En europeisk studie, initiert fra OUS, viser at blodtype og genetisk variasjon i to områder i genomet, kan ha betydning for hvorfor noen får et alvorlig forløp med respirasjonssvikt ved Covid-19. Studien er resultat av et stort internasjonalt samarbeid, hvor leger og forskere i Norge, Tyskland, Italia og Spania under en periode med stort press gikk sammen og muliggjorde en svært rask og viktig studie på genetiske vertsfaktorer ved alvorlig Covid-19.
Tekst: Hedda Holth
Da pandemien var på sitt høydepunkt i Italia og Spania i mars og april 2020, gjennomførte forskere og leger i disse to landene, samt Tyskland og Norge en stor studie med formål å finne ut om genetiske faktorer hos pasientene bidrar til at noen får et alvorlig sykdomsforløp ved Covid-19.
– Våre kollegaer og samarbeidspartnere i Italia og Spania la ned en enorm og rørende innsats da de på svært kort tid fikk godkjenning for studien, rekrutterte, samlet blodprøver og registrerte kliniske data på de aller sykeste pasientene, samtidig som det rådet tilnærmet katastrofale og svært arbeidskrevende forhold på sykehusene de arbeidet på, sier forsker og overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Rikshospitalet, Trine Folseraas.
Studien, som ble publisert i New England Journal of Medicine forrige uke, inkluderte nesten 2000 pasienter og har identifisert to genområder med visse genetiske varianter som er hyppigere forekommende hos pasienter med alvorlig Covid-19.
To genområder
Det ene området inneholder genet som koder for blodtype (ABO genet på kromosom 9), og det ble funnet at pasienter med blodtype A hadde høyere sannsynlighet for alvorlig Covid-19 med respirasjonssvikt, samtidig som blodtype O synes å gi en viss beskyttelse.
Det andre genområdet er lokalisert til kromosom 3, og inneholder flere gener som kan ha betydning for alvorlig Covid-19, deriblant et gen som kan påvirke reseptoren SARS-Cov-2 viruset bruker for å komme inn i vertscellene (ACE2-reseptoren), samt flere andre gener som kan tenkes å påvirke immunresponsen mot viruset.
I Nord-Europa endte pandemien opp med å bli mindre omfattende enn i Italia og Spania, dette gjorde det mulig for forskere i Tyskland og Norge å arbeide raskt med videre koordinering og analyser i prosjektet. I Kiel i Tyskland ble det arbeidet nærmest døgnet rundt for å få gjort de genetiske analysene ferdige, og prosjektteamet i Norge arbeidet samtidig med å fortolke og deretter formidle resultatene ut til offentligheten så raskt som mulig slik at flere kan dra nytte av dem.
Mer forskning
Prosjektet ble initiert og drevet frem av Tom Hemming Karlsen, overlege ved seksjon for fordøyelsessykdommer ved Rikshospitalet, professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo og sisteforfatter på studien. Det øvrige prosjektteamet ved OUS besto av Folseraas, overlege og professor Johannes Hov og stipendiat Marit Mæhle Grimsrud.
Det har vært gjort en stor innsats i flere land og av mange personer, hvor alle har vært like nødvendige for at prosjektet skulle komme i mål. Samarbeidet har båret preg av en helt usedvanlig dugnadsånd og vennlig atmosfære i det som har vært en vanskelig tid for mange involverte, forteller Folseraas.
– Med denne studien håper vi å bidra til en bedre forståelse av hvilke biologiske mekanismer som er involvert ved alvorlig Covid-19, hvilket i neste rekke kan åpne for bedret behandling av de pasientene som får et alvorlig forløp. Dessuten kan identifisering av disse risikogenene potensielt hjelpe oss å forutsi hvem som er ekstra sårbare for å bli alvorlig syke.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar