en del av dagligtalen på sengepost og poliklinikk. Et av dem er «Felles kompetansemoduler», et noe ullent navn som fordrer utdypende forklaring skal du føle full forståelse.

– Felles kompetansemoduler er navnet på de læringsmålene som går på tvers av spesialiteter og er felles for alle. Et annet navn på disse kunne vært «de syv legeroller» (link). At dette nå får plass i spesialistutdanningen er en erkjennelse av legerollen i dag er mer enn bare medisinsk fagekspertise; at det er elementer av kommunikasjon, ledelse, etikk, og andre fagfelt i det å praktisere medisin, forteller Elisabeth Søyland, leder for Utdanningsavdeling i Direktørens stab.

«Dette skal føre til færre avvik, bedre pasientbehandling og tryggere LIS.»

I vår er det lagt opp til seks seminarer som er rettet mot overlegene som skal veilede legene i spesialisering i disse temaene og i høst rulles det ut tilsvarende seminarer for alle som går LIS-løpet i ny ordning.

– Overlegene ga uttrykk for at det var viktig for dem også å beherske temaene, og det synes vi er kjempebra, for meningen er jo at disse temaene ikke bare skal være et ekstraopplegg på siden, men at de skal bakes inn i hverdagen, fortsetter Søyland.

Elisabeth, FKM
Elisabeth Søyland ser på Felles kompetansemoduler som en gyllen anledning til å påvirke kultur og holdninger i pasientbehandlingen. Foto: Dag Kristiansen

«Vi ser på det som en stor gevinst at vi kan bruke kompetansen vi har i stab’ene til denne undervisningen. På den måten får vi et vindu mellom stab og klinisk drift, et vindu som vi begge kan se hverandre gjennom, der vi gjennom dialog kan få felles forståelse for temaene og den virkeligheten de skal passe inn i nær pasienten. Dette er viktig for at vi skal være opptatte av samme ting og snakke samme språk.»

– Vi har også knyttet til oss leger som driver med relevant aktivitet ute i klinikkene for å vise hvordan disse temaene har direkte betydning i hverdagen. Vi vil at alt vi snakker om skal være klinikknært og relevant, sier Søyland.

«Dette er en investering i fremtiden og en gyllen mulighet til tettere samarbeid. LIS-reformen knytter oss tettere sammen og vi ser hvordan vi alle er tannhjul i en stor maskin. Når vi ser hvordan alt henger sammen så kan vi få til mye mer.»

Søyland er stolt av den innsatsen og det engasjementet hun har sett når hun har spurt stab’ene og aktuelle leger fra klinikkene om hjelp til å utforme innholdet i undervisningsopplegget.

«Selvfølgelig kan vi lære av hverandre og av andre, men Oslo universitetssykehus er store, og det går stolthet i at dette skal vi klare å levere på; at vi sitter på den ekspertisen vi trenger i egne rekker.»

Pasientsikkerhet førstemann ut

Først ut av alle temaene som skal rulles ut i «Felles kompetansemoduler» for overleger, LIS og ledere er pasientsikkerhet og forbedringsarbeid. De har allerede gjennomført sin første samling og høstet erfaringer å ta med seg videre.

UAO samling, FKM
Første samling, pasientsikkerhet, vel overstått. Foto: Dag Kristiansen

«I varierende grad er det gjort mye bra pasientsikkerhetsarbeid i sykehuset. Men vi har ennå en vei å gå når det gjelder implementering, gjennomføring og lik praksis. Til nå har arbeidet vært sykepleiedrevet. Nå som vi kan snakke med leger i spesialisering og med overlegene som veileder dem håper vi å så et frø for fremtiden. Det er veldig viktig for oss å få med legene, og felles kompetansemoduler kan være nøkkelen til det.»

–LIS-reformen påelgger LIS 2 og 3  å gjennomføre forbedringsarbeid. Dette har det vært lite av i LIS-utdanningen før nå. Det betyr at det ikke bare er LIS-legene som trenger å lære om dette, men også overlegene som skal veilede dem og lederne som skal prioritere oppgaver. Det er et godt eksempel på hvordan «Felles kompetansemoduler» kan knytte oss tettere sammen gjennom felles forståelse helt fra stab og ledelse til overlege og LIS, sier Trine Sand Kaastad.

Trine, FKM
«Vi skal gjøre et byks for pasientsikkerheten og for forbedringsarbeidet og da trenger vi å få med legene på laget,» sier Trine Sand Kaastad. Foto: Dag Kristiansen)

«De som spesialiserer seg nå representerer fremtiden. De er fremtidens fageksperter og kulturbærere. Og selv om vi håper på at teknologien skal hjelpe oss med å høste og måle data så er en solid pasientsikkerhetskultur livsviktig. Vi må dele en klar bevissthet rundt hva slags risikovirksomhet vi bedriver og en kontinuerlig forbedringstrang for å skape barrierer mot uønskede hendelser.»

– Både pasientsikkerhet og forbedringsarbeid handler om holdninger og kultur. Derfor er vi takknemlige for at vi får denne arenaen som «Felles kompetansemoduler» gir oss til å snakke på tvers og til å utvikle felles forståelse. Det er også derfor vi investerer tid og krefter på å lage et bra opplegg, forteller Kaastad.

«Leger er opptatt av den trygge behandlingen av pasientene de treffer i sin hverdag.  Da er disse verktøyene viktige.»

 

 

 

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: