RUSFORSK ved Oslo universitetssykehus har et spennende forskningsprosjekt for å hjelpe ruspasienter i arbeid.
Å ha en jobb handler om mye mer enn lønn og stabil økonomi. Det handler også om tilhørighet, mening, struktur i hverdagen og selvrespekt. Dette etterlyses av mange ruspasienter. Derfor setter vi i gang en studie der halvparten av deltagerne får individuell jobbstøtte (IPS – individual placement with support). Det betyr at de får hjelp av jobbspesialister til å få seg en jobb ut ifra deres ønsker og forutsetninger, og at de får støtte og oppfølging både av klinikere og jobbspesialistene hele veien.
Den andre halvparten får en selvhjelpspakke i form av en arbeidsbok, og et kurs som bygger opp under innholdet i arbeidsboken, slik at de få best mulig nytte av innholdet.
– Vi har også produsert noen filmsnutter som støtte til kurset. Begge metodene håper vi fører de rusavhengige ut i arbeid. Vi er spente på hvordan dette vil bli og hva som fungerer best, sier Eline Borger Rognli, forsker og prosjektleder ved RUSFORSK
25 pasienter er inkludert allerede og prosjektet er godt i gang.
Betydningsfull forskning for pasienten
«Jeg jobber i en ikke-medikamentell ruspoliklinikk. Mange av mine pasienter har dårlige erfaringer fra arbeidslivet. Men de fleste har et ønske om å bruke seg på det de kan best. De skjønner at de trenger struktur i hverdagen for å komme bort fra rusen, og kanskje aller viktigst at selvrealisering og en ny mening med livet kanskje kan fylle det tomrommet de har forsøkt å fylle med rus. Hvis de gjennom dette både kan få en sjanse til å prøve ut hva som bor i dem og får støtte gjennom hele opplegget kan dette ha en veldig positiv innvirkning på deres livssituasjon.»

«Når vi skal følge opp disse pasientene blir det viktig å snakke med dem om det å tåle medgang. Fallhøyden kan bli stor for en som er vant til å være på bunnen. Vi må jobbe for å motvirke tilbakefall, for rus er et virkemiddel våre jobb-kandidater vet er effektivt for å legge lokk på følelsene sine. Samtidig føler noen av de rusavhengige at de har blitt lagt lokk på hele livet. De er klare for å boble frem. Vi må hjelpe dem å finne balansen på motgang og medgang.»

«Vi har hørt folk omtale dette som evidensgenererende helsetjenesteinnovasjon. Andre kaller det persontilpasset arbeidsmestring. Vi er selvsagt interesserte i hva slags effekt det kan ha på pasientenes livssituasjon å skru om til initiativtager og arbeidssøker. Vi vet at ensomhet og kjedsomhet er noe mange føler på, og at det mangler noe der for disse menneskene som er til behandling hos oss. Det må vi ta på alvor og se hele mennesket. Det blir spennende å se hva dette fokuset på arbeid bidrar til, og vi kan lære av dette.»
Det meldes om stor interesse fra brukerorganisasjoner og fra pasientene. Flere samtaler var booket på studiens første dag. Det lover godt for fremtidens rusbehandling.
Legg igjen en kommentar