Slik skal vi forbedre driften av operasjonene våre

Oyvind_skraastad_portrett
Øyvind Skraastad

Når planlagte operasjoner strykes, blir operasjonsstuer og personell gjerne stående uten noen ny pasient å operere. Dette er dårlig utnyttelse av kapasitet og ressurser, som kunne vært unngått med bedre planlegging. Nå kommer en ny nivå 1-prosedyre om god drift i operasjonsvirksomheten og flere tiltak for bedre planlegging.   

Øyvind Skraastad, klinikkleder i Akuttklinikken, har ledet arbeidet i prosjektet «Effektivisere operasjonsdriften», som er en del av programmet for «Forbedring av drift i OUS 2017-2020».

Å forbedre operasjonsdriften har vært et av de viktigste prosjektene i forbedringsprogrammet. Med over 100 operasjonsstuer er operasjonsdriften en av OUS sine viktigste ressurser.

­Bedre utnyttelse og redusert ventetid

– Et av hovedoppdragene til prosjektet har vært å se på hvordan vi kan utnytte operasjonskapasiteten i sykehuset bedre, forteller Skraastad. ­ – Hvordan kan vi øke antallet operasjoner gjennom bedre utnyttelse av de ressursene og den kapasiteten vi har, og på den måten redusere ventetiden for både øyeblikkelig hjelp og planlagte operasjoner.

– Dette er viktig for å øke kvaliteten i behandlingen. Vi må øke kapasiteten og dermed  forutsigbarheten for pasientene, påpeker Skraastad.  Vi har nå beskrevet verktøy og fremgangsmåte. Nå må vi ha ambisjoner om å få frem potensialet vårt til forbedring.

Prosjektet har hatt to tilnærminger i arbeidet sitt:

  • Systematisere planlegging og forberedelse til operasjon
  • Forbedre gjennomføringen

Færre strykninger med bedre planlegging

Strykningsprosenten, altså hvor mange planlagte operasjoner som avlyses, har ligget på cirka sju prosent i OUS det siste året.

Årsakene til at operasjoner avlyses er sammensatte. Noen operasjoner strykes på grunn av at man får inn øyeblikkelig hjelp-pasienter. Andre operasjoner strykes imidlertid fordi man ser at pasienten likevel ikke skal eller kan opereres. Med bedre planlegging kunne det vært avdekket tidligere, slik at pasienten unngår et unødvendig sykehusopphold og at en annen pasient kunne vært innkalt i stedet.

Prosjektet har foreslått flere tiltak, som ledermøtet i OUS har gitt sin tilslutning til.

  • Operasjonsplanleggingsmøter

– Det er behov for å gjøre kirurgens og anestesilegens rolle tydeligere i planlegging og forberedelse av operasjoner, sier Skraastad. Vi må få med alle i et forpliktende teamarbeid for å gi god kvalitet, redusere risiko for pasienten og å sikre gjennomføringen av operasjonen.

Et av tiltakene som nå innføres er faste operasjonsplanleggingsmøter med møteplikt for representanter fra alle involverte fagområder. Det er viktig å understreke kirurgen har hovedansvar for at operasjonen er planlagt og pasienten klarert slik at operasjonen avvikles etter planen .

  • Meldeskjemaer

Videre nedfelles det i den nye prosedyren at operasjonsmeldeskjema i DIPS skal benyttes, og at alle pasienter skal fylle ut et egenmeldingsskjema forut for operasjonen. Pasientens egenmeldingsskjema skal nå standardiseres og implementeres i Min journal.

  • Sjekklister

Prosjektet har også utarbeidet forslag til to sjekklister over sentrale områder som det er viktig å kontrollere dagen før operasjon og i forbindelse med klargjøring fra sengepost.

 


Ledermøtevedtak

Ledermøtet vedtok sist uke anbefalingene fra prosjektet og sier i sitt vedtak at

«Obligatorisk bruk av oppmeldingsskjema, egenmeldingsskjema og standardisert møtestruktur skal etableres. Dette forutsetter forpliktende involvering av virksomhetsledere i kirurgiske klinikker og i Akuttklinikken. Det etableres en prøveperiode med etterfølgende evaluering av effekt.»

Prosjektet har anbefalt følgende tiltak:

  1. Alle kirurger fyller ut et konkret og fullstendig operasjonsmeldeskjema i DIPS
  2. Alle pasienter fyller ut et standardisert egenmeldingsskjema på en side som implementeres i Min journal
  3. Sjekkliste for forberedelse til operasjonsmøte (kl. 14 dagen før)
  4. Sjekkliste for klargjøring av pasient fra sengepost til operasjonsteamet
  5. Opprette lokale driftsteam og etablere møteprosedyrer:
    • Ukeprogrammøte som gjennomgår program for kommende uke med deltagere fra pasientkoordinator, operasjonssykepleiere, kirurg, evt. anestesilege møter.
    • Dagsprogrammøte som skal kvalitetssikre neste dags operasjonsprogram (kl. 14). Her skal tiltaket sjekkliste for forberedelse til operasjonsmøte benyttes.

 


Organisering av prosjektarbeidet

Seks arbeidsgrupper har det siste året jobbet systematisk for å finne de beste tiltakene for operasjonsdriften. Prosjektleder Øyvind Skraastad har vært opptatt av god forankring i klinikker og driftsråd i prosjektarbeidet.

«Forbedring av driften i OUS 2017-20» ledes av en styringsgruppe med Bjørn Erikstein, viseadministrerende direktører, representanter fra klinikkene og tillitsvalgte / verneombud.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

opp ↑

%d bloggere like this: