Mens covid-19 har herjet med oss, har sykepleiere på hele sykehuset stått på hver eneste dag. Møt to stolte sykepleiere fra hver sin avdeling med hver sine utfordringer i coronatider.
Tekst: A. Stella Kyed Johnsen/ Foto: privat t.v. Camilla Elise Nielsen, t.h. Arma Kunic
Arma Kunic er sykepleier på gynekologisk sengepost, Ullevål.
– Jeg utdannet meg til sykepleier fordi jeg ønsket meg et yrke hvor det alltid vil være behov for meg. Jeg har også alltid likt å være rundt mange mennesker – og at det er liv og røre rundt meg.
Arma fikk jobb på OUS etter å ha vært student der i siste praksisperiode på studiet.
Hvordan liker du yrket ditt og hvorfor?
– Jeg liker yrket mitt veldig godt fordi dagene alltid er varierte. Jeg vet aldri hva jeg går til når jeg skal på jobb. Yrket gir meg mestringsfølelse og engasjement. Jeg liker tanken på at akkurat jeg har vært med på å forme hvordan dagen til pasienten har vært, at mine handlinger betyr noe for den enkelte.
Vil du anbefale yrket til andre og i tilfelle hvorfor?
– I utgangspunktet vil jeg anbefale yrket til alle! Som sykepleier kan du jobbe med alt fra å sitte på kontor til å drive med stell. Men du må tåle en tøff utdanning og uforutsigbare dager.
Hva er det beste ved jobben din?
– Det beste med å være sykepleier på gynekologisk sengepost er å jobbe med en fantastisk fin gjeng av sykepleiere, leger, koordinatorer, kjøkkenverter, renholdspersonale, sosionomer og bioingeniører. Jeg liker å koordinere alle yrkesgruppene til å jobbe sammen, slik at pasienten får en mest mulig helhetlig pleie og oppfølging når de er hos oss.
Fortell kort om hvordan det har vært å jobbe under covid-19-pandemien og om hva dine oppgaver er og om det har vært annerledes?
– Da vi skjønte hvor alvorlig dette kom til å bli, ble hele arbeidshverdagen satt på vent. Vår avdeling er primært kirurgisk og har et relativt stort elektivt program, så det ble store endringer da det ble stoppet. Kun ø-hjelp og operasjoner som hastet fikk komme gjennom. Smittetraller ble gjort i stand og prosedyrene lå til enhver tid fremme. Da satt vi alle og trippet og ventet på første tilfellet. Vi har ennå ikke hatt et påvist tilfelle hos oss, men det er stadig noen der det er mistanke om covid-19. Da får vi kjent på det med smittevern og ivaretakelsen av pasienten i slike situasjoner.
Vi måtte overta oppgavene til kjøkkenverten og bioingeniørene, med matservering og blodprøvetaking. Dermed måtte også noen rutiner endres. Nå er det full drift igjen, men hverdagen er ikke på plass helt ennå. Pårørende kan ikke komme inn, pasientene skal ikke gå i gangene og pasientkjøkkenet er stengt. Det er generelt litt mindre aktivitet på avdelingen.
Camilla Elise Nielsen er fagsykepleier på Infeksjonsmedisinsk avd. Ullevål.
– Jeg søkte på utdanningen mens jeg var jeg på b ackpackertur i Bolivia, så det var litt på impuls. Men jeg var mye med mamma på sykehuset som liten siden hun er anestesisykepleier. Jeg syns hun var den tøffeste mammaen som løp med stansteamet og var på operasjonsavdeling. Det sådde nok noen spirer hos meg.
– I løpet av mine 12 år her på OUS har jeg også jobbet noen år som studiesykepleier på Infeksjonslaboratoriet, før jeg kom tilbake igjen på sengeposten.
Hvordan liker du yrket ditt og hvorfor?
– Jeg liker at ingen dager er like – at det er et svært variert yrke. Du må være løsningsorientert og jobbe raskt. Samtidig må du jobbe nøye og sikkert. Mange av oppgavene våre er strukturerte og standardiserte. Jeg liker å jobbe på en organisert måte. I tillegg er det interessant å møte mange forskjellige mennesker, både pasienter og kolleger i andre yrkesgrupper. Å være med på å gi behandling til en kritisk syk pasient som så blir frisk og kan reise hjem igjen er inspirerende. Du lærer deg å sette pris på de små tingene i livet som du kanskje ikke tenker så mye over som frisk.
Vil du anbefale yrket ditt til andre og i tilfelle hvorfor?
– Det korte svaret er ja, det er et variert yrke og du har mange muligheter både med og uten videreutdanning. Men du bør være klar over at jobben til en sykepleier er mye mer enn omsorg og varme hender. Vi bruker mye teknisk utstyr og vi har et stort ansvar med medikamenthåndtering. Du må ha et godt klinisk blikk ved siden av å bruke måleutstyr. Dessuten må du vite hva du skal gjøre i en akuttsituasjon.
Hva er det beste ved jobben din?
– Arbeidsmiljøet vårt. Vi har et godt samarbeid på tvers av de andre yrkesgruppene som vi jobber med daglig. Overlegene tar våre observasjoner alvorlig, lytter til oss og inkluderer oss i pasientbehandlingen. Dette gjør jobben lettere og mer meningsfull. Det er en sosial avdeling med mye humør som gir rom for at alle kan være den de er. I tillegg er infeksjonsmedisin et spennende fagfelt med alt fra tropemedisin til alvorlige bakterielle og virale infeksjoner. Du lærer utrolig mye av å jobbe her.
Fortell kort om hvordan det har vært å jobbe under Covid-19-pandemien og om hva dine oppgaver er?
– De første to ukene var tøffe. Det var økt belastning på alle og mange jobbet ekstra for å sikre at vi hadde nok ansatte på jobb. Vi ble stående med dårlige pasienter på post, men vi fikk raskt et godt samarbeid med anestesi og fikk overflyttet de pasientene som trenge høyere behandlingsnivå fortløpende. I starten var det en del usikkerhet rundt smittevern som førte til mange spørsmål både internt og eksternt. Ikke minst var det utfordrende med mangelen på munnbind, åndedrettsvern og smittefrakker. Å bruke engangsutstyr om igjen og ha munnbind som ikke er optimale førte til engstelse. Samtidig er vi på infeksjonsavdelingen godt drillet på smittevern, og vi fikk raskt gode rutiner på sikker gjenbruk av smittevernsutstyr. Det har også vært utfordrende at ikke pårørende kan komme på besøk på samme måte som før. Informasjon gis via telefon til nærmeste pårørende, og vi har måttet bruke mye til på å trygge pasientene som har vært engstelige. I tillegg er kommunikasjonen med pasienten vanskeligere når man har på munnbind og visir.
– Jeg er imponert over samarbeidet på tvers av avdelingene og yrkesgruppene. Alle har stått på og stilt opp langt utover hva man kan forvente, og det er inspirerende å være med på.
Legg igjen en kommentar