BASIS-konferansen 2019 markerte slutten på det treårige pilotprosjektet som har hatt som hovedmålsetning å utvikle et helhetlig og sammenhengende behandlingstilbud til personer dømt for seksuallovbrudd i Helse Sør-Øst.
Det er allerede besluttet at 19 millioner av Regjeringens totale bevilgning på 67 millioner for å styrke arbeidet mot vold og overgrep i 2019 skal gå til å etablere et landsdekkende tilbud for å hindre at personer som er dømt for seksuallovbrudd begår nye overgrep.
Alle de regionale helseforetakene har fått i oppdrag å etablere et slikt tilbud etter modell av BASIS-prosjektet. Konferansen, som ble arrangert 4. juni, var den siste i rekken av totalt fire som prosjektet har arrangert.
Stort fremmøte
Rundt 150 deltagere fra helsevesenet, kriminalomsorgen og ulike forebyggings- og forskningsmiljøer hadde tatt turen til Thon Hotel Vika Atrium i Oslo for å høre om prosjektgruppens erfaringer. Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Maria Jahrmann Bjerke (H) åpnet konferansen, og understreket viktigheten av det systematiske arbeidet BASIS-prosjektet har gjort med en sårbar og ofte forsømt gruppe innsatte. Deretter oppsummerte prosjektleder Ingeborg J. Sandbukt og fengselskoordinator Mariann Moberg (Berg fengsel) bakgrunnen for BASIS-prosjektet, samt de viktigste læringspunktene man bør ta med seg i det videre arbeidet med denne gruppen. Selv om tilbakefallsprosenten blant seksuallovbruddsdømte generelt er lav, er det en mindre gruppe som statistisk sett har en høyere risiko for tilbakefall. Det er denne gruppen BASIS-prosjektet har rettet videre utredning og behandling mot, og prosjektet har derfor benyttet seg av en screeningutløst metode for pasientinklusjon. Risiko har deretter blitt videre utredet av behandlerteamet i BASIS.
«The Good Lives Model»
Gwenda Willis (NZ) og David Prescott (USA) har fulgt BASIS-prosjektet siden 2016, og gitt behandlerteamet nødvendig opplæring og veiledning knyttet til den valgte behandlingsmodellen – «The Good Lives Model» (GLM). De underviste på det første BASIS-seminaret i 2016, og tok igjen turen til Norge og BASIS-konferansen 2019 for å dele sine erfaringer med å implementere behandlingen i Norge.
Etter at BASIS-psykolog Sjur Dugstad hadde presentert sine erfaringer med å jobbe med seksuallovbruddsdømte med høy tilbakefallsrisiko i BASIS-prosjektet, hadde de tre en samtale på scenen hvor de belyste noen av utfordringene man kan oppleve i behandlingssituasjoner med denne gruppen, og hva som skiller dem fra øvrige seksuallovbruddsdømte. Dømte med høy tilbakefallsrisiko har vist seg å være en mer ressurssvak gruppe med et bredt spekter av diagnoser og utfordringer. Dette har vært tydelig blant de 21 pasientene i BASIS-prosjektet, som alle har blitt gitt individuell behandling av BASIS-psykologene. Fordi pasientene har ulike behov, har det vært viktig å benytte seg av en behandlingsmodell som kan tilpasses den enkelte. GLM er både positivt orientert, fremtidsrettet og fleksibel, og har dermed ledet til gode tilbakemeldinger fra pasientene. De har ønsket å fortsette i behandling over tid, noen også etter løslatelse fra fengsel.
«Understanding and re-framing sexual abuse»
Professor Kieran McCartan, Universitetet i Vest-England (Bristol), har i årevis interessert seg for årsakene til at noen begår seksuelle overgrep og hva samfunnet kan gjøre for å begrense omfanget. I sin presentasjon «Understanding and re-framing sexual abuse» fokuserte han på seksuelle overgrep som en samfunnsmessig helseutfordring, og sammenlignet omfanget av skader og ringvirkninger etter overgrep med dem man ser ved kreft.
Seksuelle overgrep påvirker ikke bare de utsatte, men også familie, venner, utøver og samfunnet som helhet. Han fokuserte derfor på potensialet vi har for bedre forebygging før slike overgrep finner sted. McCartan understreket også at hvordan vi omtaler personer som har begått seksuelle overgrep kan ha store konsekvenser for hvordan vi behandler dem, og deres muligheter for å integreres i samfunnet etter endt straffegjennomføring. Han hadde publikums fulle oppmerksomhet da han ba dem lukke øynene og tenke på det verste de noen gang har gjort mot et annet menneske. Han fulgte opp denne øvelsen med å spørre hvordan de ville følt seg hvis alle visste om det verste de noen gang hadde gjort mot et annet menneske, og i tillegg valgte å kalle dem for nettopp dette resten av livet. Denne oppfordringen om ikke å omtale personer som har begått seksuelle overgrep for «overgripere» eller «voldtektsmenn», er noe også Gwenda Willis har fokusert på i sitt arbeid.
Veien videre
Ved avslutning av konferansen delte Torunn Janbu (Helsedirektoratet) og Heidi Bottolfs (Kriminalomsorgsdirektoratet) tanker om veien videre etter BASIS-prosjektet, og hvordan man best kan tilrettelegge for god oppfølging av personer som er dømt for seksuallovbrudd. Janbu fortalte at direktoratet stiller seg bak anbefalingene som gis i BASIS-prosjektets sluttrapport, og at videre arbeid med denne problematikken er en prioritert oppgave for Helsedirektoratet i årene fremover. Hun fremhevet samtidig viktigheten av at helse og kriminalomsorg fortsetter det gode samarbeidet som BASIS-prosjektet har lagt til rette for, da dette er et felles samfunnsansvar. Bottolfs kunne fortelle at Kriminalomsorgsdirektoratet også ser dette som viktig og prioritert oppgave fremover, da de har sett en stor økning i andel seksuallovbruddsdømte i norske fengsler de siste årene. Straffene for slike lovbrudd har blitt strengere etter ny straffelov, og andelen seksuallovbruddsdømte i fengslene er nå på ca. 19 %.
For å kunne ivareta denne gruppen best mulig er det viktig at kriminalomsorgen arbeider kunnskapsbasert, skiller mellom ulike risikogrupper, og setter inn tiltak basert på faktisk risiko. Bottolfs fortalte videre at kriminalomsorgen jobber med en strategi for å ivareta disse målsetningene, og at samarbeidet mellom helse og kriminalomsorg vil bli svært viktig i tiden fremover.
Oslo universitetssykehus - nyheter for ansatte 
Legg igjen en kommentar