Kvinneklinikken tar hånd om svangerskap og fødsel (Fødeavdelingen), gynekologiske lidelser (Gynekologisk avdeling), infertilitet (Reproduksjonsmedisinsk avdeling) og sykdommer/avvik hos fosteret (Fostermedisinsk avdeling). Innen alle disse fagområdene har det skjedd en rivende utvikling gjennom de siste 10 år.
Tekst: Klinikkleder Bjørn Busund.
Fødeavdelingen
Fødeavdelingen tar hånd om nesten 10.000 fødsler hvert år og kan vise til de beste resultater for mor og barn. Særlig imponerende er den store reduksjonen i skader på endetarmsmuskel under fødsel i denne perioden med nesten 80% (fra 4,5 til 1%). Regelmessig CTG-undervisning for alle ansatte har resultert med betydelig reduksjon av metabolsk acidose blant nyfødte, denne forekomsten er også landets laveste.
Samtidig er keisersnittfrekvensen også redusert betydelig, takket være iherdig innsats fra fødeavdelingens ansatte.
Forskningsmessig har fødeavdelingen og flere forskningsgrupper en rekke prosjekter rundt placenta-funksjon i normale og hypertensive svangerskap: ny kunnskap om sirkulerende biomarkører og metabolisme, av betydning for pågående svangerskap og fremtidig helse for mor og barn.
Forskning i fødselshjelp har også resultert med ett nytt nasjonalt helsekort for gravide samt nye nasjonale retningslinjer for reduksjon av anale sfinkterskader under fødsel.
Gynekologi
Fagområdet gjennomgikk en enorm utvikling i perioden 1990-2000 hvor kikkhullskirurgi erstattet det meste av åpen kirurgi. Dette gjorde det mulig å redusere antall gynekologiske sengeposter i Oslo fra 4 til 1. Denne utviklingen har fortsatt slik at de fleste pasienter nå behandles med mini-invasiv teknikk, også ved større inngrep som fjerning av livmor og fjerning av store muskelknuter med mer.
Dette medfører at en stor andel av pasientene kan behandles dagkirurgisk, med kortere liggetid på sykehus enn før.
Oppmerksomheten rundt endometriose og adenomyose, som viktige årsaker til plager hos fertile kvinner, har økt de siste ti år. Gynekologisk avdeling er landets fremste når det gjelder operativ behandling av avanserte former av slik sykdom og fungerer i praksis som en nasjonal behandlingstjeneste for denne lidelsen.
Gynekologisk avdeling tar hånd om omtrent 3000 abortsøkende kvinner hvert år. Tidligere ble flesteparten av disse gjort kirurgisk, med narkose. Nå utføres de fleste abortene medikamentelt som hjemmeaborter, noe som er skånsomt for kroppen og som kvinnene er svært fornøyd med.
Behandling av muskelknuter har tidligere stort sett vært kirurgisk. Nå behandles mange pasienter medikamentelt og intervensjonsradiologisk med embolisering av kar til livmoren, og slipper således kirurgi.
Forskningsmessig har avdelingen prosjekter innen adenomyose (endometriose i livmormuskelaturen), innen urogynekologi og medfødte forstyrrelser i kjønnsutviklingen.
Reproduksjonsmedisin
Sammenslåing av de reproduksjonsmedisinske enhetene på Rikshospitalet og Ullevål og iherdig innstas fra avdelingen gjennom flere år, har resultert i betydelig bedre behandlingskvalitet, økt kapasitet, kortere ventetider og større vitenskapelig produksjon.
Reproduksjonsmedisinsk avdeling har i løpet av de siste 10 årene sett gevinstene av et prosjekt som ble startet tidlig på 2000- tallet. Unge kvinner som skal gjennom aggressiv kreftbehandling har stor risiko for å få ødelagt eggstokkfunksjonen og således bli sterile. Ved å ta ut eggstokkvev før slik behandling, fryse det ned og transplantere det tilbake etter gjennomført behandling og en residivfri periode, har man nå sett fire barn født etter denne prosedyren. Nedfrysing av ubefruktede egg gjennom vitrifisering har også blitt tilgjengelig som et godt alternativ for å bevare fertiliteten hos kvinner som har mindre risiko for å tape fruktbarheten.
Reproduksjonsmedisinsk avdeling har de siste 10 årene utviklet tilbud for infertile med mulig blodsmitte (HIV, hepatitt mm) og innehar nå landsfunksjon for disse pasientene. Den reproduksjonsmedisinske forskningsgruppen sammen med samarbeidspartnere ved Avdeling for mikrobiologi, forsker på hvordan gener og epigenetiske faktorer påvirker modning av kjønnsceller og tidlig embryoutvikling.
Fostermedisin ‘Liten pasient, alvorlige diagnoser’
Grunnpilaren innen fostermedisin er bruk av ultralyd til diagnostikk og funksjonelle undersøkelser.
De siste ti årene har utviklingen av ultralydteknologien gitt nye diagnostiske muligheter. Blant annet har vi fått tredimensjonal billeddannelse og mer presis Doppler ultralyd-teknologi.
Hovedoppgaven er diagnostikk og oppfølgning av svangerskap med føtale anatomiske avvik, føtale vekstavvik, kompliserte tvillingsvangerskap med mer. Aktiviteten reguleres i stor grad av Bioteknologiloven.
I løpet av de siste årene er bruk av føtalt DNA i mors blod (non-invasiv prenatal test; NIPT) tillatt under bestemte vilkår. NIPT benyttes nå til å bestemme blodtypen til fosteret og metoden har god treffsikkerhet ved screening for mulige kromosomsykdommer hos fosteret. Fostervannsprøver og morkakeprøver benyttes som før for å gi endelige diagnose ved spørsmål om kromosomavvik og monogenetiske sykdommer.
Avdelingen har forsket på psykologiske stressresponser hos kommende foreldre ved påvisning av sykdommer hos fosteret. Pågående forskning er sentrert om fosterets blodsirkulasjon (Doppler ultralyd) relatert til mors ernæring og studier over produksjon, forbruk og transport av næringsstoffer i morkaken.
Avdelingen er involvert i studier som undersøker senere sykdommer relatert til fosterets vekst og utvikling. Avdelingen har to utdanningsstillinger for leger som vil fordype seg i fostermedisin samt jordmødre med videreutdanning i bruk av ultralyd i svangerskapet.
Læring og mestring
En viktig oppgave blir i samarbeid med lokalt helsepersonell å hjelpe familien til å mestre utfordringene gjennom svangerskapet. Avdelingen samarbeider med ressurspersoner i blant annet barnemedisin og barnekirurgi som vil ta seg av barnet etter fødselen.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar