Hva skal vi med betablokkere?

I september går startskuddet for en stor studie som på mange måter er annerledes enn andre. Prof. Dan Atar skal lede forskning på betablokkere for hjerteinfarktpasienter i stor skala.

Professor Dan Atar

– Betablokkere er gamle medikamenter. De har eksistert i et halvt århundre. De siste studiene som tok for seg bevis på virkning ble gjort på 80- og 90-tallet. Mye har skjedd siden den tid. I dag fører store infarkt til mindre komplekse ettervirkninger takket være umiddelbar hjertekateter-basert behandling. Vi spør oss selv derfor om det virkelig er nødvendig å foreskrive betablokkere til hjerteinfarktpasienter lenger, sier Dan Atar, forskningsleder ved Medisinsk klinikk.

Det er et bredt forankret konsortium han skal lede, med forgreininger til de fleste sykehusmiljøene i landet. De støttes med 15 millioner av KlinBeForsk for å se på virkningen av å ta bort betablokkere i etterbehandlingen av 10.000 infarktpasienter i løpet av de neste 2,5 årene. – Det er stor entusiasme og spenning knyttet til hvorvidt vi vil klare å bevise at en etablert behandling bør droppes. Vi har et behov for oppdatert kunnskap om dette, som passer inn i vår tid, sier Atar.

Rekruttering er viktig fremover

– Det er likevel et stort antall pasienter som skal rekrutteres, selv om vi årlig har ca. 13 500 infarkt å rekruttere fra. Vi vil måtte holde fokus på dette jevnlig de neste par årene. Vi har derfor ansatt en dyktig studiekoordinator, Arnhild Bakken, fra 1. september, sier Atar.

Det er i september i år at kick-off for studien er planlagt, men noe jobb er allerede gjort. I en tidlig fase var overlege Jan Erik Otterstad fra Tønsberg aktiv med ideer til hvordan studien skulle utformes. Dan Atar og hans med-studieleder, dr. John Munkhaugen, Drammen sykehus, samt vitenskapelig sekretær dr. Vidar Ruddox, Tønsberg sykehus, har reist rundt til sykehus i hele Norge den siste tiden for å vekke og holde ved like den interessen de er avhengige av for å få dette til å bli en suksess. Og det mangler ikke på entusiasme der ute, i følge Atar.

Vil få store ringvirkninger

– Vårt håp med studien er intet mindre enn å overbevise verden til å innse at tiden er inne for å slutte med betablokkbehandling ved infarkt, sier Atar. En stor målsetting som vil ha betydning for mange, altså. For selv om betablokkere fortsatt vil ha sine virkningsområder ved for eksempel arytmi medfører de negative bivirkninger hos mange som søvnforstyrrelser og mareritt, kalde hender eller føtter, nedsatt fysisk belastningsevne, og nedsatt seksualfunksjon.

– Vi vil måtte måle spesielt nøye dette med arytmi i oppfølgingen av pasientene. Statens Legemiddelverk har satt krav til oppfølging av pasientene som vi selvsagt kommer til å følge nøye.

Legemiddelindustrien følger spent med. Patenttiden har for lengst gått ut på disse medikamentene og det vil derfor ikke ha store økonomiske effekter for produsentene, men ideen om å ta bort en medisin spennende også for dem.

BETAMI

BETAMI er navnet på studien og det er altså et samlet norsk kardiologisk miljø som i stor skala skal forandre verden. Det blir å snu opp ned på etablert kunnskap det som gjøres nå, og det er uvanlig. Men det dreier seg egentlig om å oppdatere den kunnskapen vi har. For verden forandrer seg stadig, og da må vi også forandre oss.

Med seg fra OUS vil Dan Atar også ha Sigrun Halvorsen, Tor Edvardsen og Bjørn Bendz i styringskomiteen.

Studien har sitt utspring fra Medisinsk klinikk der klinikkleder Lena Gjevert har støttet oppbyggingen av studieorganisasjonen fra start.